Pensjon for selvstendig næringsdrivende: Slik sparer du

Espen Stokke

Dersom du er selvstendig næringsdrivende – for eksempel driver et enkeltpersonforetak – er du ikke definert som 'vanlig ansatt', og faller derfor utenfor det som heter obligatorisk tjenestepensjon (OTP), hvor arbeidsgiver automatisk sparer til pensjon for deg.

Dette betyr at du bare får pensjon fra folketrygden dersom du ikke ordner annen pensjonssparing på egen hånd – en såkalt tilleggspensjon.

Hva er folketrygden?

Folketrygden er statens automatiske forsikrings- og pensjonsordning. Alle som bor eller arbeider i Norge opparbeider som hovedregel rett til alderspensjon fra folketrygden (inkludert selvstendig næringsdrivende). Hvert år blir et beløp tilsvarende 18,1 prosent av inntekten din satt inn på en konto hos NAV.

Innhold blir injisert her. Denne skal ikke vises.

Pensjon fra folketrygden: Hvor mye?

Uten en tilleggspensjon på toppen av folketrygden vil de fleste ende opp med pensjonsutbetalinger som tilsvarer under halvparten av det de er vant med fra arbeidslivet. Dette fordi dine månedlige pensjonsutbetalinger er basert på at en sum tilsvarende 18,1 prosent av din lønn settes inn i pensjonsbeholdningen din i folketrygden.

La oss for enkelhets skyld si at du tjener 500 000 kr i året over 40 år. Da blir regnestykket:

500 000 x 18,1 prosent = 90 500 kr blir satt i din pensjonsbeholdning hvert år.

90 5000 kr x 40 år = 3 620 000 i pensjon fra folketrygden.

Hvis du da pensjonerer deg når du er 67, blir den årlige pensjonen din fra folketrygden rundt regnet 181 000 i året.

Jo lengre du venter med å ta ut pensjon, jo høyre vil utbetalingene bli, og du kan spare opp pensjonspoeng frem til du er 75.

Vi har et eget avsnitt om folketrygden til slutt i artikkelen.

Hva er G (grunnbeløpet i folketrygden)?

Grunnbeløpet brukes til å beregne mange av NAVs utbetalinger. Grunnbeløpet justeres 1. mai hvert år og blir fastsatt etter trygdeoppgjøret. Grunnbeløpet (G) per 1. mai 2021 er kr 106 399.

Her er NAVs egen side om grunnbeløpet i folketrygden.

Bør jeg i hele tatt spare til pensjon? Hvordan?

Det enkle svaret er ja. Ja, du bør spare til pensjon dersom du vil ha noe i tillegg til pensjonen fra folketrygden.

Fiken regnskapsprogram er integrert med Duvi Pensjon, og de sier blant annet dette om pensjon for selvstendig næringsdrivende: «Mange selvstendige næringsdrivende og frilansere tjener så lite at de ikke bør tenke på pensjonssparing gjennom bedriften.»

Det viktig spørsmålet blir da: Hvorfor sier de det, og hvordan skal du spare?

Grunnen til at de sier dette, er at det finnes to populære måter å spare til pensjon på for selvstendig næringsdrivende: Frivillig innskuddspensjon og IPS (individuell pensjonssparing).

Vi forklarer disse nærmere senere, men du trenger å vite nå, er at den ene er gunstig hvis du tjener under 7,1 G (ca. 750 000 kr), og den andre er gunstigere hvis du tjener over 7,1 G. Kort oppsummert:

  • Dersom du har en inntekt under 7,1 G og sparer i innskuddspensjon, reduserer du lønnsgrunnlaget folketrygden benytter. Sagt på en annen måte: Tjener du under 7,1 G og sparer i innskuddspensjon, kan du ende opp med å få lavere pensjon fra folketrygden.
  • Tjener du over 7,1 G og sparer i innskuddspensjon, sparer du pensjon også på det du tjener over 7,1 G.
  • IPS (og skattefradraget du får for denne sparingen) reduserer derimot ikke opptjeningen din i folketrygden – uansett hvor mye du tjener.

Her kan du hoppe direkte til avsnittene om IPS og innskuddspensjon.

Selvstendig næringsdrivende med aksjeselskap?

Hvis foretaket ditt er registrert i Brønnøysundregisteret som aksjeselskap, er du ikke regnet som selvstendig næringsdrivende, men arbeidstaker. Dersom du er eneste ansatt i et AS er det ikke noe krav om pensjonssparing, men du kan spare opp til 7 prosent av lønn mellom 1 og 12 G.

