Superenkelt regnskap for små bedrifter

Hvordan starte egen bedrift: Idéer, støtte og tips

Her forklarer vi hvordan du går frem når du skal starte din egen bedrift. Hvordan komme opp med idéer, få støtte, og andre nyttige tips på veien.

Innhold blir injisert her. Denne skal ikke vises.

Hvordan starte egen bedrift

Det kommer litt an på hvilken type bedrift du skal starte. Den overveldende majoriteten av de som etablerer sitt eget firma i Norge starter enten et enkeltpersonforetak (tidligere kalt enkeltmannsforetak, forkortet ENK), eller et aksjeselskap (AS).

Kravene som stilles til deg er ganske like uansett om du velger enkeltpersonforetak eller aksjeselskap. For å starte egen bedrift må du:

  • Ha et bedriftsnavn (som inneholder etternavnet ditt hvis du etablerer et enkeltpersonforetak, og AS eller aksjeselskap hvis du velger AS).
  • Vite hvilken vare og/eller tjeneste du skal selge.
  • Være minst 18 år og ha norsk personnummer (eller være over 15 år med tillatelse fra foreldre/verge hvis du velger enkeltpersonforetak).
  • Ha en fysisk adresse i Norge (ikke bare en postboks).
  • Stille med minst 30 000 kr i aksjekapital/egenkapital hvis du skal stifte et AS.
  • Søke om å stifte selskapet via Altinn ved å bruke skjemaet Samordnet registermelding eller Fikens gratistjeneste Starte AS.

Hva er Samordnet registermelding?

Samordnet registermelding er et skjema du bruker når skal registrere et nytt selskap, eller oppdaterer opplysninger om et eksisterende. Du bruker også Samordnet registermelding dersom du skal avvikle/slette selskapet ditt.

Uansett hvilken type selskap du velger: Ved godkjent registrering i Enhetsregisteret/Foretaksregisteret får du et organisasjonsnummer, og kan starte opp driften.

Et annet, mer generelt krav for å starte egen bedrift, er at du planlegger å drive med det som defineres som næringsvirksomhet. Når det er sagt: Det finnes selvfølgelig ikke noen lov mot å opprettet et foretak uten å starte driften av det.

Hva er næringsvirksomhet?

Næringsvirksomhet er virksomhet av et visst omfang, som er egnet til å gå med overskudd – om enn ikke med det samme, så på sikt. Det er videre noe du driver med fast/over tid (altså ikke et engangstilfelle), og noe som innebærer risiko: for at ingen vil kjøpe produktene, for at kostnadene blir høyere enn forventet, eller andre uforutsette hendelser.

Hvordan starte enkeltpersonforetak

Å starte et enkeltpersonforetak er gratis for de fleste, og det tar ikke lang tid å sende inn skjemaet. Du søker om å registrere selskapet ved å fylle ut Samordnet registermelding. Foretaket blir da automatisk registrert i Enhetsregisteret, du får et organisasjonsnummer, og kan starte opp driften.

Dette må du ha på plass for å søke om registrering:

  • Du må ha et bedriftsnavn (som inneholder etternavnet ditt).
  • Du må vite hvilken varer og/eller tjenester du skal selge (du må opplyse om dette når du registrerer foretaket).
  • Du må være minst 18 år og har norsk personnummer (eller er over 15 år med tillatelse fra foreldre/verge).
  • Du må ha en fysisk postadresse i Norge (ikke bare en postboks).

Har har vi en egen artikkel hvor vi går gjennom prosessen for å starte enkeltpersonforetak steg for steg.

Hvordan starte aksjeselskap

En kort oppsummering av gangen i å starte aksjeselskap ser slik ut:

  1. Søk om å starte AS (gjennom Altinn eller vår gratistjeneste Starte AS.
  2. Få på plass aksjekapital, sette inn denne på bedriftskonto, og få aksjekapitalbekreftelse (fra banken).
  3. Registrer selskapet i Foretaksregisteret (Brønnøysundregistrene). Dette må gjøres innen tre måneder etter at stiftelsesdokumentene er signert. Aksjekapitalbekreftelse fra banken legges ved.

Når du bruker vår gratistjeneste Starte AS er alle disse stegene inkludert i posessen.

Hvor lang tid tar det å starte egen bedrift

Brreg behandlingstid/saksbehandlingstidene i Brønnøysundregistrene finner du her: Når blir saken min behandlet? Her skriver de: «Vi kan ikke si eksakt når saken din vil være ferdigbehandlet, fordi det avhenger av saksmengden.»

