Hvordan starte enkeltpersonforetak (egen bedrift) i 2021

Espen Stokke

Hvis du skal starte eget firma og drive det alene, er enkeltpersonforetak det naturlige valget: Det opprettes på et blunk, etableringskostnaden er lav og du har mye frihet. Men med denne friheten kommer også en del ansvar og risiko. Vi tar det steg for steg.

Innhold blir injisert her. Denne skal ikke vises.

Men først: Hva kjennetegner et enkeltpersonforetak – også kalt enkeltmannsforetak og enmannsforetak?

Hva er et enkeltpersonforetak?

Et enkeltpersonforetak (forkortet ENK) er en organisasjonsform for selvstendig næringsdrivende. Det kjennetegnes ved at firmaet eies, styres og drives av én person, som har hele det økonomiske ansvaret, og dermed tar all risikoen. Som eier av et ENK kan du ikke være ansatt i ditt eget foretak, men du kan ha andre ansatte.

Hva kreves for å opprette et enkeltpersonforetak?

Kravene som stilles til deg for at du skal kunne opprettet en enkeltpersonforetak er at du:

  • Har klart et bedriftsnavn (som inneholder etternavnet ditt).
  • Vet hvilken varer og/eller tjenester du skal selge.
  • Er minst 18 år og har norsk personnummer (eller er over 15 år med tillatelse fra foreldre/verge).
  • Ha en fysisk postadresse i Norge (ikke bare en postboks).
  • Søker om å registrere selskapet. Det gjør du ved å fylle ut Samordnet registermelding. Foretaket blir da automatisk registrert i Enhetsregisteret, du får et organisasjonsnummer, og kan starte opp driften.

I samme slengen kan du også registrere deg i Foretaksregisteret (det koster 2250 kr). Alle ENK kan gjøre det om de vil, men du gjøre det dersom du: (1) Kjøper inn ferdige varer for å selge disse videre (2) Har minst fem ansatte og/eller (3) Skal ta pant i varelageret ditt.

Viktig å huske på: Foretaksnavnet ditt blir ikke beskyttet av at du er registrert i Enhetsregisteret. Skal du ha enerett på navnet, må du registrere firmaet ditt i Foretaksregisteret (du kan også søke om å registere det som varemerke hos Patentstyret).

Om registrene

Enhetsregisteret samler inn og tilgjengeliggjør informasjon fra ulike offentlige registre – opplysninger om næringslivet og offentlige etater i Norge.

Foretaksregisteret registrerer alle norske og utenlandske foretak i Norge; skal sikre rettsvern og økonomisk oversikt, og er en viktig kilde for alle som trenger korrekte opplysninger om aktørene i norsk næringsliv.

For å registrere deg i Foretaksregisteret bruker du Samordnet registermelding. Et av de viktigste formålene med Foretaksregisteret er å sikre klare ansvarsforhold. Det skal ikke være tvil om hvem som har forskjellige former for ansvar i et foretak.

Fotografi som viser en steget stilt opp mot en kant
Har du funnet din nisje, og er din egen oppstartslos?

Enkeltpersonforetak og pris: Hva koster det?

Å registrere et enkeltpersonforetak er gratis for de aller fleste. Men dersom du kjøper inn ferdige varer for videresalg, skal ta pant i varelageret ditt og/eller har minst fem ansatte, må du registrere deg i Foretaksregisteret også. Det koster 2250 kr.

Hvor lang tid tar det å opprette enkeltpersonforetak?

Å fylle ut skjemaet Samordnet registermelding tar sjelden mer enn ti minutter. Du fyller det ut og sender inn, og får det så levert til innboksen din i Altinn for signering. Søknaden blir deretter sendt inn til Brønnøysundregistrene og behandlet.

