Starte egen bedrift: Tips, råd og veiledning

Espen Stokke

Velkommen hit – til neste steg i planen din. Kanskje har du tenkt og grublet en stund, og nå skal gjennomføringen starte?

Grunnene til å starte egen bedrift er mange og varierte. Kanskje liker du rett og slett tanken på risikoen som er involvert? Kanskje frister det å bestemme alt og være din egen sjef? Kanskje har du sett et behov som ingen andre har sett? Eventuelt: Du har en bedre løsning enn dem som finnes på markedet i dag?

Innhold blir injisert her. Denne skal ikke vises.

Uansett hva målet og motivasjonen din med å etablere din egen bedrift er (biinntekt eller livsgrunnlag; lokal helt eller verdensherredømme; lite enkeltpersonforetak eller stort aksjeselskap): Det er en del ting du bør ha kontroll på, tenke over og vite om før du går i gang.

Vi gyver løs på det praktiske først.

Hvordan starte egen bedrift?

Det kommer litt an på hvilken type bedrift du skal starte. Den overveldende majoriteten av de som etablerer sitt eget firma i Norge starter enten et enkeltpersonforetak (tidligere kalt enkeltmannsforetak), eller et aksjeselskap (AS).

Kravene som stilles til deg er ganske like uansett om du velger enkeltpersonforetak eller aksjeselskap. For å starte egen bedrift må du:

  • Ha et bedriftsnavn (som inneholder etternavnet ditt hvis du etablerer et enkeltpersonforetak, og AS eller aksjeselskap hvis du velger AS).
  • Vite hvilken vare og/eller tjeneste du skal selge.
  • Være minst 18 år og ha norsk personnummer (eller være over 15 år med tillatelse fra foreldre/verge hvis du velger enkeltpersonforetak).
  • Ha en fysisk adresse i Norge (ikke bare en postboks).
  • Stille med minst 30 000 kr i aksjekapital/egenkapital hvis du skal stifte et AS.
  • Søke om å stifte selskapet via Altinn.

Uansett hvilken type selskap du velger: Ved godkjent registrering får du organisasjonsnummer, og kan starte opp driften.

Et annet, mer generelt krav for å starte egen bedrift, er at du planlegger å drive med det som defineres som næringsvirksomhet. Når det er sagt: Det finnes selvfølgelig ikke noen lov mot å opprettet et foretak uten å starte driften av det.

Hva er næringsvirksomhet?

Næringsvirksomhet er virksomhet:

  • Av et visst omfang.
  • Som er egnet til å gå med overskudd (om enn ikke med det samme, så på sikt).
  • Noe du driver med fast/over tid (altså ikke et engangstilfelle).
  • Noe som innebærer risiko: for at ingen vil kjøpe produktene, kostnader blir høyere enn forventet, eller andre uforutsette hendelser.

Næringsvirksomhet eller hobbyvirksomhet?

Dersom du selger varer eller tjenester med mål om å tjene penger blir du regnet som selvstendig næringsdrivende, og driver følgelig med næringsvirksomhet.

Hva er en selvstendig næringsdrivende?

Selvstendig næringsdrivende er noen som driver en bedrift på egen regning og risiko; leverer skattemelding for næringsdrivende, og fakturerer kunder og lever av overskuddet. Du er følgelig din egen sjef, og ikke ansatt av andre i et arbeidsforhold.

Her må det skytes inn at du per definisjon også er selvstendig næringsdrivende selv om du ikke lever av overskuddet – hvis du for eksempel har registrert et enkeltpersonforetak og driver dette ved siden av en 'vanlig jobb'.

Det kan være at det er hobbyvirksomhet du driver med dersom:

  • Kjøp-og-salg-aktiviteten din er liten.
  • Kostnadene er omtrent like store som inntektene, og:
  • Du ikke har som mål å gå med overskudd.

Grunnen til at det er viktig å avklare dette (hobbyvirksomhet eller næringsvirksomhet), er at fortjeneste på hobbyvirksomhet ikke er skattepliktig inntekt, mens fortjeneste på næringsvirksomhet er det, og du må følgelig rapportere inn dine regnskapstall til Skatteetaten ved å levere næringsoppgaven din. Driver du med næringsvirksomhet kan du også få fradrag for utgiftene dine.

Er du usikker på om du faller inn under hobby eller næring? Da bør du kontakte Skatteetaten. Du kan lese mer om hva slags rapportering du skal velge på Skatteetatens sine sider.

Hva koster det å starte eget firma?

Pris er et viktig spørsmål for mange i oppstarten av eget firma, og mange lurer på om det er mulig å starte firma uten egenkapital:

Hvor mye koster det å starte egen bedrift?