Under denne opplysningen finner du en meny hvor du kan sjekke hvilke saker de nå behandler, f.eks. med hensyn til nyregistreringer av enkeltpersonforetak i Enhetsregisteret.

I store deler av året finner du her ut at de i skrivende stund behandler registreringer som kom inn for tre til fire uker siden, men dette varierer altså. Å fylle ut selve skjemaet Samordnet registermelding tar sjelden mer enn ti minutter.

Starte enkeltpersonforetak

Godkjenningen kan ta alt fra et par dager til et par uker. Når foretaket er blitt godkjent og registrert, får du melding om dette i innboks din i Altinn. Du får da et organisasjonsnummer og kan starte driften.

Starte AS (aksjeselskap)

Du bør regne opptil én måned for hele prosessen med stifting, registrering og etablering av AS. Men dette kan variere med flere uker pga. behandlingstidene i Brønnøysundregistrene og hos de forskjellige bankene.

Selve søknaden om å stifte AS via Altinn tar ikke mer enn et kvarter å fylle ut (dette gjøres før du registrerer selskapet i foretaksregisteret). Men i tillegg til å søke om å stifte og registrere aksjeselskapet i Foretaksregisteret, må du også opprette bedriftskonto for foretaket, sette inn aksjekapitalen, og få aksjekapitalbekreftelse (fra banken). Når du bruker vår gratistjeneste Starte AS, er alle disse stegene inkludert i posessen.

Her kan du lese vår artikkel: Hvordan starte og etablere eget AS.

Hva koster det å starte eget firma

Starte enkeltpersonforetak

Å registrere et enkeltpersonforetak er gratis for de aller fleste. Men dersom du kjøper inn ferdige varer for videresalg, skal ta pant i varelageret ditt og/eller har minst fem ansatte, må du registrere deg i Foretaksregisteret også. Det koster 2250 kr (digitalt). Bruker du papirskjemaet, koster det 2832 kr.

Egenkapital for enkeltpersonforetak: Det er ikke noe offisielt krav til egenkapital for enkeltpersonforetak, og egenkapital er ikke begrep som vanligvis brukes i forbindelse med enkeltpersonforetak.

Siden det er gratis å opprette et enkeltpersonforetak (for de fleste), trenger du ‘bare’ penger til å:

  • Kjøpe inn det som trengs for å produsere eller lage varene du skal selge/tilby tjenesten du skal tilby
  • Betale leie hvis du trenger butikk- og eller kontorlokale/kontorplass
  • Ta betalt/fakturere (f.eks. et regnskapsprogram)
  • Oppfylle dine plikter med hensyn myndighetene: regnskap og innleveringer (skattemelding/næringsoppgave og moms, for eksempel)

I utgangspunktet trenger ikke de to siste punktene å koste deg noe. Det finnes gratistjenester som lar deg fakturerer, og du kan levere skattemelding manuelt til Skatteetaten, og skattemelding for mva via Altinn.

Når dette er sagt, så kan et regnskapsprogram gjøre kjøp og salg (inntekter og utgifter) og innleveringer til myndighetene mye enklere for deg. Dette vil typisk koste deg rundt 200 kr i måneden. Her kan du lese om Opinions spørreundersøkelse Beste regnskapsprogram for små bedrifter.

Starte aksjeselskap

I motsetning til et enkeltpersonforetak, så kan du ikke starte et AS uten penger eller egenkapital. Så dersom du ønsker du å starte et firma uten penger, er enkeltpersonforetak veien å gå.

Prisen for å stifte et aksjeselskap (AS) er i utgangspunktet 5 570 kr. Dette er stiftelsesgebyret i Foretaksregisteret i Brønnøysundregistrene (brreg.no). 5 570 kr er prisen ved digital registrering. Bruker du papirskjema koster registreringen 6 797 kroner.

Du må også ha minst 30 000 kr i aksjekapital for å starte et eget AS. Disse pengene kan du bruke til å betale stiftelsesgebyret, betale ut lønn, kjøpe inn varer og tjenester, og hvilke som helst utgifter du måtte ha på et senere tidspunkt i bedriften.