Det varierer hvor lang tid godkjenningen tar: Det kan ta alt fra et par dager til to-tre uker. Du kan se oversikt over saksbehandlingstider i Brønnøysundregistrene her. Når foretaket er blitt godkjent og registrert får du melding om dette i innboks din i Altinn. Du får da et organisasjonsnummer og kan starte driften.

Hvordan starte enkeltpersonforetak: Steg for steg

Hvis du har tenkt å opprette et ENK, har du sannsynligvis (relativt) klare tanker om hva du skal drive med. I tillegg til å vite hvilken varer og/eller tjenester du skal selge, må du også ha et navn på foretaket ditt. Når det gjelder å velge navn, er dette viktig:

  • Etternavnet til eier/innehaver må være en del av firmanavnet. Hvis du heter Bjørn Solstad, og har tenkt å sikte deg inn på nisjen Fiskekaker, er f.eks. Solstad Fiskekaker og B. Solstad Fisk innenfor (reglene), mens BS Fisk eller Universets Fremste Kaker av Fisk, ikke er det.
  • Du kan i tillegg velge et markedsføringsnavn som bedriften kan drives under (dette navnet kan du for eksempel bruke på skilt, som logo eller domenenavn). Sjekk på Navnesøk.no om navnet er ledig (samtidig kan det være lurt å sjekke om domenenavnet er tilgjengelig). Her kan du lese om foretaksnavnelovens krav til foretaksnavn.

Når du vet hva du skal selge, og har bedriftsnavnet klart, er det bare å registrere foretaket via Samordnet registermelding. Det er en del punkter som skal fylles inn, men det går ganske radig. For enkelhets skyld har vi slått sammen noen av punktene.

Steg 1: Hva vil du gjøre?

Skjermbilde som viser første steg i Samordet registermelding
Første steg i Samordet registermelding hos Brønnøysundregistrene.

Et rett så hyggelig spørsmål. Du velger Registrere en ny enhet, og som du ser: Innledningsvis må du også svare på om du skal registrere deg i Merverdiavgiftsregisteret. Det må du (på sikt) hvis du driver i en bransje som vanligvis fakturerer med mva, og du har tjent over 50 000 kr de siste tolv månedene.

Det har du sannsynligvis ikke iom. at du nå oppretter foretaket, men når den tid kommer har vi en artikkel som forteller deg det du trenger å vite om mva. Vi arrangerer også jevnlig gratis webinarer hvor vi forklarer deg mva og svarer på dine spørsmål.

Etter at du har valgt Registrere en ny enhet, velger du Enkeltpersonforetak som organisasjonsform. Når det gjelder Foretaksregisteret, skal du registrere deg her hvis du kjøper inn varer du skal selge videre, skal ta pant varelager eller har minst fem ansatte:

Skjermbilde som viser valg av organisasjonsform i Samordnet registermelding.
Valg av organisasjonsform i Samordnet registermelding.

Steg (2) og (3): Navn, Adresse og Kontaktopplysninger

Skjermbilde som viser utfylling av navn og adresse i Samordnet registermelding
Navn og adresse i Samordnet registermelding.

Her oppgir du helt enkelt navnet på bedriften, adressen og hvordan du vil kontaktes/varsles angående registreringen.

Skjermbilde som viser utfylling av kontaktopplysninger i Samordnet registermelding.
Kontaktopplysninger i Samordnet registermelding.

Steg (4): Aktivitet/bransje

Skjermbilde som viser valg av aktivet/bransje i Samordnet registermelding
Valg av aktivet/bransje i Samordnet registermelding.

Her skal du beskrive hvilken vare eller tjeneste du skal selge, og hvordan den skal selges (f.eks. i butikk). Du oppfordres til å være så detaljert og presis som mulig, for på denne måten å få riktig næringskode (næringskoden identifiserer virksomhetens hovedaktivitet, og skal primært dekke statistiske behov for Statistisk sentralbyrå).

Steg (5): Innehaver

Skjermbilde som viser utfylling av opplysninger om innehaver i Samordnet registermelding
Opplysninger om innehaver i Samordnet registermelding.