Det koster ingenting å registrere et enkeltpersonforetak (det registreres i Enhetsregisteret). Å stifte et aksjeselskap koster 5570 kr. Dette er stiftelsesgebyret i Foretaksregisteret i Brønnøysundregisterene. Du må også ha minst 30 000 kr i egenkapital for å etablere et AS.

Om registrene: Enhetsregisteret er et offisielt register som samler inn og tilgjengeliggjør opplysninger om alle norske enkeltpersonforetak, selskap, foreninger, kommuner, sameier, m.fl. Ved registrering tildeles et unikt organisasjonsnummer som brukes som identifikator, for at virksomheter skal slippe å melde inn de samme opplysningene flere steder. Registeret er en del av Brønnøysundregistrene, og registreringen er gratis.

Foretaksregisteret registrerer alle norske og utenlandske foretak i Norge; skal sikre rettsvern og økonomisk oversikt, og er en viktig kilde for alle som trenger korrekte opplysninger om aktørene i norsk næringsliv.

For å registrere deg i Foretaksregisteret bruker du Samordnet registermelding. Et av de viktigste formålene med Foretaksregisteret er å sikre klare ansvarsforhold. Det skal ikke være tvil om hvem som har forskjellige former for ansvar i et foretak.

Enkeltpersonforetak eller aksjeselskap: Fordeler og ulemper

Det er mye som spiller inn på dette valget, men her er det vi mener er gode råd:

  • Dersom foretaket ditt er en ekstrainntekt på toppen av en vanlig lønn, eller dersom du ikke helt vet om dette foretaket er noe du vil satse skikkelig på, da er det bare å registrere et enkeltpersonforetak – det er et godt valg.
  • Men dersom du er avhengig av pengene du får inn gjennom foretaket ditt, hvis det er denne inntekten du skal leve av, da mener vi at du bør vurdere å stifte et aksjeselskap. AS er muligens litt tyngre å komme i gang med, men når du først har kommet i gang, er det ikke noe særlig mer komplisert enn enkeltpersonforetak (og vi i Fiken hjelper deg gjerne på veien).

Her kan du ta en titt på en oppsummering som viser noen av hovedforskjellene mellom enkeltpersonforetak og aksjeselskap, og det mange opplever som de største fordelene og ulempene ved disse organisasjonsformene.

Fordeler enkeltpersonforetak

  • Enkelt og billig å opprette (gratis for de flest).
  • Eieren bestemmer alltid alt.
  • Ikke styre eller generalforsamling (fordi eieren alltid bestemmer alt).
  • Mindre papirarbeid – både ved oppstart og fortløpende.
  • Ingen stiftelsesdokumenter eller krav om aksjekapital.
  • Slipper å lage og levere inn årsregnskap til Brønnøysundregistrene: Det økonomiske resultatet av driften er ikke offentlig tilgjengelig som med et aksjeselskap.

Ulemper enkeltpersonforetak

  • Enkeltpersonforetak ditt er en del din privatøkonomi. Eieren har derfor ubegrenset ansvar for gjelden til bedriften, uansett om den legges ned eller går konkurs.
  • Én person eier alltid hele bedriften, og kan derfor ikke få inn eksterne investorer.
  • Aksjeselskap oppfattes ofte som mer seriøst, fordi større og mer etablerte bedrifter gjerne er AS.
  • Eier av enkeltpersonforetak har ikke samme trygderettigheter som eier av et aksjeselskap, som er ansatt i eget selskap (førstnevnte får f.eks. ikke sykepenger de første 16 dager av sykefravær).
  • Det er ikke mulig for eier av enkeltpersonforetak å være ansatt i foretaket, men det er mulig å ha andre ansatte.
  • I et AS kan du redusere skatten ved at du ikke tar ut hele overskuddet, men lar penger bli stående i selskapet. Da betaler du bare 22 prosent skatt på pengene som du lar stå igjen, mens i et enkeltpersonforetak må du betale en høyere sats på hele overskuddet uavhengig av om det tas ut eller ikke.