Enkeltpersonforetak eller aksjeselskap

Det er mye som spiller inn på dette valget, men her er det vi mener er gode råd:

  • Dersom foretaket ditt er en ekstrainntekt på toppen av en vanlig lønn, eller dersom du ikke helt vet om dette foretaket er noe du vil satse skikkelig på, da er det bare å registrere et enkeltpersonforetak – det er et godt valg.
  • Men dersom du er avhengig av pengene du får inn gjennom foretaket ditt, hvis det er denne inntekten du skal leve av, da mener vi at du bør vurdere å stifte et aksjeselskap. AS er muligens litt tyngre å komme i gang med, men når du først har kommet i gang, er det ikke noe særlig mer komplisert enn enkeltpersonforetak (og vi i Fiken hjelper deg gjerne på veien).

Her kan du ta en titt på en oppsummering som viser noen av hovedforskjellene mellom enkeltpersonforetak og aksjeselskap, og det mange opplever som de største fordelene og ulempene ved disse organisasjonsformene.

Fordeler med enkeltpersonforetak

  • Enkelt og billig å opprette (gratis for de fleste).
  • Eieren bestemmer alltid alt.
  • Ikke styre eller generalforsamling (fordi eieren alltid bestemmer alt).
  • Mindre papirarbeid – både ved oppstart og fortløpende.
  • Ingen stiftelsesdokumenter eller krav om aksjekapital.
  • Slipper å lage og levere inn årsregnskap til Brønnøysundregistrene: Det økonomiske resultatet av driften er ikke offentlig tilgjengelig som med et aksjeselskap.

Ulemper med enkeltpersonforetak

  • Enkeltpersonforetak ditt er en del av din privatøkonomi. Eieren har derfor ubegrenset ansvar for gjelden til bedriften, uansett om den legges ned eller går konkurs.
  • Én person eier alltid hele bedriften, og kan derfor ikke få inn eksterne investorer.
  • Aksjeselskap oppfattes ofte som mer seriøst, fordi større og mer etablerte bedrifter gjerne er AS.
  • Eier av enkeltpersonforetak har ikke samme trygderettigheter som eier av et aksjeselskap, som er ansatt i eget selskap (førstnevnte får f.eks. ikke sykepenger de første 16 dager av sykefravær).
  • Det er ikke mulig for eier av enkeltpersonforetak å være ansatt i foretaket, men det er mulig å ha andre ansatte.

Fordeler med AS (aksjeselskap)

Du har begrenset personlig ansvar: Driften av et enkeltpersonforetak er knyttet til deg og din personlige økonomi, slik er det ikke i et AS. Aksjeloven sier at selskapet selv er ansvarlig for sine forpliktelser, altså ikke du som privatperson. Satt på spissen: Går det dårlig med selskapet, så kan du tape alt du har investert (inkludert aksjekapitalen som krevdes for å starte), men dette griper ikke inn i din privatøkonomi (med mindre du har garantert personlig for aksjeselskapets gjeld).

Du har rettigheter som alle andre ansatte (så lenge du tar ut lønn): Rett på sykelønn/dagpenger under sykdom/ved arbeidsledighet eller oppdragstørke, samt uføretrygd, fødselspenger og pensjonssparing. Skal du kompensere for dette i et enkeltpersonforetak, må du kjøpe tilleggsforsikring/sette av penger på egenhånd. NB: I begynnelsen jobber mange uten å være formelt ansatt i aksjeselskapet sitt, og har da ikke disse rettighetene ennå. Du må altså ha tatt ut lønn for å ha krav på disse godene (ulønnet arbeid gir ikke grunnlag for dette).

Lavere skattesats: AS betaler 22 prosent skatt på overskuddet sitt (i 2023), og som privatperson betaler du skatt på det tar ut i utbytte, og det du tar ut som lønn (på samme måte som en ansatt i et hvilket som helst foretak). Skatteetaten opplyser om at for de fleste enkeltpersonforetak vil skatteprosenten ligge et sted mellom 33,1 og 50,6 prosent..

I et AS kan du redusere skatten ved at du ikke tar ut hele overskuddet: Det gjør du ved å la penger bli stående i selskapet. Da betaler du bare 22 prosent skatt på pengene som du lar stå igjen, mens i et enkeltpersonforetak må du betale en høyere sats på hele overskuddet uavhengig av om det tas ut eller ikke. Så om du tjener mer enn en behøver til forbruk, er det derfor bedre med AS.

Investeringsvennlig: Både med hensyn til personlig ansvar og det praktiske rundt det å få inn investorer, er AS i de fleste tilfeller bedre egnet enn et enkeltpersonsforetak.

