Dersom du er selvstendig næringsdrivende – for eksempel driver et enkeltpersonforetak – er du ikke definert som 'vanlig ansatt'. På grunn av dette, faller du utenfor det som heter obligatorisk tjenestepensjon (OTP), hvor arbeidsgiver automatisk sparer til pensjon for deg.
Hva betyr dette i praksis for deg? Det betyr at dersom all din inntekt kommer fra ENK-et ditt, får du bare alderspensjon fra Folketrygden hvis du ikke ordner annen pensjonssparing på egen hånd – en såkalt tilleggspensjon. Her kan du hoppe rett til avsnittet om Folketrygden.
Pensjon fra Folketrygden: Hvor mye?
Uten en tilleggspensjon på toppen av Folketrygden, vil de fleste ende opp med pensjonsutbetalinger som tilsvarer rundt halvparten av det de er vant med fra arbeidslivet. Dette fordi dine månedlige pensjonsutbetalinger er basert på at en sum tilsvarende 18,1 prosent av din lønn settes inn i pensjonsbeholdningen din i Folketrygden.
La oss for enkelhets skyld si at du tjener 500 000 kr i året over 40 år. Da blir regnestykket:
500 000 kr x 18,1 prosent = 90 500 kr blir satt i din pensjonsbeholdning hvert år.
90 500 kr x 40 år = 3 620 000 i pensjon fra Folketrygden.
Hvis du da pensjonerer deg når du er 67, og vi antar et utbetalingsperiode på 15 år (til du er 82) blir den årlige pensjonen din fra Folketrygden rundt regnet 241 000 i året.
Jo lengre du venter med å ta ut pensjon, jo høyre vil utbetalingene bli, og du kan spare opp pensjonspoeng frem til du er 75.
Bør jeg i hele tatt spare til pensjon? Hvordan?
Det enkle svaret er ja. De færreste er fornøyd med å få halvert lønn når de går av med pensjon. Det kan derfor være lurt å spare til pensjon.
Fiken er integrert med Duvi Pensjon, og de sier blant annet dette om pensjon for selvstendig næringsdrivende: «Mange selvstendige næringsdrivende og frilansere tjener så lite at de ikke bør tenke på pensjonssparing gjennom bedriften.»
Det viktig spørsmålet blir da: Hvorfor sier de det, og hvordan skal du spare?
Grunnen til at de sier dette, er at det finnes to andre, populære måter å spare til pensjon på for selvstendig næringsdrivende: Frivillig innskuddspensjon og IPS (individuell pensjonssparing).
Hva er G (grunnbeløpet i folketrygden)?
Grunnbeløpet brukes til å beregne mange av NAVs utbetalinger. Grunnbeløpet justeres 1. mai hvert år og blir fastsatt etter trygdeoppgjøret. Grunnbeløpet (G) er 118 620 kr frem til 1. mai 2024.
Vi forklarer disse nærmere senere, men du trenger å vite nå, er at den ene er gunstig hvis du tjener under 7,1 G (ca. 840 000 kr), og den andre er gunstigere hvis du tjener over 7,1 G. Kort oppsummert:
- Dersom du har en inntekt under 7,1 G og sparer i innskuddspensjon, reduserer du lønnsgrunnlaget Folketrygden benytter. Sagt på en annen måte: Tjener du under 7,1 G og sparer i innskuddspensjon, kan du ende opp med å få lavere pensjon fra Folketrygden.
- Tjener du over 7,1 G og sparer i innskuddspensjon, sparer du pensjon også på det du tjener over 7,1 G.
- IPS (og skattefradraget du får for denne sparingen) reduserer derimot ikke opptjeningen din i Folketrygden – uansett hvor mye du tjener.
Pensjon selvstendig næringsdrivende
Det finnes flere løsninger selvstendig næringsdrivende kan benytte seg av for å spare til pensjon på toppen av folketrygden. Mange velger én av disse, eller en kombinasjon av disse:
- IPS: Individuell pensjonssparing
- Innskuddspensjon for selvstendig næringsdrivende
- Privat sparing i en fond- eller aksjesparekonto
Individuell pensjonssparing (IPS)
IPS er en form for sparing som hvem som helst kan bruke, som mange selvstendig næringsdrivende bruker som tilleggspensjon.