Fordeler aksjeselskap

  • Du har begrenset personlig ansvar: Driften av et enkeltpersonsforetak er knyttet til deg og din personlige økonomi, slik er det ikke i et AS. Aksjeloven sier at selskapet selv er ansvarlig for sine forpliktelser, altså ikke du som privatperson. Satt på spissen: Går det dårlig med selskapet, kan du tape alt du har investert (inkludert aksjekapitalen som krevdes for å starte), men dette griper ikke inn i din privatøkonomi (med mindre du har garantert personlig for aksjeselskapets gjeld).
  • Du har rettigheter som alle andre ansatte (så lenge du tar ut lønn): Rett på sykepenger/dagpenger under sykdom/ved arbeidsledighet eller oppdragstørke, samt uføretrygd, fødselspenger og pensjonssparing. Skal du kompensere for dette i et enkeltpersonsforetak, må du kjøpe tilleggsforsikring/sette av penger på egen hånd. NB: I begynnelsen jobber mange uten å være formelt ansatt i selskapet sitt, og har da ikke disse rettighetene ennå. Du må altså ha tatt ut lønn for å få disse rettighetene (ulønnet arbeid gir ikke grunnlag for disse rettighetene).
  • I et AS kan du redusere skatten ved at du ikke tar ut hele overskuddet, men lar penger bli stående i selskapet. Da betaler du bare 22 prosent skatt på pengene som du lar stå igjen, mens i et enkeltpersonforetak må du betale en høyere sats på hele overskuddet uavhengig av om det tas ut eller ikke. Så om du tjener mer enn du behøver til forbruk, er det derfor bedre med AS.
  • Investeringsvennlig: Både med hensyn til personlig ansvar og det praktiske rundt det å få inn investorer, er AS i de fleste tilfeller bedre egnet enn et enkeltpersonsforetak.

Ulemper aksjeselskap

  • Krav om aksjekapital på minst 30 000 kr.
  • En del formaliteter, blant annet regnskapsplikt og krav om Generalforsamling og et styre. Regnskapsplikt betyr at du må utarbeide et årsregnskap, som minst består av resultat, balanse og noter (du må gjøre dette selv om du ikke har hatt noen aktivitet i selskapet).
  • Trekke og sette av skatt på en egen konto og betale arbeidsgiveravgift dersom du har ansatte/tar ut lønn.

Starte egen bedrift: Ideer

Med en vri på et jungelord kan man påstå noe sånt som at: Folk vet ikke hva de vil ha før de får det. For eksempel: For tre år siden fantes det rundt regnet null elektriske sparkesykler til utleie i Oslo og resten av Norge. I dag finnes det 21 000 bare i Oslo (før lovendringer reduserte antallet kraftig).

Gikk dagens brukere rundt og lengtet etter dette transportmiddelet, eller innså de at de 'trengte det' først da det dukket opp? Det sparkesyklene gjør, er å løse en oppgave (bevegelse fra A til B) på en enkel og økonomisk måte.

Problemløsning

Dette er ett av grunnfjellene du kan hugge dine ideer til egen bedrift ut av: Problemløsning. Nabobil løser mangel på bil. iSEKK løser overflod av avfall. Oda løsner på tidsklemma. Morgenlevering leverer litt luksus i hverdagen. Med Fiken fikser du regnskapet selv.

Det virker kanskje litt breialt å inkludere seg selv på denne lista, men det er en grunn til det: De aller fleste hater regnskap; hater å tenke på det, hater å knote med det, hater å måtte gjøre det. Oversatt: Hvis du har en idé som løser et problem

  • Mange har og er tvunget til å løse, og
  • gjør det på en enkel og billig måte

Ja, da har du sannsynligvis det fagfolk kaller en god idé. Hvis du klarer å komme på en slik idé innenfor et felt du har interesse for og peiling på – da er du på god vei.

Nytt marked?

Du kan også kaste deg inn i et marked du ikke nødvendigvis har peiling på, men ser klare muligheter i. Noe som foreløpig ikke er veldig stort i Norge, men som vokser hurtig på verdensmarkedet, er dropshipping.

Dropshipping har lenge vært stort i land som USA og Kina, og flere og flere benytter seg nå av denne forretningsmodellen også i Norge. Aldri hørt om dropshipping?

Hva er dropshipping?

Dropshipping er at du selger andre leverandørers produkter i din nettbutikk. Ditt ansvar er markedsføring og salg. Din fortjeneste: En gitt prosent av salget. Når noen handler i din nettbutikk går det en bestilling direkte til den/de leverandørene du har valgt å samarbeide med. Leverandøren tar da over ansvaret for leveransen av produktet til din kunde.

Det du har peiling på

Og når dette er sagt om nye ideer og nye bransjer: Det de aller fleste gjøre, er å starte sitt eget foretak med utgangspunkt i sin egen utdannelse og ekspertise. Lagt ifra alle har en målsetting om å levere et nytt, banebrytende produkt, men heller et mål om å levere det viktigste av alt: Et godt stykke arbeid. Det være seg et produkt eller en tjeneste.

For innen de aller fleste bransjer er det fremdeles plass til deg som ønsker å starte for deg selv og har pågangsmotet og viljen til å gjøre det, samme om du er musiker, snekker, fotograf, designer, elektriker, arkitekt, frisør, maler, konsulent eller utvikler.

Kommer noen til å kjøpe det du selger?