Ulemper med aksjeselskap

Dersom du lurer på potensielle ulemper ved aksjeselskap som organisasjonsform, finnes det noe punkter som kan nevnes:

Mange vil nok også se på det som en ulempe at skattemeldingen (næringsoppgaven) må leveres hvert år – men det gjør du enkelt i Fiken.

Økonomisk støtte

Et av de viktigste, innledende spørsmålene når man skal starte for seg selv er: «Har jeg råd til å bli selvstendig næringsdrivende?» Det er vanlig at det tar alt fra ett til tre år å opprette et firma som går med nok overskudd til adu kan leve av det. Still deg derfor spørsmålene:

  • Skal og kan jeg leve av dette?
  • Hvor mye kan og vil jeg jobbe ved siden av bedriften min frem til jeg kan leve av den?
  • Hvor kan jeg søke om bevilgninger og støtte i oppstarten og på veien videre?

Svaret på det siste spørsmålet er at dette er bra steder å begynne når du skal orientere deg om støtteordninger du kan benytte deg av:

Sjekk også med din fag-/bransjeorganisasjon: Undersøk hva de tilbyr av stipender og støtteordninger. Grafill, en bransjeorganisasjon for alle som arbeider innenfor design og illustrasjon, har f.eks. et eget stipend.

Innovasjon Norge

Innovasjon Norge er et organ som skal bidra til verdiskapning (altså arbeidsplasser) i Norge gjennom å støtte selskaper i en tidlig fase. På deres nettsider står det dette om hvilke tilskudd du kan søke om: «For gründere er det tilskudd til markedsavklaring, kommersialisering eller Oppstartlån som er de mest aktuelle finansieringstjenestene.» Slik beskriver de disse ordningene:

Markedsavklaring: Markedsavklaringstilskudd er finansiering av innovative prosjekter med betydelig potensial for verdiskaping og vekst i det internasjonale markedet eller i distriktene. Tilskuddet skal brukes til å teste om det eksisterer et betalingsvillig marked for løsningen din. Tilskuddet skal brukes til å delfinansiere aktiviteter som videreutvikler din forretningsmodell fra en grov skisse frem til en lønnsom modell.

Tilskudd til kommersialisering: Finansieringen kan du bruke til å etablere en lønnsom forretningsmodell og lansere løsningen i markedet. Innovasjon Norge gir kommersialiseringstilskudd til innovative prosjekter med betydelig vekstpotensial i det internasjonale markedet, eller prosjekter som bidrar til et omstillingsdyktig næringsliv i distriktene.

Oppstartlån: Oppstartlån skal finansiere etablering og forberedelser til vekst. Et lån i en tidlig fase passer ikke for alle oppstartsbedrifter. Har du med investorkapital og kan sannsynliggjøre innfrielse av lånet etter fire år, vil et oppstartlån kunne tilføre mer kapital enn finansiering ved tilskudd. Dermed får bedriften lenger tid til å utvikle og få bekreftet forretningsmodellen, eller kan intensivere innsatsen. Det stilles ikke krav til hvilke aktiviteter selskapet skal gjennomføre, men det må legges frem troverdige planer for utviklingen av selskapet. Typiske aktiviteter er knyttet til kommersialisering av ny teknologi, oppstart og drift.

Lån

Skal du ta opp lån for å starte opp bedriften din, må først finne ut hvor mye penger du trenger – hvor stort kapitalbehov du har. Det finner du ut ved å sette opp et budsjett, og mange skriver også en forretningsplan. Skal du søke om lån hos en bank eller en annen finansinstitusjon, kreves det som regel at du stiller forberedt med denne typen oversikter.

Noen låner også penger av familie, venner og/eller bekjente for å få gründerdrømmen på beina, og selv om det kan gå raskere enn å få lån i en bank, så er det langt i fra like ryddig. En mulighet er å tilby den samme gruppen (venner og bekjente) å investere i selskapet, altså at de får eierandeler i bedriften, heller enn å låne deg penger.

Hvor lett eller vanskelig det å få lån i bank, er i stor grad avhegig av hvilken sikkerhet du kan stille med. Noen stiller med leilighet, hus og/eller bil i sikkerhet, mens andre kan ha tilgang på produksjonsutstyr som skal brukes i firmaet, og kan stille med dette som sikkerhet.

Her skiller en bank seg fra potensielle investorer: Mens en bank må ha sikkerhet for å låne deg penger, er det langt mer sannsynlig at du kan få penger/investeringer fra en investor basert på en knakende god idé.