Under punktet Innehaver legger du inn navnet og fødselsnummeret på innhaveren (altså ditt eget navn og fødselsnummer).

Steg (6): Ansatte og målform

Skjermbilde som viser punkt om ansatte og målform i Samordnet registermelding
Punkt om ansatte og målform i Samordnet registermelding.

De færrest enkeltpersonforetak har ansatte når foretaket registreres (du kan ikke være ansatt i ENK ditt slik du kan i et AS). Men skal du ha faste/egne ansatte, skal du krysse av for det her.

Dette punktet kan være litt forvirrende: Du skal ikke krysse ja her dersom du f.eks. oppretter et enkeltpersonforetak hvor du skal drive med design, og regner med at du kommer til kjøpe tjenester av en fotograf som kommer til å fakturer deg.

Valg av målform byr sjelden på store problemer.

Steg (7), (8) og (9): Daglig leder og forretningsfører, Regnskapsfører og Revisor

 Skjermbilde som viser punkt om daglig leder og forretningsfører, regnskapsfører og revisor
Informasjon om daglig leder og forretningsfører, regnskapsfører og revisor.

Som med ansatte: Majoriteten av enkeltpersonforetak har ikke forretningsfører (forretningsfører er en administrativ rolle man gjerne finner i sameier og borettslag), men en del har daglig leder. Det er derimot ikke krav om hverken daglig leder eller forretningsfører i enkeltpersonforetak. Men skal disse rollene fylles i bedriften din, legger du det inn her.

Når det kommer til regnskapsfører og revisor: Hvis du velger å sette bort hele eller deler av regnskapet, må du legge inn de du benytter deg av her (dette fordi de må være autorisert av Finanstilsynet, og revisor må være registrert i Revisorregisteret). Du legger enten inn fødselsnummeret eller organisasjonsnummeret til vedkommende.

Du kan selvfølgelig velge å gjøre regnskapet selv – med Fiken, for eksempel (blunkefjes).

Punkt (10): Prokura

Skjermbilde som viser punkt om prokura i Samordnet registermelding
Informasjon om prokura i Samordnet registermelding.

Punktet om Prokura får deg kanskje til rykke tilbake i stolen. Ja, det høres litt ut som noe smittsomt du må skaffe deg kortison for å få bukt med, men det er faktisk helt ufarlig, og lett å besvare. Det handler rett og slett om fullmakt – om du har gitt det til noen.

Punkt (11): Opplysninger om underenheten

Skjermbilde som viser punktet om Informasjon om underenhet i Samordnet registermelding
Informasjon om en eventuell underenhet.

Dette punktet er ikke særlig godt forklart i skjemaet (og det er relevant for svært få), men spørsmålet du skal svare på, er altså om foretaket ditt har overtatt et annet foretak (en underenhet), og om du skal drive dette videre. Har du det, skal du krysse av for det her. Du skal også krysse av her dersom du skifter organisasjonsform – for eksempel går fra AS til ENK.

Punkt (12): Varsling og signering

Skjermbilde som viser punktet om varsling og signering
Punkt om varsling og signering.

Under Varsling og Signering oppgir du e-postadressen du vil varsles om registreringen på.

Dine gode venner i Brønnøysund advarer og opplyser deg videre om følgende:

  • Når enkeltpersonforetak ditt blir registrert blir opplysningene offentlige (ikke personnummeret ditt).
  • Husk at du som næringsdrivende ikke har angrerett på kjøp av varer og tjenester.
  • Å sende inn dette skjemaet er ikke det samme som å signere det. Etter å ha sendt det inn må du gå til innboksen din i Altinn for å signere det.

Steg 14: Sammendrag (og innsending)

Skjermbilde som viser oppsummering og kontroll av Samordnet registermelding
Oppsummering og kontroll av Samordnet registermelding.