Dette er naturligvis det store bære-eller-briste-spørsmålet når det kommer til å starte egen bedrift og drive for seg selv. Mange gjør derimot dette spørsmålet litt for vanskelig for seg selv, litt for tidlig.

I den første fasen trenger du ikke nødvendigvis å benytte deg av store ord som forretningsplan og visjoner, men få ned på et papir:

  1. Hva selger du, og hva gjør det konkurransedyktig?
  2. Hvem er målgruppen og hvem er konkurrentene?

Få deretter noen med et godt, kritisk øye til å ta en titt på dette. Kanskje kjenner du noen som driver i bransjen? Eventuelt finnes det mange gode forum på nettet hvor du kan lufte ideer og få tilbakemeldinger (hvis du ikke er redd for at noen skal stjele ideen din), f.eks. Gründerklubben og gruppen Selvstendige næringsdrivende – begge på Facebook.

Snakk gjerne med flere som er på din side, men som også er villig til å stille de vanskelige spørsmålene når det kommer til mulighetene for å lykkes med prosjektet ditt.

Med utgangspunkt i dette kan du gå mer i detalj på hva det er du vil oppnå på sikt, og hvordan du skal gå frem for å nå disse målene. Når du er klar for å gå mer detaljert til verks, kan det være på tide å skrive en forretningsplan.

En oppfordring: Test ideen din så raskt som mulig

Det er naturlig å være opptatt av inntekter i oppstartsfasen, men for at inntektene skal komme, må du først og fremst være opptatt av produktet. Du må ha et godt produkt, og produktet ditt utvikler seg og blir bedre i møte med dine kunders hverdag og behov.

Det er altså viktig å få det du selger fort ut på markedet for å få reelle tilbakemeldinger – ikke bli sittende i labben med perfeksjoneringen for lenge.

Så hvordan får du testet? Et bra innledende steg er å spørre venner og bekjente om de vil prøve løsningen/produktet ditt og komme med tilbakemeldinger.

Økonomisk støtte

Et av de viktigste, innledede spørsmålene når man skal starte for seg selv er: «Har jeg råd til å bli selvstendig næringsdrivende?» Det er vanlig at det tar alt fra ett til tre år å opprette et firma som går med overskudd, og som du følgelig kan leve av. Still deg derfor spørsmålene:

  • Skal og kan jeg leve av dette?
  • Hvor mye kan og vil jeg jobbe ved siden av bedriften min frem til jeg kan leve av den?
  • Hvor kan jeg søke om bevilgninger og støtte i oppstarten og på veien videre?

Svaret på det siste spørsmålet er at dette er bra steder å begynne når du skal orientere deg om støtteordninger du kan benytte deg av:

Sjekk også med din fag-/bransjeorganisasjon: Undersøk hva de tilbyr av stipender og støtteordninger. Grafill, en bransjeorganisasjon for alle som arbeider innenfor design og illustrasjon, har f.eks. et eget stipend.

Regnskap i egen bedrift

Et betimelig spørsmål: Hva består et regnskap av, egentlig? For de aller fleste enkeltpersonforetak og små bedrifter er svaret på dette: Et regnskap består av kjøp og salg.

I løpet av et regnskapsår er det gjerne de samme fakturaene som sendes ut, og de samme utgiftene som kommer inn. Dermed handler et regnskapsår i all hovedsak om å legge inn kjøp og salg – fra 1. januar til 31. desember.

Men så lurer du kanskje på: «Hva med mva, skatt og næringsoppgave – disse pliktene som for meg (og alle andre med små foretak) føles litt skumle.»

Jo, det er riktig at dette også er oppgaver som er en del av det å gjøre regnskapet selv, men det er kjøpene og salgene som er selve jobben i regnskapet gjennom året.

Hvis du har ført dine kjøp og salg riktig (og aller helst fortløpende), er mva, skatt og næringsoppgaven enkle regnestykker og innleveringer.

Her ser vi derfor nærmere på det som utgjør regnskapet for de aller fleste: kjøp og salg, næringsoppgaven, skatt og mva.

Kjøp/utgifter i egen bedrift

Alle utgifter som er relevante for foretaket ditt legger du inn i regnskapet ditt. Hvorfor er dette viktig? Fordi inntektene dine minus utgiftene dine = resultatet ditt. Og du skatter bare av resultatet/overskuddet ditt.

Utgiftene dine reduserer altså overskuddet ditt, som igjen reduserer hvor mye du må betale i skatt (her kan du lese vårt innlegg 10 fradrag for enkeltpersonforetak: En enkel veileder).

Fiken har en egen app som du kan bruke til å registrere dine kjøp med. Du tar bare bilde av kvitteringen, og sender dem inn i regnskapet (finnes for både iOS og Android).