Idéer til egen bedrift

Med en vri på et jungelord kan man påstå noe sånt som at: Folk vet ikke hva de vil ha før de får det. For eksempel: I 2021 fantes det 'plutselig' 23 000 elektriske sparkesykler i Oslo (før lovendringer reduserte antallet kraftig). Noen få år tidligere fantes det pratisk talt ingen.

Gikk brukerne rundt og lengtet etter dette transportmiddelet, eller innså de at de 'trengte det' først da det dukket opp? Det sparkesykler gjør, er å løse en oppgave (bevegelse fra A til B) på en enkel og økonomisk måte. På et generelt plan er det en god idé for en bedrift:

Problemløsning

Dette er ett av grunnfjellene du kan hugge dine ideer til egen bedrift ut av: Problemløsning. Nabobil løser mangel på bil. iSEKK løser overflod av avfall. Oda løsner på tidsklemma. Morgenlevering leverer litt luksus i hverdagen. Med Fiken fikser du regnskapet selv.

Det virker kanskje litt breialt å inkludere seg selv på denne lista, men det er en grunn til det: De aller fleste hater regnskap; hater å tenke på det, hater å knote med det, hater å måtte gjøre det.

Hvis du har en idé som løser et problem mange har og er tvunget til å løse, og gjør det på en enkel og billig måte, ja, da har du sannsynligvis det fagfolk kaller en god idé. Hvis du klarer å komme på en slik idé innenfor et felt du har interesse for og peiling på – da er du virkelig på god vei.

Nye markeder

Du kan også kaste deg inn i et marked du ikke nødvendigvis har peiling på, men ser klare muligheter i. Noe som foreløpig ikke er veldig stort i Norge, men som vokser hurtig på verdensmarkedet, er dropshipping.

Dropshipping har lenge vært stort i land som USA og Kina, og flere og flere benytter seg nå av denne forretningsmodellen også i Norge.

Hva er dropshipping?

Dropshipping er at du selger andre leverandørers produkter i din nettbutikk. Ditt ansvar er markedsføring og salg. Din fortjeneste: En gitt prosent av salget. Når noen handler i din nettbutikk går det en bestilling direkte til den/de leverandørene du har valgt å samarbeide med. Leverandøren tar da over ansvaret for leveransen av produktet til din kunde.

Det du har peiling på

Og når dette er sagt om nye ideer og nye bransjer: Det de aller fleste gjøre, er å starte sitt eget foretak med utgangspunkt i sin egen utdannelse og ekspertise. Lagt ifra alle har en målsetting om å levere et nytt, banebrytende produkt, men heller et mål om å levere det viktigste av alt: Et godt stykke arbeid. Det være seg et produkt eller en tjeneste.

For innen de aller fleste bransjer er det fremdeles plass til deg som ønsker å starte for deg selv og har pågangsmotet og viljen til å gjøre det, samme om du er musiker, snekker, fotograf, designer, elektriker, arkitekt, frisør, maler, konsulent eller utvikler.

Kurs og hjelp

Det finnes naturlig nok veldig mange kommersielle aktører som tilbyr kurs og assistanse for de som ønsker hjelp og støtte til å starte egen bedrift. Her er det bare å Google til krampa tar deg, men det finnes også gratis hjelp å få, både av etablererveiledningstjenester i kommunen din, Innovasjon Norge og kurs hos Skatteetaten.

Skatteetatens kurs for nye næringsdrivende er kurs tilpasset deg som nettopp har startet en virksomhet. Kursene arrangeres over hele landet og er gratis. Du kan velge mellom kurs for enkeltpersonforetak (ENK) eller aksjeselskap (AS). Temaene som behandles på kursene er:

  • Skatteetaten.no og Altinn.no
  • Regnskap og bokføring
  • Forskuddsskatt
  • Skattemelding (selvangivelse)
  • Næringsoppgave og næringsspesifikasjon
  • Fradrag
  • Merverdiavgift og mva-melding

Aksjeselskap-kurset inneholder også tema spesielt rettet mot denne organisasjonsformen.

Tips og råd

Kommer noen til å kjøpe det du har tenkt å selge?

Dette er naturligvis det store bære-eller-briste-spørsmålet når det kommer til å starte egen bedrift og drive for seg selv. Mange gjør derimot dette spørsmålet litt for vanskelig for seg selv, litt for tidlig.

