Hvordan starte AS (aksjeselskap) i 2021: 3 enkle steg

Espen Stokke

En ting er å arbeide i et aksjeselskap. Å starte AS selv, det er noe helt annet, og føles gjerne som et stort steg. Men det er slett ikke en vanskelig prosess! Her går vi gjennom hvordan du gjør det, og hva du må ha kontroll på før du går i gang med etablering av aksjeselskap.

Innhold blir injisert her. Denne skal ikke vises.
Fotografi av person som gjør seg klar til å surfe
Sjef i eget AS – med råderett over egen tid?

Hva koster det å starte AS?

Du kan ikke starte et AS uten penger. Prisen for å stifte et AS er i utgangspunktet 5570 kr. Dette er stiftelsesgebyret i foretaksregisteret i Brønnøysundregistrene (brreg.no). Du må også ha 30 000 i aksjekapital for å starte et eget AS. Disse pengene kan du bruke til å betale stiftelsesgebyret, og hvilke som helst utgifter du måtte ha på et senere tidspunkt i bedriften.

I denne forbindelse lurer mange på: Kan jeg ta ut aksjekapitalen av selskapet? Nei, det kan du ikke. Selskapet kan bruke opp pengene, men eierne kan ikke ta de ut.

Hvor lang tid tar det å starte AS?

Selve skjemaet om å stifte AS via Altinn tar ikke mer enn et kvarter å fylle ut (dette gjøres før du registrerer selskapet i foretaksregisteret).

Hvor lang tid det tar å få søknaden behandlet/godkjent varierer derimot. Du kan se oppdaterte saksbehandlingstider hos Brønnøysundregistrene.

Men dette er ikke hele prosessen. I tillegg til å søke om å stifte og registrere aksjeselskapet i foretaksregisteret, må du også opprette bedriftskonto for foretaket, sette inn aksjekapitalen, og få aksjekapitalbekreftelse (fra banken).

Vi skal se på stegene i detalj lengre ned i artikkelen, men lister kort opp her:

  1. Søk om opprettelse av AS (for eksempel gjennom Altinn).
  2. Få på plass aksjekapital, sette inn denne på bedriftskonto, og få aksjekapitalbekreftelse (fra banken).
  3. Registrer selskapet i Foretaksregisteret (Brønnøysundregistrene). Dette må gjøres innen tre måneder etter at stiftelsesdokumentene er signert. Aksjekapitalbekreftelse legges ved.

Hvor lang tid tar det å starte AS?

Du bør regne med ca. en måned for hele prosessen med stifting, registrering og etablering av AS. Men dette kan variere med flere uker pga. behandlingstidene i Brønnøysundregistrene og hos de forskjellige bankene.

Krav og lover

Prosessen med å etablere aksjeselskap er blitt mye enklere og mer strømlinjeformet de siste årene. Men noen krav er urokkelige.

Formål og navn

På et helt grunnleggende plan må du naturligvis vite hva AS-et ditt skal drive med – formålet med selskapet: Hvilke produkter eller tjenester du skal selge. Og like selvfølgelig: Du må ha et navn.

Dette er kravene til navnet på et AS:

  • Må inneholde minst tre bokstaver, og AS teller ikke (OK AS er altså ikke OK).
  • Kan ikke være lovstridig/krenkende (banneord er typisk vanskelig å få godkjent).
  • Skal ikke være egnet til å villede (På hengende håret er f.eks. ikke anbefalt hvis du er i forsikringsbransjen).
  • Et aksjeselskap må ha ordet «aksjeselskap» eller AS i navnet.

Når du har valgt navn – sjekk om det er ledig på navnesok.no. Er navnet allerede registrert i Foretaksregisteret, kan du eventuelt prøve å få tillatelse fra de som allerede eier rettighetene/bruken til navnet.

Eierskapsfordelingen

Starte AS alene eller sammen med noen? Du blir automatisk styreleder dersom du etablerer et AS alene, og dersom du styrer du skuta for egen maskin, kan du også gjøre deg selv til daglig leder. I aksjeselskap med kun en eier/aksjonær, er det vanlig at samme person er både aksjonær, styreleder og daglig leder i selskapet.

Med andre ord, hvis du skal starte aksjeselskap  alene, så:

  • Kan du utnevne deg selv til daglig leder.
  • Er du styreleder, hele styret, (hoved)aksjonær og generalforsamlingen.