Skjermbilde som viser bruk av Fikens bilagsapp
Raskt og enkelt: Med Fikens app legger du inn utgiftene dine og får fradragene dine.

Salg/fakturering i egen bedrift

Alle dine salg i løpet av året er naturligvis relevant for foretaket ditt, og utsending av faktura er noe av det enkleste du kan gjøre. De aller fleste foretak benytter seg av fakturaløsninger der det som må være med på fakturaen kommer med, som:

  • Kundenavn og organisasjonsnummer.
  • Pris og beskrivelse av levert produkt/tjeneste.
  • Tidspunkt for levering og forfallsdato.

I de aller fleste tilfeller er utsending av faktura enkelt og problemfritt, men det vi vil råde deg til å være spesielt nøye med når det kommer til dine salg, er:

  • Å følge opp utestående fakturaer.
  • Å registrerer innbetalingene med det samme de er mottatt (slik at regnskapet ditt alltid er oppdatert).

Gangen i en eventuell oppfølgingen er som regel denne:

  1. Påminnelse (kan sendes på forfallsdato).
  2. Purring m. gebyr (kan sendes 14 dager etter forfall).
  3. Inkassovarsel/inkassosak kan opprettes/sendes hvis faktura ikke betales innen ny frist.

Som med registrering av kjøp: Fiken har en løsning for dette – oppfølging av fakturaer. Vi samarbeider med en ekstern partner som kan ta seg av oppfølgingen for deg. Den eksterne partneren får gebyrene som legges på den utestående fakturaen din, mens du får hele den opprinnelige summen.

Næringsoppgaven

Vi starter med det grunnleggende:

Hva er en næringsoppgave?

Næringsoppgaven er en samlet oversikt over alle kjøp og salg foretaket ditt har gjennomført i løpet av et år – rett og slett en oppsummering av regnskapet ditt. For deg med enkeltpersonforetak legges denne oversikten ved som et vedlegg til din personlige skattemelding. For aksjeselskap leveres den uavhengig av din personlige skattemelding.

Alle næringsdrivende er i utgangspunktet pliktig å levere en næringsoppgave. Hvorfor? For at Skatteetaten skal få vite hvor mye du tjente (eller tapt) på selskapet ditt i året som gikk, og dermed kan beregne hvor mye du skal betale i skatt.

Enkeltpersonforetak leverer som regel Næringsoppgave 1. Aksjeselskap leverer som regel Næringsoppgave 2. Fristen for å levere er 31. mai året etter det gjeldende regnskapsåret. For 2021 er altså fristen 31. mai 2022 (her gir vi deg en oversikt over regnskapsårets frister).

Forskjellen på Næringsoppgave 1 og Næringsoppgave 2

Næringsoppgave 1 (RF-1175) er tilpasset de som bare er bokføringspliktige, mens Næringsoppgave 2 (RF-1167) er laget for de som også er regnskapspliktig.

Hovedforskjellen på disse to er at de som er regnskapspliktig må levere årsregnskap (se vanlige spørsmål til slutt i artikkelen for en mer detaljert beskrivelse av forskjellen på bokføringsplikt og regnskapsplikt).

Ingenting å grue seg til

Veldig mange gruer seg veldig til å levere næringsoppgaven, men det er som med innlevering av skattemelding for mva (som de fleste gjør annenhver måned): Når du har lagt inn dine kjøp og salg fortløpende, er 99 prosent av jobben gjort.

OBS: Vi anbefaler deg ikke å vente til 31. mai med innleveringen. Det er enklere å hjelpe deg selv, og få hjelp av andre, hvis du er tidlig ute.

Må jeg levere næringsoppgave?

Dersom du har et enkeltpersonforetak, må du levere din personlige skattemelding hvert år (RF 1030) – uansett om du har hatt omsetning i foretaket eller ikke. Men hvis du ikke har hatt noen aktivitet i enkeltpersonforetaket ditt trenger du ikke å levere annet enn den personlige skattemeldingen. Du trenger altså ikke å levere en næringsoppgave.

Har du et enkeltpersonforetak med driftsinntekter under 50 000 kr i løpet av regnskapsåret, kan du rapportere inn dette resultatet direkte i din personlige skattemelding – du trenger altså ikke å levere en komplett næringsoppgave.

Det finnes en del unntak fra dette unntaket (selv om disse hver for seg ikke er så vanlige):

  • Mva-registrerte må likevel levere næringsoppgave (må ha inntekter på over 50 000 kr for å bli mva-registrert, men kan et år likevel komme under grensen, og må da likevel levere næringsoppgave)
  • Foretak med drosjevirksomhet

Er du usikker på hva du må levere, og om du må levere næringsoppgave, anbefaler vi deg å kontakte Skatteetaten for å være på den sikre siden.