Pengene blir som regel satt i fond, og selve forvaltningen gjør bankene for deg. Alt du trenger å gjøre er å betale inn pengene hver måned (eller årlig). Hvis du inngår avtale om IPS, kan du spare maks 15 000 kr i året (frem til 2022 var maksbeløpet 40 000 kr i året).
Du får skattefradrag for disse innbetalingene til pensjonsordningen, og dette rapporterer din pensjonsleverandør inn på den private skattemeldingen din. Det er ikke noe som skal inn i regnskapet ditt.
I 2023 og 2024 er skattefradraget på 22 prosent, altså 3300 kr hvis du sparer maksbeløpet (15 000 kr). Når du tar ut disse pengene som pensjon, vil også skatteprosenten være på 22 prosent. Det du da i prinsippet har gjort, er å utsette betalingen av skatt. Du får altså litt mer penger å rutte med nå.
Utbetalingen av din IPS kan tidligst starte når du er 62 år (samme som med Folketrygden og OTP). Utbetalingene må derimot foregå til du er minst 80 år gammel, så da blir pensjonen din delt opp over atten år hvis du velger å starte pensjonistlivet som sekstitoåring.
Du bestemmer selv hvordan du sparer i IPS. Enten kan du la pensjonsleverandøren din bestemme hvilke fond du skal spare i, eller du kan velge selv med utgangspunkt i det leverandøren tilbyr. Enkelte leverandør tilbyr også sparealternativer basert på hvor gammel du er når sparingen starter.
Prisen på IPS-sparing varierer fra leverandør til leverandør, men for de fleste er selve IPS-kontoen uten kostnad. Det du må betale for, er forvaltningsavgiften på fondene. Det er stor forskjell i pris på de ulike leverandørene, så det kan være greit å undersøke.
Andre ting det er greit å vite om IPS:
- Det er ikke formuesskatt på IPS-sparing.
- Du kan bytte fond i løpet av sparingen uten ekstra kostnader eller gevinstbeskatning.
- Du kan også forandre hvor mye du sparer, samt pause eller stoppe sparingen.
Vi gjentar for sikkerhets skyld: Penger du sparer gjennom IPS kan ikke tas ut igjen (på samme måte som andre typer pensjonsparing). Hvis du mistenker at du kommer til å trenge sparepengene før du går av med pensjon, kan det være lurt å se seg rundt etter andre sparealternativer.
Frivillig innskuddspensjon
For selvstendig næringsdrivende heter det frivillig innskuddspensjon, til forskjell fra obligatorisk innskuddspensjon (OTP, som arbeidsgivere må spare på vegne av sine ansatte). Som selvstendig næringsdrivende faller du utenfor OTP, og må derfor inngå en frivillig avtale for å spare på eget initiativ.
Ifølge Loven om innskuddspensjon kan selvstendig næringsdrivende sette av inntil 7 prosent av personinntekt fra næringsvirksomhet mellom 0 kr og 12 G (1 423 440 kr) til pensjonssparing. G står for grunnbeløpet i Folketrygden og justeres hvert år. Fra 1. mai 2023 til 1.mai 2024 er det 118 620 kr.
Som med IPS får du skattefradrag for innskuddene du gjør, og disse rapporteres automatisk inn på den private skattemeldingen din. Som med IPS er også disse pengene låst frem til du blir pensjonist.
Frivillig innskuddspensjon er noe de fleste banker og forsikringsselskaper tilbyr. Du oppretter en pensjonskonto, og velger mellom de investeringsprofilene de tilbyr – for eksempel fond eller aksjer. Din fremtidige alderspensjon bestemmes av størrelsen på innskuddene, og avkastning på disse.
Hva denne typen innskuddspensjon koster, varierer hos tilbyderne. Ta kontakt med flere aktører og sammenlign for å finne ut hva som passer best for akkurat deg og ditt foretak.
Selvstendig næringsdrivende med aksjeselskap
Hvis foretaket ditt er registrert i Brønnøysundregisteret som aksjeselskap, er du ikke regnet som selvstendig næringsdrivende, men arbeidstaker. Dersom du er eneste ansatt i et AS er det ikke noe krav om pensjonssparing, men du kan spare opp til 7 prosent av lønn opp til 12 G i pensjon.
Her kan du lese vår artikkel om Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) for bedrifter og arbeidsgivere.
Privat sparing
Én annen løsning er rett og slett å kontakte banken din og spørre hvilke spareavtaler og spareprodukter de har som passer dine behov. Mange banker har egne ordninger for pensjonssparing. SpareBank 1 har for eksempel en egen pensjonssparekonto (som ikke reguleres av loven om innskuddspensjon). Fordelen med en slik ordningen er at:
- Du kan spare så mye du vil – når du vil og kan.