Nå er du nesten helt ferdig. Her trykker du bare på den store, grønne knappen, hvorpå du får beskjed dersom skjemaet inneholder feil eller mangler. Gjør det ikke det, sender du det inn, og går til innboksen din for å signere det.

Når foretaket er blitt godkjent og registrert, får du melding om dette i innboksen din. Du får da et organisasjonsnummer og kan starte driften. Hvor lang tid godkjenningen tar, varierer. Du kan se oversikt over saksbehandlingstider i Brønnøysundregistrene her. Det kan ta alt fra et par dager til to-tre uker.

Nå vet du gangen i å registrere og opprette et enkeltpersonforetak, men kanskje er du usikker på om du faktisk må opprette et ENK – usikker på om du driver med hobbyvirksomhet eller næringsvirksomhet?

Hobby eller næringsvirksomhet?

Når du som privatperson begynner å selge varer eller tjenester med formål om å tjene penger, da driver du per definisjon ikke med en hobby, men med næringsvirksomhet.

Hva er næringsvirksomhet?

Næringsvirksomhet er virksomhet av et visst omfang, som er egnet til å gå med overskudd (om enn ikke med det samme, så på sikt). Det er noe du driver med fast/over tid (altså ikke et engangstilfelle), og noe som innebærer risiko: for at ingen vil kjøpe produktene, kostnader blir høyere enn forventet, eller andre uforutsette hendelser.

Det er altså ikke størrelsen på inntekten som avgjør om det du driver med regnes som hobby eller næring. Spørsmålet er om det du driver med (potensielt) kan gi deg en inntekt du kan leve av.

Mange tror det finnes en nedre grense for hva som regnes som næringsvirksomhet – at man for eksempel ikke trenger å ha et foretak dersom man omsetter for mindre enn 50 000 kr. Men det er feil. Dersom du f.eks. har en omsetning på 8 000 kr, skal du skatte av dette (så lenge det er virksomhet som egner seg til å gå med overskudd – og faktisk gjør det).

For eksempel: Dersom du driver med snørydding én uke i året, og sender ut en faktura på 8 000 kr, så må du skatte av dette. Men om du føler deg inspirert en dag, lager en skulptur og 'tilfeldigvis' klarer å selge denne for 8 000 kr, slipper du å skatte av denne (hobby)inntekten.

Hva er en selvstendig næringsdrivende?

Selvstendig næringsdrivende er noen som driver en bedrift for egen regning og risiko; leverer skattemelding for næringsdrivende, og fakturerer kunder og lever av overskuddet. Du er følgelig din egen sjef, og ikke ansatt av andre i et arbeidsforhold.

Her må det skytes inn at du per definisjon også er selvstendig næringsdrivende selv om du ikke lever av overskuddet – hvis du for eksempel har registrert et enkeltpersonforetak og driver dette ved siden av en 'vanlig jobb'.

En god tommelfingerregel er at hvis kjøp-og-salg-aktiviteten din er liten, kostnadene er omtrent like store som inntektene, og du ikke har som mål å gå med overskudd, da kan det være at det er hobbyvirksomhet du driver med.

Grunnen til at det er viktig å avklare dette (hobbyvirksomhet eller næringsvirksomhet), er at fortjeneste på hobbyvirksomhet ikke er skattepliktig inntekt (per definisjon vil det jo sjelden være fortjeneste på hobby), mens fortjeneste på næringsvirksomhet er det, og du må følgelig rapportere inn dine regnskapstall til Skatteetaten ved å levere næringsoppgave sammen med skattemeldingen din.

Driver du med næringsvirksomhet kan du også få fradrag for utgiftene dine. Er du i tvil om hva din aktivitet kan oppfattes som, bør du kontakte Skatteetaten.

Må jeg levere næringsoppgaven?

Først en avklaring: Næringsoppgaven for enkeltpersonforetak er et vedlegg som legges ved din personlige skattemelding (også kalt selvangivelsen).