Aksjeselskap må levere næringsoppgave selv om de ikke har hatt aktivitet i løpet av året (aksjekapital må fylles inn, og mange har eiendeler og gjeld selv om de ikke hadde drift i det aktuelle året). Næringsoppgave for aksjeselskap er ikke knyttet til din personlige skattemelding (fordi et aksjeselskap er et eget skattesubjekt).

Næringsoppgaven i Fiken

I Fiken løses innleveringen ved at næringsoppgaven automatisk fylles ut for deg basert på kjøpene og salgene du har registrert gjennom året.

Du trenger med andre ord ikke fylle ut selve næringsoppgaven (i Altinn), men du lar systemet fylle den ut, og du sender den til Altinn hvor den legges ved som et vedlegg til skattemeldingen din. Du logger deg deretter inn og signerer.

GIF som viser innlevering av næringsoppgave fra Fiken
Enkel innlevering av næringsoppgave fra Fiken.

Den største forskjellen mellom enkeltpersonforetak og aksjeselskap når det kommer til næringsoppgaven, er at de med AS også må levere årsregnskapet til Brønnøysundregistrene.

Forskjellen på næringsoppgave og årsregnskap

Årsregnskapet er tett forbundet med næringsoppgaven, og mange lurer på hva forskjellen på disse to er. Begge rapportene baserer seg på de samme tallene, forskjellen er:

  • Du leverer næringsoppgaven for at Skatteetaten skal vite hvor mye du skal betale i skatt.
  • Du leverer årsregnskapet til Brønnøysundregisteret fordi det kreves at regnskapstallene for de pliktige selskapene skal være offentlig tilgjengelig.

Vi har en egen artikkel om årsregnskap her.

Hva er et årsregnskap?

Et årsregnskap (også kalt finansregnskap eller eksternregnskap) er en oversikt over et gitt års hendelser i foretaket ditt: Alle dine inntekter og utgifter. Hovedregelen er at selskapsformene AS, ASA og NUF, samt stiftelser, er regnskapspliktige, og må derfor levere inn årsregnskap.

Skatt i ENK og AS

Først: Tre viktige punkter med hensyn til skatt i enkeltpersonforetak:

  1. Enkeltpersonforetak ditt er en del av din privatøkonomi, og det er derfor du som privatperson som er ansvarlig for å betale skatt av overskuddet i foretaket ditt. Overskuddet i enkeltpersonforetak ditt blir altså inntekt du må skatte av – på samme måte som i hvilken som helst annen jobb.
  2. Når du er ansatt, trekkes det skatt av lønnen din før du får den utbetalt på bankkontoen din. Slik er det ikke når du har eget foretak: Du får betaling av faktura rett på konto uten at det er trukket skatt.
  3. Skatt er ikke en del av regnskapet ditt, slik for eksempel mva og næringsoppgaven er det. Skatten er et resultat av regnskapet ditt. Ved hjelp av regnskapet og næringsoppgaven din forteller du Skatteetaten hva resultatet/overskuddet ditt er, og de forteller deg deretter hvor mye skatt du må betale.

Det finnes to måter å betale skatt på i enkeltpersonforetaket: Ved å betale forskuddsskatt, eller ved å betale den såkalte baksmellen. Vi har skrevet en egen artikkel om skatt i enkeltpersonforetak – Slik håndterer du skatt i enkeltpersonforetak – hvor vi går gjennom disse to måtene å betale skatt på, og mye annet du bør vite om denne delen av regnskapet. Som for eksempel:

Hva er forskuddsskatt?

Forskuddsskatt er at Skattetaten fortløpende gjennom året sender deg fakturaer på skatten du skylder. Hvor mye du må betale, er basert på din forventende inntekt. Du må selv søke om å få tilsendt faktura på forskuddsskatt. Skatten heter forskuddsskatt fordi den betales før det endelig skatteoppgjøret er klart. Når skatteoppgjøret er klart får du vite om du har betalt inn for lite eller for mye i skatt.

Skatt i aksjeselskap

For å forklare deg hvordan skatt i aksjeselskap fungerer, starter vi med fem viktige avklaringer:

  1. Selskapets skatt har ingenting med din personlige skatt å gjøre. Et aksjeselskap er et eget skattesubjekt.
  2. Aksjeselskap betaler skatt på overskuddet sitt. Du som privatperson betaler skatt på det tar ut i utbytte, og det du tar ut som lønn (på samme måte som en ansatt i en hvilken som helst bedrift).
  3. Aksjeselskap betaler skatt på etterskudd – året etter at overskuddet er opptjent. Altså i 2022 for regnskapsåret 2021.
  4. Selskapsskatt, bedriftsskatt og firmaskatt betyr det samme, og brukes som synonymer: Det er den skatten bedrifter betaler på sine overskudd (22 prosent i Norge er i 2020).
  5. Ansatt i AS: Dersom du er ansatt i eget AS må du trekke skatt fra lønnen din, og betale arbeidsgiveravgift og sende inn a-melding (slik alle andre arbeidsgivere må).