- Du kan ta ut hele eller deler av sparing når du vil.
- Mange banker har egne spareprofiler basert på alder og inntekt.
Sammenlignet med IPS og innnskuddspensjon gir denne løsningen mer fleksibilitet og frihet. Varianter av pensjonssparekonto er ulike typer aksje- og fondssparekontoer.
Ulempen med denne typen privat sparing er at du ikke får skattefradrag slik du gjør med IPS og innskuddspensjon.
Hvordan kostnadsføre pensjonssparing
IPS føres ikke i regnskapet til enkeltpersonforetaket ditt, men direkte i den private skattemelding din. Leverandøren du kjøper IPS fra rapporterer inn dette direkte til Skatteetaten slik at det automatisk kommer inn i skattemeldingen, men kontroller gjerne at tallet stemmer.
Frivillig innskuddspensjon kostnadsføres i regnskapet på konto 5950. Grunnen til at frivillig innskuddspensjon kan føres i regnskapet, men ikke IPS, er innskuddspensjonen kjøpes/avtales gjennom foretaket, mens IPS kjøpes som privatperson.
Med andre ord: Frivillig innskuddspensjon en ordning reservert for selvstendig næringsdrivende, mens IPS er for alle.
Hva er Folketrygden
Folketrygden er statens automatiske forsikrings- og pensjonsordning. Alle som bor eller arbeider i Norge opparbeider som hovedregel rett til alderspensjon fra Folketrygden (inkludert selvstendig næringsdrivende).
Hvert år blir et beløp tilsvarende 18,1 prosent av inntekten din satt inn på en konto hos NAV, og øremerket din alderspensjon. Dette holder staten styr på gjennom skattemeldingen din. Opptjening til alderspensjon i Folketrygden kan skje fra du fyller 13 til du fyller 75 år.
Folketrygden er altså automatisk (du trenger ikke å foreta deg noe for å få den) og baserer seg på alle år du er i arbeid eller mottar annen pensjonsgivende inntekt, for eksempel syke- og dagpenger og ulønnet omsorgsarbeid.
Greit å vite: Pensjonen fra Folketrygden levealdersjusteres. Det betyr at beløpet du har spart blir delt opp på det antall år det er forventet at ditt kull kommer til å leve i snitt. Pensjonen får du utbetalt med det samme beløpet livet ut uansett alder.
Hvis du er født i 1963 eller senere, tjener du opp hele alderspensjonen dine etter de nye reglene som kom med pensjonsreformen i 2011: Av all arbeidsinntekt opp til 7,1 G (ca. 840 000 kr). Du kan lese mer om disse reglene på NAV sine sider om alderspensjon.
Dette får du i pensjon som selvstendig næringsdrivende
Beregn din egen pensjon: For å finne ut hvor mye du har spart opp til nå, og hvor mye du ligger an til å få i pensjon fra Folketrygden, kan du logge deg inn på NAVs sider for Din Pensjon. Her kan du også legge til privat sparing, som IPS, for å få et korrekt bilde av hvor mye du kommer til å få i pensjon.
Slik får du enkelt mye mer pensjon for pengene!
Avkastning på pensjonssparingen
Hvilken type risikoprofil du velger på pensjonssparingen (høy, lav eller middels risiko), har naturligvis stor innvirkning på hvor store utbetalingene dine blir. For å gi deg en idé, kan vi se for oss en avkastning på 5 prosent. Da blir:
- En IPS-sum på 600 000 kr (15 000 kr i året i 40 år) til 1 902 596 kr
- Innskuddspensjonen-sum på 800 000 kr (4 prosent av 500 000 kr x 40 år) til 2 536 795 kr.
Finn en aktør med lavt forvaltningshonorar
Når man ser at avkastningen gir så stor effekt kan det være hensiktsmessig å undersøke forvaltningshonoraret til ulike aktører. Det er mange som har såkalte "aktiv forvaltning" som krever mellom 1 til 1,5 prosent i forvaltningshonorar.
Klarer man å redusere forvaltningshonoraret med 1 prosent i året, og ha samme avkastning på investeringen, kan man få en økning i den private pensjonen på opp mot 30 prosent. Under vises samme tall som i forrige overskrift, men her har avkastningen etter honorarer og gebyrer økt fra 5 prosent til 6 prosent og:
- IPS-summen på 600 000 kr (15 000 kr i året i 40 år) til 2 460 715 kr.