Dersom du har et foretak, må du levere din personlige skattemelding hvert år (RF 1030: Skattemelding for formue- og inntektsskatt – personlig næringsdrivende) – uansett om du har hatt omsetning eller ikke. Men hvis du ikke har hatt noen aktivitet i enkeltpersonforetaket ditt trenger du ikke å levere annet enn den personlige skattemeldingen – du slipper altså å levere en næringsoppgave.

Har du et enkeltpersonforetak med driftsinntekter under 50 000 kr i løpet av regnskapsåret, kan du rapportere inn dette resultatet direkte i din personlige skattemelding – du trenger altså ikke å levere en komplett næringsoppgave.

Det finnes en del unntak fra dette unntaket (selv om hver av disse for seg selv ikke er så vanlige):

  • Mva-registrerte må likevel levere næringsoppgave (må ha inntekter på over 50 000 kr for å bli mva-registrert, men kan i ett år likevel komme under grense, og må da levere næringsoppgave)
  • Foretak med drosjevirksomhet

Er du usikker på hva du må levere, og om du må levere næringsoppgave, anbefaler vi deg å kontakte Skatteetaten for å være på den sikre siden.

Hva er driftsinntekter?

Driftsinntekter er inntektene fra det en bedrift selger – før eventuelle fradrag. Driftsinntekter mins driftkostnader (utgifter) er lik bedriftens driftsresultat.

Aksjeselskap må levere næringsoppgave selv om de ikke har hatt aktivitet i løpet av året (aksjekapital må fylles inn, og mange har eiendeler og gjeld selv om de ikke hadde drift i det aktuelle året). Næringsoppgave for AS er ikke knyttet til din personlige skattemelding (fordi et aksjeselskap er et eget skattesubjekt).

Fordeler og ulemper ved enkeltpersonforetak

Her har vi samlet og oppsummert det mange opplever som de store fordelene ved enkeltpersonforetak som selskapsform, samt det noen opplever som ulempene.

Fordeler

  • Enkelt og billig å opprette (gratis for de fleste).
  • Eieren bestemmer alltid alt.
  • Ikke styre eller generalforsamling (fordi eieren alltid bestemmer alt).
  • Mindre papirarbeid (enn AS) – både ved oppstart og fortløpende.
  • Ingen stiftelsesdokumenter eller krav om aksjekapital.
  • Slipper å lage og levere inn årsregnskap til Brønnøysundregistrene: Det økonomiske resultatet av driften er ikke offentlig tilgjengelig som med AS.

Ulemper

  • Enkeltpersonforetak er en del av din privatøkonomi. Eieren har derfor ubegrenset ansvar for gjelden til bedriften, uansett om den legges ned eller går konkurs.
  • Én person eier alltid hele bedriften, og kan derfor ikke få inn eksterne investorer.
  • AS oppfattes ofte som mer seriøst, fordi større og mer etablerte bedrifter gjerne er AS.
  • Det er ikke mulig for eier av enkeltpersonforetak å være ansatt i foretaket (men det er mulig å ha andre ansatte). Eier av ENK har derfor ikke samme trygderettigheter som eier av AS, som er ansatt i eget selskap.
  • I et AS kan du redusere skatten din ved å ta ut mer penger til eget bruk, det kan du ikke i et enkeltpersonforetak.

Etablere enkeltpersonforetak: Et tips

Dersom du har hatt utgifter i årene før foretaket registreres – utgifter i forbindelse med oppstarten (opptil 5 år tilbake i tid): Du kan da levere skjemaet RF-1298 sammen med din første skattemelding/næringsoppgave. I praksis blir dette da din søknad om trekke fra disse utgiftene på skatten.

Enkeltpersonforetak eller aksjeselskap?