Vi har skrevet en egen artikkel om skatt i aksjeselskap – Slik håndterer du skatt i aksjeselskap – hvor vi går gjennom det du trenger å vite om emnet, for eksempel: Betaling og rapportering, frister og terminer, skatt på utbytte og aksjegevinst, og kanskje viktigst: Hvordan skatt for nyregistrerte bedrifter fungerer.

Merverdiavgift (mva)

Først og viktigst:

Hva er mva?

Merverdiavgift, eller moms (forkortet mva) er en statlig avgift du: (1) Betaler når du kjøper de aller fleste varer og tjenester i Norge (2) Krever inn for staten når du selger de fleste varer og tjenester i Norge.

Som selvstendig næringsdrivende (som er mva-registrert) får du fradrag for mva du betaler på kjøpene/utgiftene dine, og denne summen trekkes fra mva du krever inn når du selger varen eller tjenesten du tilbyr.

Dette regnestykket – mva på inntekter minus mva på utgifter – avgjør om du må betale inn mva til staten når du leverer mva-oppgaven din (skattemelding for mva), eller om du får igjen penger. Disse to typene mva kalles for øvrig inngående mva (på utgiftene dine) og utgående mva (på salgene dine).

Et konkret mva-eksempel: La oss si at du strikker gensere som du selger. Da betaler du mva på strikkepinnene og garnet du kjøper inn, og du krever inn mva når du selger de ferdige genserne.

Hvis vi for enkelhets skyld sier at dine kjøp og salg i en gitt mva-periode begrenser seg til de vi gir i dette eksempelet, blir mva-regnestykket slik:

Illustrasjon som viser ekempel på eksempel på et mva-regnestykke
Eksempel på et mva-regnestykke.

Når må jeg registrere meg i mva-registeret?

Du er mva-pliktig – og må registrere deg – når du har solgt mva-pliktige varer eller tjenester for 50 000 kroner i løpet av de siste 365 dagene. Du skal da søke om å registrere deg i mva-registeret. Hovedregelen er at all omsetning teller med i grensen på 50 000 kr.

Du søker om registrering via Skatteetatens skjema for registrering i Merverdiavgiftsregisteret. Alt du trenger å gjøre er å svare på 6 enkle spørsmål:

Skjermbildet som viser skatteetatens nye registreringsløsning for Merverdiavgiftsregisteret
Skatteetatens nye registreringsløsning for Merverdiavgiftsregisteret.

Når du er blitt mva-registrert må du levere skattemelding for mva. De fleste leverer annenhver måned, men mange leverer også årlig. Hvis du skal levere mva-meldingen manuelt gjør du det via Skatteetaten, og skjemaet RF-0002: Mva-melding for alminnelig næring.

Mva i Fiken

I Fiken har vi valgt å løse innlevering av mva-melding ved å la brukerne levere direkte fra programmet til Altinn. Dette gjøres i tre enkle steg: Opprettelse – innsending – registrere betaling.

Vi har en egen artikkel om mva, hvor vi går gjennom registrering i mva-registeret, terminer og frister, etterfakturering av mva, fakturering med mva og innsending av skattemelding for mva. Den kan du lese her: Merverdiavgift for små bedrifter og enkeltpersonforetak.

Ansatt(e) i egen bedrift

I enkeltpersonforetak kan du ikke være ansatt, men du kan ha andre ansatte. Har du et AS må du være ansatt (ikke bare være eier) hvis du skal ta ut lønn og ha rett på de sosiale godene alle andre ansatte har: Rett på sykepenger/dagpenger under sykdom/ved arbeidsledighet eller oppdragstørke, samt uføretrygd, fødselspenger og pensjonssparing.

Med andre ord: Idet du per definisjon blir arbeidgiver, får du en hel del plikter, for eksempel:

  • Skrive arbeidskontrakter og betale ut lønn, betale inn arbeidsgiveravgift, trekke og betale inn skatt og opprette yrkesskadeforsikring for alle ansatte.
  • De fleste foretak med ansatte er pliktig å ha pensjonsordning for sine ansatte (OTP enkelt forklart: For bedrifter og arbeidsgivere).
  • Som arbeidsgiver har du det fulle ansvaret for et forsvarlig arbeidsmiljø med hensyn til arbeidsmiljøloven, og alt hva det innbærer av tilrettelegging av arbeidsplassen.