Hva er generalforsamlingen?

Generalforsamlingen er aksjeeierne i et AS, og utgjør den øverste myndighet. Det er generalforsamlingen som velger styre.

Et AS må ikke ha en daglig leder, men dersom du starter AS-et sammen med noen må dere bestemme:

  • Hvor mye hver av dere skal eie av selskapet (aksjefordelingen).
  • Hvem som skal være styreleder, og om det eventuelt skal utnevnes andre styremedlemmer og varamedlemmer.

Alder og adresse

Du må være myndig (over atten år) for å stifte et AS, og du må ha ha en fysisk adresse, som blir foretakets forretningsadresse (bare en postboks holder ikke).

Når du har kontroll på disse punktene (formål, navn og eierskapsfordeling), og oppfyller alder- og adresse-kravet, da er søknad om stifting neste steg på agendaen. Prosessen videre kan oppsummeres slik, i fire steg:

  1. Søk om å stifte AS (for eksempel gjennom Altinn – du finner mer detaljert steg-for-steg litt lengre ned).
  2. Få på plass aksjekapital, sette inn denne på bedriftskonto, og få aksjekapitalbekreftelse (fra banken).
  3. Registrer selskapet i Foretaksregisteret (Brønnøysundregistrene). Dette må gjøres innen tre måneder etter at stiftelsesdokumentene er signert. Aksjekapitalbekreftelse legges ved.
  4. Selskapet kan starte opp driften når registreringen er godkjent. Som oftest tar det et par dager.

Angående dette siste punktet: Selskapet kan inngå avtaler (for eksempel selge varer) før registreringen er godkjent, men hvis én ikke faktisk foretar registreringen blir de som driver selskapet personlig ansvarlig.

Hvordan starte AS steg-for-steg

Å starte eget AS kan deles inn i tre steg:

1: Stift aksjeselskapet via Altinn.

2: Velg bank, åpne firmaskonto og sett inn aksjekapital.

3: Registrer selskapet i foretaksregisteret.

Plakat som viser hvordan starte AS(aksjeselskap) steg-for-steg.
Hvordan starte et AS kan oppsummeres i tre steg.

Steg 1: Søke om stiftelse

Det finnes mange selskaper som tilbyr seg å gjøre arbeidet som kreves for å stifte AS for deg, men vi anbefaler deg å bruke Altinn sin løsning, da den er enkel og rask å bruke. I tillegg får du også viktig innsikt i hva som kreves av informasjon.

Hos Altinn.no gjennomføres denne prosessen via skjemaet Stiftelse av aksjeselskap. Registrering gjøres i 7 raske, bedriftsøkonomiske steg, og tar omtrent et kvarter.

(1) Om selskapet

Skjermbilde fra Altinn som viser første steg av skjemaet stiftelse av aksjeselskap
Steg 1 i skjemaet stiftelse av aksjeselskap: Om selskapet.

Første steg er ganske rett frem, og du trenger ikke oppgi mye informasjon – bare navn og formål. Daddel AS skal forutsigbart nok drive med fruktdistribusjon.

(2) Stiftere og aksjetegning

Skjermbilde fra Altinn som viser andre steg av skjemaet stiftelse av aksjeselskap
Steg 2 i skjemaet stiftelse av aksjeselskap: Stiftere og aksjetegning.

Her kommer altså aksjekapitalen på 30 000 inn i bildet. Noen synes det er litt "skummelt" når det blir snakk om å kjøpe aksjer og fordele eierskap. Men det du (og dine eventuelle partnere) gjør, er bare:

  • å fordele verdien av pengene som skal investeres i selskapets oppstart, og
  • spesifisere hvordan fordelingen av fremtidig utbytte skal bli.

I skjemaet legger du inn folkeregistrerte opplysninger om personen(e) eller selskapene som skal stifte AS-et, og:

  • Hvor mange aksjer den/de enkelte skal eie.
  • Hvor mye som er betalt pr. aksje.

I eksempelet over har Børge Hansen kjøpt 1500 aksjer á 10 kroner. Deretter kan han f.eks. legge til en eventuell forretningspartner, som også kjøper 1500 aksjer á 10 kroner – 30 000 til sammen (minstekravet til aksjekapitalen). Alle stifterne må kjøpe aksjer i selskapet.

Stiftere kan være både personer og selskaper. For eksempel kan et AS stifte et nytt AS, men enkeltpersonforetak kan ikke stifte AS.