I den første fasen trenger du ikke nødvendigvis å benytte deg av store ord som forretningsplan og visjoner, men få ned på et papir:

  1. Hva selger du, og hva gjør det konkurransedyktig?
  2. Hvem er målgruppen og hvem er konkurrentene?

Få deretter noen med et godt, kritisk øye til å ta en titt på dette. Kanskje kjenner du noen som driver i bransjen? Eventuelt finnes det mange gode forum på nettet hvor du kan lufte ideer og få tilbakemeldinger (hvis du ikke er redd for at noen skal stjele ideen din), f.eks. Gründerklubben og gruppen Selvstendige næringsdrivende – begge på Facebook.

Snakk gjerne med flere som er på din side, men som også er villig til å stille de vanskelige spørsmålene når det kommer til mulighetene for å lykkes med prosjektet ditt.

Med utgangspunkt i dette kan du gå mer i detalj på hva det er du vil oppnå på sikt, og hvordan du skal gå frem for å nå disse målene. Når du er klar for å gå mer detaljert til verks, kan det være på tide å skrive en forretningsplan.

Test ideen din så raskt som mulig

Det er naturlig er å være opptatt av inntekter i oppstartsfasen, men for at inntektene skal komme, må du først og fremst være opptatt av produktet. Du må ha et godt produkt, og produktet ditt utvikler seg og blir bedre i møte med dine kunders hverdag og behov.

Det er altså viktig å få det du selger fort ut på markedet for å få reelle tilbakemeldinger – ikke bli sittende i labben med perfeksjoneringen for lenge.

Så hvordan får du testet? Et bra innledende steg er å spørre venner og bekjente om de vil prøve løsningen/produktet ditt og komme med tilbakemeldinger.

Gjøre regnskap i egen bedrift

Et betimelig spørsmål: Hva består et regnskap av, egentlig? Jo, for de aller fleste enkeltpersonforetak, aksjeselskap og andre små bedrifter er svaret på dette: Et regnskap består av kjøp og salg.

I løpet av et regnskapsår er det gjerne de samme fakturaene som sendes ut, og de samme utgiftene som kommer inn. Dermed handler et regnskapsår i all hovedsak om å legge inn kjøp og salg – fra 1. januar til 31. desember.

Men så lurer du kanskje på: «Hva med mva, skatt og skattemelding – disse pliktene som for meg (og alle andre med små foretak) føles litt skumle.»

Jo, det er riktig at dette også er oppgaver som er en del av det å gjøre regnskapet selv, men det er kjøpene og salgene som er selve jobben i regnskapet gjennom året.

Hvis du har ført dine kjøp og salg riktig (og aller helst fortløpende), er mva, skatt og skattemelding (næringsoppgaven) enkle regnestykker og innleveringer.

Kjøp/utgifter i egen bedrift

Alle utgifter som er relevante for foretaket ditt legger du inn i regnskapet ditt. Hvorfor er dette viktig? Fordi inntektene dine minus utgiftene dine = resultatet ditt. Og du skatter bare av resultatet/overskuddet ditt.

Utgiftene dine reduserer altså overskuddet ditt, som igjen reduserer hvor mye du må betale i skatt (her kan du lese vårt innlegg 10 vanlige fradrag for enkeltpersonforetak).

Fiken har en egen app som du kan bruke til å registrere dine kjøp med. Du tar bare bilde av kvitteringen, og sender dem inn i regnskapet (finnes for både iOS og Android).

Illustrasjon som viser hvordan Fikens mobil-app tolker kvitteringer
Raskt og enkelt: Med Fikens app legger du inn utgiftene dine og får fradragene dine.

Salg/fakturering i egen bedrift

Alle dine salg i løpet av året er naturligvis relevant for foretaket ditt, og utsending av faktura er noe av det enkleste du kan gjøre. De aller fleste foretak benytter seg av fakturaløsninger der det som må være med på fakturaen kommer med, som:

  • Kundenavn og organisasjonsnummer.
  • Pris og beskrivelse av levert produkt/tjeneste.
  • Tidspunkt for levering og forfallsdato.

I de aller fleste tilfeller er utsending av faktura enkelt og problemfritt, men det vi vil råde deg til å være spesielt nøye med når det kommer til dine salg, er:

  • Å følge opp utestående fakturaer.
  • Å registrerer innbetalingene med det samme de er mottatt (slik at regnskapet ditt alltid er oppdatert).