Hvor mye en arbeidstaker koster deg som arbeidsgiver varierer, men et realistisk overslag er brutto årslønn pluss 20 - 30 prosent.

Lykke til – vi heier på deg!

Det siste, generelle, avsluttende rådet vi vil komme med, er: Gjør et grundig forarbeid, og være klar over at virkeligheten aldri blir helt som planlagt.

Uansett om du skal selge hjemmelagde nøkkelringer, eller en app som skal revolusjonere måten vi kommuniserer på: Du kommer ikke til å angre på at du vurderte slagplanen din fra alle vinkler før du gikk i gang.

PS: Er det noe du lurer på angående å starte egen bedrift – som du ikke fant svar på her? Send oss gjerne en e-post på kontakt@fiken.no, så skal vi hjelpe deg videre.


Relativt vanlige spørsmål

Jeg vurderer å selge sjela mi, men hva er en god pris?

Vi anbefaler deg å revurdere dette salget. Tenk på alt arbeidet du har lagt ned i den: Er det mulig å gå i pluss? Viktig huske på: En sjel hører til i kontogruppen 0000 – Prisløs immateriell eiendel. Kjøper vil følgelig ikke få fradrag, men må avskrive til evig tid. Mange vil ha problemer med å binde seg til et slikt innkjøp og tilhørende tidsperiode.

Hvor mye koster det å starte eget firma?

Prisen for å stifte et AS er i utganspunktet 5570 kr. Dette er stiftelsesgebyret i foretaksregisteret i Brønnøysundregisterene. Du må også ha minst 30 000 kr i aksjekapital for å starte et AS. Disse pengene kan du bruke til å betale stiftelsesgebyret og andre utgifter.

Prisen for å starte et enkeltpersonsforetak er i utgangspunktet null. Du må bare registrere deg i Enhetsregisteret i Brønnøysund – ved å fylle ut Samordnet registermelding i Altinn.

I samme slengen kan du også registrere deg i Foretaksregisteret (det koster 2250 kr). Alle ENK kan gjøre det om de vil, men du må gjøre det dersom du: (1) Kjøper inn ferdige varer for å selge disse videre og/eller (2) Har minst fem ansatte.

Hva er et enkeltmannsforetak?

Et enkeltmannsforetak er det vi i dag kaller enkeltpersonsforetak (forkortet ENK). Noen bruker også betegnelsen enmannsforetak. Samme om du kaller det enkeltmannsforetak, enkeltpersonsforetak eller enmannsforetak: Definisjonen er:

Et enkeltpersonforetak er en organisasjonsform for selvstendig næringsdrivende. Det kjennetegnes ved at firmaet eies, styres og drives av én person, som har hele det økonomiske ansvaret, og dermed tar all risikoen. Som eier av et enkeltpersonsforetak kan du ikke være ansatt i ditt eget foretak, men du kan ha andre ansatte.

Må jeg ha bedriftskonto til enkeltpersonforetak mitt?

Nei, det må du ikke. Det er ikke et krav at du oppretter en egen bankkonto eller bedriftsavtale for enkeltpersonforetak ditt. Du kan samle din privatøkonomi og ditt foretaks økonomi i privat bank, på én konto. Men mange velger likevel å opprette egen konto for bedriften sin – dette for å få et klart skille mellom privatøkonomien og bedriftsøkonomien.

Hva er forskjellen på bokføringsplikt og regnskapsplikt?

Bokføringsplikt betyr at du må føre regnskap. Altså at du må dokumentere og presentere dine inntekter og utgifter for Skatteetaten. Alle som leverer næringsoppgave og/eller mva-melding til myndighetene er bokføringspliktig.

Fritak fra bokføringsplikt: Noen personlig næringsdrivende er fritatt fra å levere næringsoppgave. Vilkår for fritak er blant annet at du har inntekter under 50 000 kr og ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Har du fritak fra å levere næringsoppgave, har du heller ikke bokføringsplikt. Du må likevel dokumentere alle dine inntekter og kostnader, og oppbevare dette i samsvar med bokføringsreglene.

Regnskapsplikt: Å være regnskapspliktig betyr at du må føre regnskap, utarbeide og levere inn et årsregnskap som minst består av resultat, balanse og noter. Hovedregelen er at selskapsformene AS, ASA og NUF, samt stiftelser, er regnskapspliktige, og følgelig må levere inn årsregnskap.

Andre nyttige artikler

Author image

Skrevet av

Espen Stokke

Jobber med ordlegging i Fiken. Favoritt Seinfeld-episode: The Sniffing Accountant.

Sulten på mer?

Legg inn e-posten din nedenfor, så får du beskjed når vi legger ut nye artikler om det å drive egen bedrift.