Stifterne bestemmer selv verdien på hver aksje, og selv om du starter AS-et sammen med noen andre, må ikke eierfordelingen være lik, selv om det ofte gjøres slik.

(3) Aksjekapital

Skjermbilde fra Altinn som viser tredje steg av skjemaet stiftelse av aksjeselskap
Steg 3 i skjemaet stiftelse av aksjeselskap: Aksjekapital.

Her fører du opp den samlende aksjekapitalen, samt aksjens pålydende (i de aller fleste tilfeller angir dette hvor mye hver aksje er verdt). Denne informasjonen henter Altinn fra forrige punkt, og du får beskjed hvis det ikke er samsvar mellom antall aksjer og innbetalt pr. aksje, og den samlede aksjekapitalen.

(4) Utgifter ved stiftelsen og særskilte rettigheter

Skjermbilde fra Altinn som viser fjerde steg av skjemaet stiftelse av aksjeselskap
Steg 4 i skjemaet stiftelse av aksjeselskap: Utgifter ved stiftelsen.

Her skal du helt enkelt krysse av for om utgifter ved oppstart av AS-et skal dekkes av aksjekapitalen. For de aller fleste vil stiftelsesutgiftene være godt under 30.000 kr, så da velger du Ja her. For de fleste vil utgifter ved etablering av selve AS-et kun være kr 5 570 kr til foretaksregisteret.

På de to siste spørsmålene (Særskilte rettigheter i forbindelse med stiftelsen) skal de fleste krysse Nei. Men unntaksvis kan det være at selskapet f.eks. har inngått en avtale om å kjøpe maskiner, redskaper, e.l. som skal brukes i driften. Hvis du har det, og disse maskinene ikke skal byttes mot aksjer i selskapet, skal du krysse av for Ja her.

Et eksempel på det Ja i det andre spørsmålet, er hvis du (f.eks.) har inngått leieavtale for lokaler, eller en ansettelsesavtale.

(5) Styre og revisjon

Skjermbilde fra Altinn som viser femte steg av skjemaet stiftelse av aksjeselskap
Steg 5 i skjemaet stiftelse av aksjeselskap: Styre og revisjon.

AS-et må ha et styre (som består av minst én person). Sitter det kun én person i styret, blir denne personen automatisk styreleder (Børge Hansen er styreleder for Daddel AS). Dette legger du inn i søknaden her. Her legger du også inn eventuelle andre styre- og varamedlemmer, samt nestleder.

Når det gjelder revisjon, skal du krysse av for om selskapet skal ha revisor og om årsregnskapet skal revideres eller ikke (revisjon betyr at noen eksterne ser over og kontrollerer årsregnskapet ditt). De aller fleste små selskaper kan velge bort revisor – bortsett fra de som er i (relativt) spesielle bransjer, som regnskapsfirma, advokater og eiendomsmeglere.

Retningslinjene til Altinn om du må ha revisor eller ikke sier at du kan velge det bort dette dersom:

  • Driftsinntektene er mindre enn 6 millioner kroner, og
  • Balansesummen er under 23 millioner kroner, og
  • Gjennomsnittlig antall ansatte er under 10 årsverk.

(6) Vedtekter

Skjermbilde fra Altinn som viser sjette steg av skjemaet stiftelse av aksjeselskap
Steg 6 i skjemaet stiftelse av aksjeselskap: Vedtekter.

Vedtekter er annet ord for bestemmelser, og er et obligatorisk sett opplysninger som skal inngå i et selskap og stiftelsen av det. Det som være med, er det du har fylt ut i løpet av søknaden:

  • Selskapets foretaksnavn
  • Selskapets formål
  • Aksjekapitalens størrelse
  • Aksjenes pålydende

Hvis selskapet ikke har som formål å gi aksjonærene økonomisk utbytte, skal vedtektene inneholde bestemmelser om hvordan selskapet skal fordele overskudd og formue når selskapet blir oppløst.

Eksempler på andre vedtekter for AS er (altså bestemmelser som spesifiserer):

  • Skille mellom forskjellige aksjeklasser (for å skille mellom ulik stemmerett, utbytterett, m.m.)
  • Et styremedlem må være aksjonær i selskapet, eller ha andre egenskaper.
  • En aksjonær må være ansatt i selskapet, utøve en bestemt profesjon, eller ha andre egenskaper.
  • Produksjonen skal foregå et bestemt sted.
  • Hvilke saker som skal behandles på den ordinære generalforsamlingen.
  • Hvorvidt selskapet skal ha daglig leder.
  • Skal f.eks. forkjøpsrettigheter som avviker fra aksjelovens regler avtales, må dette gjøres i vedtektene.