Gangen i en eventuell oppfølgingen er som regel denne:

  1. Påminnelse (kan sendes på forfallsdato).
  2. Purring m. gebyr (kan sendes 14 dager etter forfall).
  3. Inkassovarsel/inkassosak kan opprettes/sendes hvis faktura ikke betales innen ny frist.

Som med registrering av kjøp: Fiken har en løsning for dette – oppfølging av fakturaer. Vi samarbeider med en ekstern partner som kan ta seg av oppfølgingen for deg. Den eksterne partneren får gebyrene som legges på den utestående fakturaen din, mens du får hele den opprinnelige summen.

Hvordan fungerer mva / moms

Vi starter med det grunnleggende: Mva og moms er forkortelser for merverdiavgift. Merverdiavgift er en statlig avgift på kjøp og salg av varer og tjenester. Standardsatsen er 25 prosent. Her har vi en oversikt de andre mva-satsene.

Mva-registrerte foretak legger mva på salgene/fakturaene sine, og får fradrag for mva de betaler når de gjør innkjøp til bedriften sin.

På denne måten er mva verken en inntekt eller en utgift for et foretak: Mva som kreves inn på salg gis jevnlig videre til staten (ved innlevering av mva-melding) – med fradrag for mva du har betalt på kjøp/utgifter du har hatt i bedriften.

Det aller viktigste når det kommer til mva, er at du registrerer deg i momsregisteret når du har passert den årlige grensen 50 000 kr og selger mva-pliktige varer og/eller tjenester. Vi har en egen artikkel hvor vi tar for oss det du trenger å vite om terminer, satser og regler for mva.

Skattemeldingen / næringsoppgave

Skattemelding for næringsdrivende er en samlet oversikt over aktiviteten i et foretak. Kort oppsummert: Skattemeldingen viser kjøp og salg som er gjennomført i løpet av regnskapsåret, samt oversikt over gjeld og eiendeler. Denne informasjonen sendes inn til Skatteetaten, og danner grunnlaget for hvor mye skatt du skal betale.

For deg med enkeltpersonforetak leveres skattemeldingen for foretaket ditt sammen med din personlige skattemelding (selvangivelse). Dette fordi enkeltpersonforetaket ditt per definisjon er en del av din privatøkonomi.

For deg med aksjeselskap leveres skattemelding uavhengig av din personlige skattemelding. Dette fordi et aksjeselskap teknisk sett er det som kalles en juridisk person: En instans som ikke er en fysisk person, f.eks. et selskap. Det dette betyr for deg, er at det er et offisielt skille mellom din privatøkonomi og selskapets økonomi (slik er det ikke i et enkeltpersonforetak).

Vi har en egen artikkel om skattemelding/næringsoppgave for enkeltpersonforetak, og om skattemelding/næringsoppgave for aksjeselskap (AS) for deg som vil vite mer.

Ansatte i egen bedrift

I enkeltpersonforetak kan du ikke være ansatt, men du kan ha andre ansatte. Har du et AS må du være ansatt (ikke bare være eier) hvis du skal ta ut lønn og ha rett på de sosiale godene alle andre ansatte har: Rett på sykepenger/dagpenger under sykdom/ved arbeidsledighet eller oppdragstørke, samt uføretrygd, fødselspenger og pensjonssparing.

Med andre ord: Idet du per definisjon blir arbeidsgiver, får du en hel del plikter, for eksempel:

  • Skrive arbeidskontrakter og betale ut lønn, betale inn arbeidsgiveravgift, trekke og betale inn skatt og opprette yrkesskadeforsikring for alle ansatte.
  • De fleste foretak med ansatte er pliktig å ha pensjonsordning for sine ansatte.
  • Som arbeidsgiver har du det fulle ansvaret for et forsvarlig arbeidsmiljø med hensyn til arbeidsmiljøloven, og alt hva det innbærer av tilrettelegging av arbeidsplassen.

Hvor mye en arbeidstaker koster deg som arbeidsgiver varierer, men et realistisk overslag er brutto årslønn pluss 20 til 30 prosent.

Lykke til – vi heier på deg!

Det siste, generelle, avsluttende rådet vi vil komme med, er: Gjør et grundig forarbeid, og være klar over at virkeligheten aldri blir helt som planlagt.

Uansett om du skal selge hjemmelagde nøkkelringer, eller en app som skal revolusjonere måten vi kommuniserer på: Du kommer ikke til å angre på at du vurderte slagplanen din fra alle vinkler før du gikk i gang.