Hva bør du velge? Det er mye som spiller inn på dette valget, men her er det vi mener er gode råd:

  • Dersom foretaket ditt er en ekstrainntekt på toppen av en vanlig lønn, eller dersom du ikke helt vet om dette foretaket er noe du vil satse skikkelig på, da er det bare å registrere et enkeltpersonforetak – det er et godt valg.
  • Men dersom du er avhengig av pengene du får inn gjennom foretaket ditt, hvis det er denne inntekten du skal leve av, da mener vi at du bør vurdere å stifte et AS. AS er muligens litt tyngre å komme i gang med, men når du først har kommet i gang, er det ikke noe særlig mer komplisert enn enkeltpersonforetak (og vi i Fiken hjelper deg gjerne på veien).

Lengre opp i artikkelen har vi sett på fordelene og ulempene med enkeltpersonforetak – her ser du en lignende oversikt, hentet fra vår artikkel om å starte AS.

Plakat som lister opp fordeler og ulemper med aksjeselskap
Fordeler og ulemper med aksjeselskap.

Uansett om du velger enkeltpersonforetak eller aksjeselskap: Er det noe du lurer på med hensyn til Fiken eller regnskapsføring i foretak ditt, send oss gjerne en e-post på kontakt@fiken.no, så skal vi hjelpe deg videre.


Andre nyttige artikler


Vanlige spørsmål

Finnes det noe som er enklere en enkeltpersonforetak?

Ja. I mange tilfeller er det nok enklere å være ansatt, og få lønn rett inn på konto. Men da står du i fare for å glipp av mye moro, som å fakturere kunder, sende inn mva-melding og betale forskuddsskatt. Og ikke minst: Å levere næringsoppgave. For å si det sånn: Noen hopper i fallskjerm, andre driver et enkeltpersonforetak og leverer Næringssopgave 1. Adrenalin-rushet er ca. det samme.

Hva er forskjellen på bokføringsplikt og regnskapsplikt?

Bokføringsplikt betyr at du må føre regnskap. Altså at du må dokumentere og kunne presentere dine inntekter og utgifter (for Skatteetaten). Alle som leverer næringsoppgave og/eller mva-melding til myndighetene er bokføringspliktig.

Regnskapsplikt: Å være regnskapspliktig betyr at du må føre regnskap, samt utarbeide og levere inn et årsregnskap til Brønnøysundregistrene. Dette skal bestå av minst resultat, balanse og noter. Hovedregelen er at selskapsformene AS, ASA og NUF, samt stiftelser, er regnskapspliktige, og følgelig må levere inn årsregnskap. Alle som er regnskapspliktig er også bokføringspliktig.

Fritak fra bokføringsplikt: Noen personlig næringsdrivende er fritatt fra å levere næringsoppgave. Vilkår for fritak er blant annet at du har inntekter under 50 000 kr og ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Har du fritak fra å levere næringsoppgave, har du heller ikke bokføringsplikt, men du må likevel ha oversikt over dine inntekter og kostnader.

Må jeg ha bedriftskonto til enkeltpersonforetak mitt?

Nei, det må du ikke. Det er ikke et krav at du oppretter en egen bankkonto eller bedriftsavtale for ENK-et ditt. Du kan samle din privatøkonomi og ditt foretaks økonomi i privat bank, på én konto. Men mange velger likevel å opprette egen konto for bedriften sin – dette for å få et klart skille mellom privatøkonomien og bedriftsøkonomien.

Kan man ha ansatte i enkeltpersonsforetak?

Ja, det kan man. Du kan ha ansatte i enkeltpersonsforetak ditt, men du, som eier, kan ikke være ansatt i ditt eget enkeltpersonsforetak.

Author image

Skrevet av

Espen Stokke

Jobber med ordlegging i Fiken. Favoritt Seinfeld-episode: The Sniffing Accountant.

Sulten på mer?

Legg inn e-posten din nedenfor, så får du beskjed når vi legger ut nye artikler om det å drive egen bedrift.