Hvis du ikke har flere punkter du ønsker å legge til, går du videre til:

(7) Signering

Skjermbilde fra Altinn som viser sjuende steg av skjemaet stiftelse av aksjeselskap
Steg 7 i skjemaet stiftelse av aksjeselskap: Signering.

Når du er ferdig med dette, da er du helt ferdig med utfylling. Hvis AS-et har mer enn én eier/stifter/aksjonær, må alle nå godkjenne oppgaven hos seg (kommer i innboksen i Altinn), før den blir sendt til Brønnøysund for behandling.

Når selskapet er blitt registrert, får du beskjed om dette i innboksen din i Altinn. Vanligvis i løpet av to til tre uker.

Steg 2: Åpne firmakonto med aksjekapital

Minstekravet er 30 000 kr: Pengene er ikke et lån fra dere til AS-et – det er AS-et sine penger, men de kan brukes til vanlige utgifter, som f.eks. oppstartskostnader, varekjøp eller lønn.

Det er også mulig å stille med aksjekapital i form av eiendeler med en verdi av 30 000 kr (dette kalles tingsinnskudd – at eiendeler står for hele eller deler aksjekapitalen). Hvis du velger denne løsningen, må du ta kontakt med en autorisert revisor som kan bekrefte verdien på disse eiendelene, før de kan godkjennes som gyldig kapital (les mer om tinginnskudd i Vanlig spørsmål, nederst i artikkelen).

Når du har pengene tilgjengelig:

  1. Åpne en aksjekapitalkonto/firmakonto i banken og sett inn pengene. Dette blir en vanlig driftskonto for selskapet etter at det er registrert i Brønnøysund, men det må altså være en firmakonto – ikke en privat konto.
  2. Be om å få en skriftlig bekreftelse fra banken på innbetalingen (aksjekapitalbekreftelse).
  3. Legg denne ved når du registrerer aksjeselskapet i Foretaksregisteret.

Steg 3: Registrere AS i foretaksregisteret

I meldingen du får fra Altinn om at selskapet ditt er godkjent og stiftet, finner du en link til «Gå til registrering i Foretaksregisteret». Skjemaet du bruker til dette heter Samordnet registermelding. Fristen for å gjøre dette er tre måneder fra stiftelsesdokumentet er underskrevet.

Her fyller du i prinsippet inn akkurat det samme som du gjorde da du søkte om å stifte AS-et ditt.

Skjermbilde som viser skjemaet Samordnet registermelding – brukes til registrering i foretaksregisteret.
Eksempel på skjemaet Samordnet registermelding – brukes til registrering i foretaksregisteret.

Foretaksregisteret registrerer alle norske og utenlandske foretak i Norge; skal sikre rettsvern og økonomisk oversikt, og er en viktig kilde for alle som trenger korrekte opplysninger om aktørene i norsk næringsliv.

Fordeler og ulemper med aksjeselskap

Det finnes gode grunner for å velge å starte et aksjeselskap, men det er også noen ulemper. Her er de viktigste fordelene og ulempene du bør vite om.

Plakat som oppsummerer fordelene og ulempene med aksjeselskap(AS).
Fordelene og ulempene med aksjeselskap oppsummert.

Fordeler med aksjeselskap

De fleste får svar på/godkjent søknaden om registrering i foretaksregisteret i løpet av et par dager. AS-et fullstendig operativt, og du kan begynne på forretningseventyret!

Du vil da du forhåpentligvis oppleve de samme positive sidene ved denne selskapsformen som andre viser til:

  • Du har begrenset personlig ansvar: Driften av et enkeltpersonsforetak er knyttet til deg og din personlige økonomi, slik er det ikke i et AS. Aksjeloven sier at selskapet selv er ansvarlig for sine forpliktelser, altså ikke du som privatperson. Satt på spissen: Går det dårlig med selskapet, så kan du tape alt du har investert (inkludert aksjekapitalen som krevdes for å starte), men dette griper ikke inn i din privatøkonomi (med mindre du har garantert personlig for aksjeselskapets gjeld).
  • Du har rettigheter som alle andre ansatte (så lenge du tar ut lønn): Rett på sykepenger/dagpenger under sykdom/ved arbeidsledighet eller oppdragstørke, samt uføretrygd, fødselspenger og pensjonssparing. Skal du kompensere for dette i et enkeltpersonsforetak, må du kjøpe tilleggsforsikring/sette av penger på egenhånd. NB: I begynnelsen jobber mange uten å være formelt ansatt i selskapet sitt, og har da ikke disse rettighetene ennå. Du må altså ha tatt ut lønn for å få disse rettighetene (ulønnet arbeid gir ikke grunnlag for dette).
  • AS betaler 22 prosent skatt på overskuddet sitt (i 2020), og som privatperson betaler du skatt på det tar ut i utbytte, og det du tar ut som lønn (på samme måte som en ansatt i et hvilket som helst foretak). Skatteetaten opplyser om at for de fleste ENK vil skatteprosenten ligge et sted mellom 33,4 og 49,6 prosent.
  • Investeringsvennlig: Både med hensyn til personlig ansvar og det praktiske rundt det å få inn investorer, er AS i de fleste tilfeller bedre egnet enn et enkeltpersonsforetak.

Ulemper med aksjeselskap

Dersom du lurer på potensielle ulemper ved AS som organisasjonsform, finnes det noe punkter som kan nevnes:

  • En del formaliteter, blant annet regnskapsplikt og krav om Generalforsamling og et styre. Regnskapsplikt betyr at du må utarbeide et årsregnskap, som minst består av resultat, balanse og noter (du må gjøre dette selv om du ikke har hatt noen aktivitet i selskapet.
  • Trekke og sette av skatt på en egen konto og betale arbeidsgiveravgift dersom du har ansatte/tar ut lønn. Aksjeselskap betaler skatt på overskuddet sitt. Du som privatperson betaler skatt på det tar ut i utbytte, og det du tar ut som lønn (på samme måte som en ansatt i et hvilket som helst foretak).
  • Krav om aksjekapital (en sikkerhet for aksjeselskapets kreditorer).

Mange vil nok også se på det som en ulempe at næringsoppgaven må leveres hvert år – men det gjør du enkelt i Fiken.

Lykke til med AS-et ditt – vi heier på deg!


Vanlige spørsmål

Jeg føler meg som en hovedaksjonær. Er det en beskyttet tittel, eller kan jeg la den bli stående på Tinder-profilen min?

Du havner nok ikke i trøbbel med hverken Brønnøysund, Altinn eller Skatteetaten ved å smykke deg med den tittelen, men vi anbefaler ærlighet – både i regnskap og kjærlighet.

Hvor lang tid tar det å opprette et AS?

Etter vår erfaring må du regne med ca. en måned for hele prosessen med stifting, registrering og etablering av et aksjeselskap. Grunnen til at det vanskelig å gi et endelig svar på hvor lang tid det tar, er skiftende behandlingstider hos Brønnøysundregistrene, og hos de forskjellige bankene (du må opprette bedriftskonto, sette inn aksjekapital og få aksjekapitalbekreftelse/aksjekapitalbevis).

Hvor mye koster det å opprette et aksjeselskap?

Prisen for å stifte et AS er i utganspunktet 5570 kr. Dette er stiftelsesgebyret i foretaksregisteret i Brønnøysundsregisterene. Du må også ha 30 000 i aksjekapital for å starte et AS. Disse pengene kan du bruke til å betale stiftelsesgebyret og andre utgifter.

Bør jeg starte et enkeltpersonforetak eller stifte aksjeselskap?

  • Dersom foretaket ditt er en ekstrainntekt på toppen av en vanlig lønn, eller dersom du ikke helt vet om dette foretaket er noe du vil satse skikkelig på, så fungerer enkeltpersonforetak veldig bra.
  • Men dersom du er avhengig av pengene du får inn gjennom foretaket ditt, hvis det er denne inntekten du skal leve av, da mener vi at du bør vurdere å stifte et AS.
  • Dersom du urer på fordeler og ulemper ved enkeltpersonforetak, så har vi et eget innlegg om det her.

    Hva er åpningsbalanse i et aksjeselskap?

    Nyetablerte aksjeselskap må legge inn det som heter en inngående balanse i regnskapet – også kalt åpningsbalanse for aksjeselskap. Den inngående balansen er startsummen i selskapet ved etablering. Dersom du starter med 30 000 i aksjekapital, er dette åpningsbalanse i et aksjeselskap ditt.