PS: Er det noe du lurer på angående å starte egen bedrift – som du ikke fant svar på her? Send oss gjerne en e-post på kontakt@fiken.no, så skal vi hjelpe deg videre.

Relativt vanlige spørsmål

Jeg vurderer å selge sjela mi, men hva er en god pris?

Vi anbefaler deg å revurdere dette salget. Tenk på alt arbeidet du har lagt ned i den: Er det mulig å gå i pluss? Viktig huske på: En sjel hører til i kontogruppen 0000 – Prisløs immateriell eiendel. Kjøper vil følgelig ikke få fradrag, men må avskrive til evig tid. Mange vil ha problemer med å binde seg til et slikt innkjøp og tilhørende tidsperiode.

Hvor mye koster det å starte eget firma?

Prisen for å stifte et AS er i utganspunktet 5570 kr. Dette er stiftelsesgebyret i foretaksregisteret i Brønnøysundregisterene. Du må også ha minst 30 000 kr i aksjekapital for å starte et AS. Disse pengene kan du bruke til å betale stiftelsesgebyret og andre utgifter.

Prisen for å starte et enkeltpersonsforetak er i utgangspunktet null. Du må bare registrere deg i Enhetsregisteret i Brønnøysund – ved å fylle ut Samordnet registermelding i Altinn.

I samme slengen kan du også registrere deg i Foretaksregisteret (det koster 2250 kr). Alle ENK kan gjøre det om de vil, men du må gjøre det dersom du: (1) Kjøper inn ferdige varer for å selge disse videre og/eller (2) Har minst fem ansatte.

Hva er et enkeltmannsforetak?

Et enkeltmannsforetak er det vi i dag kaller enkeltpersonsforetak (forkortet ENK). Noen bruker også betegnelsen enmannsforetak. Samme om du kaller det enkeltmannsforetak, enkeltpersonsforetak eller enmannsforetak: Definisjonen er:

Et enkeltpersonforetak er en organisasjonsform for selvstendig næringsdrivende. Det kjennetegnes ved at firmaet eies, styres og drives av én person, som har hele det økonomiske ansvaret, og dermed tar all risikoen. Som eier av et enkeltpersonsforetak kan du ikke være ansatt i ditt eget foretak, men du kan ha andre ansatte.

Må jeg ha bedriftskonto til enkeltpersonforetak mitt?

Nei, det må du ikke. Det er ikke et krav at du oppretter en egen bankkonto eller bedriftsavtale for enkeltpersonforetak ditt. Du kan samle din privatøkonomi og ditt foretaks økonomi i privat bank, på én konto. Men mange velger likevel å opprette egen konto for bedriften sin – dette for å få et klart skille mellom privatøkonomien og bedriftsøkonomien.

Hva er forskjellen på bokføringsplikt og regnskapsplikt?

Bokføringsplikt betyr at du må føre regnskap. Altså at du må dokumentere og presentere dine inntekter og utgifter for Skatteetaten. Alle som leverer næringsoppgave og/eller mva-melding til myndighetene er bokføringspliktig.

Fritak fra bokføringsplikt: Noen personlig næringsdrivende er fritatt fra å levere næringsoppgave. Vilkår for fritak er blant annet at du har inntekter under 50 000 kr og ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Har du fritak fra å levere næringsoppgave, har du heller ikke bokføringsplikt. Du må likevel dokumentere alle dine inntekter og kostnader, og oppbevare dette i samsvar med bokføringsreglene.

Regnskapsplikt: Å være regnskapspliktig betyr at du må føre regnskap, utarbeide og levere inn et årsregnskap som minst består av resultat, balanse og noter. Hovedregelen er at selskapsformene AS, ASA og NUF, samt stiftelser, er regnskapspliktige, og følgelig må levere inn årsregnskap.

Andre nyttige artikler

Skrevet av

Bendik Gill Bakken
Author image

Medgründer og daglig leder i Fiken. Liker enkle ting som entrepenørskap og regnskap.

Med hjelp fra

Espen
Author image

Superenkelt regnskap for små bedrifter

Med Fiken er det superenkelt for små bedrifter å gjøre regnskapet selv! Innleveringer til Skatteetaten og Altinn er gjort på et blunk, og vi passer på at regnskapet blir riktig.

Prøv Fiken gratis

Allerede registrert? Logg inn

Superenkelt regnskap for små bedrifter