- Innskuddspensjonen-summen på 800 000 kr (4 prosent av 500 000 kr x 40 år) til 3 280 954 kr.
Én prosent vekst i årlig avkastning (eller spart honorar) gir nesten 30 prosent høyere pensjon.
Tallene viser at én prosent vekst i årlig avkastning gir en vekst i pensjonsgrunnlaget på 29,33 prosent. Derfor er det viktig å undersøke både risikoprofil og forvaltningskostnader med pensjonen din.
Velg riktig pensjonssparing
For å få mest mulig pensjon kan det være lurt å tenke på hvilken ordning som gir deg best pensjon (privat sparing eller sparing gjennom ditt enkeltpersonsforetak).
Pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende er en veldig gunstig ordning om du har næringsinntekt (overskudd) på over 7,1 G (ca. 840 oo0), da du får skattefradrag for pensjonen som settes av.
Har du under 7,1 G i næringsinntekt (overskudd) kan det lønne seg å ikke sette av til pensjon gjennom pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende. Grunnen er at staten setter av 18,1 prosent av skattbart overskudd til pensjonssparing, opp til et maksbeløp på 7,1 G. Da kan det være mer lønnsomt med privat pensjonssparing (IPS eller aksjesparekonto eller annen sparing).
Tips og råd om pensjon for selvstendig næringsdrivende
Det er kjørt! Nei, da. Pensjonssparing for deg med enkeltpersonforetak krever bare litt mer. Det du bør gjøre er å:
- Starte med pensjonssparing så raskt du kan: Litt over lang tid blir mye på sikt.
- Vurdere om du kan låse pengene frem til du skal gå av med pensjon. Hvis ja, da kan både IPS og innskuddspensjon for selvstendig næringsdrivende være gode alternativer.
- Hvis du trenger mer fleksibilitet, vurder å opprette en form for privat pensjonssparekonto.
En viktig ting å huske på er at din bank – og andre banker – ønsker å håndtere dine penger og din pensjonssparing. Benytt deg derfor av denne fordelen: Ta kontakt med dem og spør hvilke spareavtaler og spareprodukter som passer nettopp for din inntekt, og dine mål for pensjonisttilværelsen. Bestem deg for en risikoprofil, sjekk forventet avkastning og forvaltningshonorarer. Dette kan ha mye å si for pensjonsutbetalingen!
Vanlige spørsmål
Når er man gammel?
Dette finnes det uendelig mange svar på, men noen hevder at du er gammel når du ser med større glede på det som har vært enn det som skal komme.
Sagt på en annen måte: Hvis du gleder deg til du har levert neste års skattemelding, så er du fremdeles (relativt) ung!
PS: Din alder er som kjent bare et tall som forteller oss hvor lenge det er siden du velsignet verden med din tilsynekomst.
Når kan jeg ta ut pensjonen min?
Du kan tidligst starte uttak av pensjon når du er 62. Å starte før du er 67 krever derimot at du har høy nok opptjening. Dette gjelder for både folketrygden, OTP og frivillig innskuddspensjon. Andre spareprogrammer, som ikke reguleres av pensjonsloven, kan ha andre regler.
Hva er minstepensjon?
Minste pensjonsnivå (tidligere kalt minstepensjon) er den pensjonen du er garantert fra Folketrygden – uansett hva du har tjent.
Hva er et pensjonskapitalbevis?
Et pensjonskapitalbevis er en oversikt/oppsummering av oppspart pensjon fra en tidligere arbeidsgivere, hvor du hadde innskuddspensjon. Pensjonskapitalbeviset utstedes når du slutter i jobben og inneholder det som arbeidsgiver har betalt inn på din pensjon mens du har vært ansatt. Med den nye ordningen om egen penjonskonto (se eget avsnitt i vår artikkel om OTP) samles alle disse bevisene hos din nåværende arbeidsgivers pensjonsleverandør (frem til du eventuelt velger leverandør selv).
Andre nyttige artikler
Skrevet av
Andreas
Fagkonsulent i Fiken, statsautorisert regnskapsfører og revisor. Mål om at Fiken-brukere ikke kjenner seg igjen i Albert Einsteins sitat: The hardest thing in the world to understand is the Income Tax