    Vi anbefaler å legge inn åpningsbalanse så raskt som mulig, men det må ikke gjøres før du skal levere næringsoppgaven og årsregnskapet.

    Vi har en egen hjelpeartikkel om inngående balanse for AS, og når du skal legge den inn, klikker du deg gjennom en enkel veiviser.

    Hva er et holdingselskap?

    Et holdingselskap er et aksjeselskap som andre aksjeselskaper – med den forskjell at de er uten vanlig drift. Hovedforskjellen mellom holdingselskap og andre aksjeselskap, er altså at et holdingselskap ikke selger varer eller tjenester selv, men eier andre selskap som vanligvis gjør det.

    Hvis holdingselskapet eier over halvparten av et annet aksjeselskap, er det andre selskapet i de fleste tilfeller et datterselskap, og holdingselskapet et morselskap. De to selskapene er til sammen et konsern. For små selskap betyr ikke det så mye i praksis, men husk at selskapene er separate fra hverandre, med egne regnskap og vanligvis også egne bankkontoer.

    Vi har en egen hjelpeartikkel om holdingselskap her.

    Hva er tinginnskudd?

    Tinginnskudd er måte å stille med aksjekapital på. Minstekravet til aksjekapital i et AS er 30 000 kr. Det er mulig å stille med aksjekapital i form av eiendeler med en verdi av 30 000 kr, og det er dette som kalles tingsinnskudd.

    Hvis du velger denne løsningen, må du ta kontakt med en autorisert revisor som kan bekrefte verdien av disse eiendelene, før de kan godkjennes som gyldig kapital.

    Kravene til eiendelen som skal brukes til tinginnskudd, er:

  • De/den er relevante for driften av foretaket (f.eks en bil, eller en kappsag hvis du er snekker).
  • At du har fått revisorbekreftelse på verdien, og legger ved denne når du søker om å bli registrert i foretaksregisteret.
  • At du kan bekrefte eierskap av eiendelen(e). Dette kan du få fra autorisert revisor, regnskapsfører eller takstmann, eller fra politiet. Med signatur fra tre uavhengige vitner kan du også bekrefte eierskap.
  • Angående verdien på eiendeler som skal brukes til aksjekapital, så sier loven at: «Eiendeler som ikke kan balanseføres etter regnskapsloven, kan ikke brukes som aksjeinnskudd.»

    Det vil si at utstyr med lav verdi ikke kan brukes, altså typisk sånt som kostnadsføres, men ikke avskrives. Som igjen betyr at utstyr med en verdi på over 15 000 kr og levetid på over tre år er det som kan brukes til tinginnskudd.

    Når du har pengene tilgjengelig:

    1. Åpne en aksjekapitalkonto/firmakonto i banken og sett inn pengene. Dette blir en vanlig driftskonto for selskapet etter at det er registrert i Brønnøysund, men det må altså være en firmakonto – ikke en privat konto.
    2. Be om å få en skriftlig bekreftelse fra banken på innbetalingen (aksjekapitalbekreftelse).
    3. Legg ved denne når du registrerer selskapet i Foretaksregisteret.
    Hva er et aksjebevis?

    Aksjeloven § 4-10 sier: "Når en aksjeeier er innført i aksjeeierboken, skal selskapet gi aksjeeieren melding om dette." Et aksjebevis er altså en bekreftelse fra styret til en aksjonær på at vedkommende er ført opp i selskapets aksjeeierbok.

    Hva er en aksjeeierbok?

    En aksjeeierbok er en oversikt over eierne i selskapet. Alle AS er pliktig til å ha en aksjeeierbok. I tillegg til oversikten over hvem som er eierne, viser også aksjeeierboken (i Fiken) alle hendelser som har skjedd. En hendelse kan være endring i eiere (f.eks. gjennom kjøp, gave eller arv), stiftelse, eller andre kapitalendringer.

    Author image

    Skrevet av

    Espen Stokke

    I disse artiklene gjør jeg komplisert terminologi forståelig, og regnskapsårets innleveringer håndterbare. Favoritt Seinfeld-episode: The Sniffing Accountant.

    Med hjelp fra

    Author image

    Simen Schikulski

    Sulten på mer?

    Legg inn e-posten din nedenfor, så får du beskjed når vi legger ut nye artikler om det å drive egen bedrift.