Her kan du lese vår artikkel om Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) for bedrifter og arbeidsgivere.

Pensjon for selvstendig næringsdrivende

Det finnes flere løsninger selvstendig næringsdrivende kan benytte seg av for å spare til pensjon på toppen av folketrygden. Mange velger én av disse, eller en kombinasjon av disse:

  • IPS: Individuell pensjonssparing
  • Innskuddspensjon for selvstendig næringsdrivende
  • Privat sparing i en fond- eller aksjesparekonto
Fotografi av en kaktus som har en mindre kaktus voksende ut av seg
Naturloven sier at også selvstendig næringdrivende må ha noe å leve av når de blir pensjonister.

Individuell pensjonssparing (IPS)

IPS er en form for sparing som hvem som helst kan bruke, som mange selvstendig næringsdrivende bruker som tilleggspensjon.

Pengene blir som regel satt i fond, og selve forvaltningen gjør bankene for deg. Alt du trenger å gjøre er å betale inn pengene hver måned (eller årlig). Hvis du inngår avtale om IPS, kan du spare maks 40 000 kr i året.

Du får skattefradrag for disse innbetalingene til pensjonsordningen, og dette rapporterer din pensjonsleverandør inn på den private skattemeldingen din. Det er ikke noe som skal inn i regnskapet ditt.

I 2020 og 2021 er skattefradraget på 22 prosent, altså 8800 kr hvis du sparer maksbeløpet (40 000 kr). Når du tar ut disse pengene som pensjon, vil også skatteprosenten være på 22 prosent. Det du da i prinsippet har gjort, er å utsette betalingen av skatt. Du får altså litt mer penger å rutte med nå.

Skjermbilde som viser info om Individuell pensjonssparing (IPS) hos Sbanken.
Tilbud om Individuell pensjonssparing (IPS) hos Sbanken.

Utbetalingene av din IPS kan tidligst starte når du er 62 år (samme som med folketrygden og OTP). Utbetalingene må derimot foregå til du er minst 80 år gammel, så da blir pensjonen din delt opp over atten år hvis du velger å starte pensjonistlivet som sekstitoåring.

Du bestemmer selv hvordan du sparer i IPS. Enten kan du la pensjonsleverandøren din bestemme hvilke fond du skal spare i, eller du kan velge selv med utgangspunkt i det leverandøren tilbyr. Enkelte leverandør tilbyr også sparealternativer basert på hvor gammel du er når sparingen starter.

Prisen på IPS-sparing varierer fra leverandør til leverandør, men for de fleste er selve IPS-kontoen uten kostnad. Det du må betale for, er forvaltningsavgiften på fondene.

Andre ting det er greit å vite om IPS:

  • Det er ikke formuesskatt på IPS-sparing.
  • Du kan bytte fond i løpet av sparingen uten ekstra kostnader eller gevinstbeskatning.
  • Du kan også forandre hvor mye du sparer, samt pause eller stoppe sparingen.

Vi gjentar for sikkerhets skyld: Penger du sparer gjennom IPS kan ikke tas ut igjen (på samme måte som andre typer pensjonsparing). Hvis du mistenker at du kommer til å trenge sparepengene før du går av med pensjon, kan det være lurt å se seg rundt etter andre sparealternativer.

Frivillig innskuddspensjon

For selvstendig næringsdrivende heter det frivillig innskuddspensjon, til forskjell fra obligatorisk innskuddspensjon (OTP, som arbeidsgivere må spare på vegne av sine ansatte). Som selvstendig næringsdrivende faller du utenfor OTP, og må derfor inngå en frivillige avtale for å spare på eget initiativ.

I følge loven om innskuddspensjon kan selvstendig næringsdrivende sette av inntil 7 prosent av personinntekt fra næringsvirksomhet mellom 1 G (106 399 kr) og 1 2G (1 276 788 kr) til pensjonssparing. G står for grunnbeløpet i folketrygden og justeres hvert år. For 2021 er det 106 399.

Som med IPS får du skattefradrag for innskuddene du gjør, og disse rapporteres automatisk inn på den private skattemeldingen din.

Frivillig innskuddspensjon er noe de fleste banker og forsikringsselskaper tilbyr. Du oppretter en pensjonskonto, og velger mellom de investeringsprofilene de tilbyr – for eksempel fond eller aksjer. Din fremtidige alderspensjon bestemmes av størrelsen på innskuddene og avkastning på disse.

Hva denne typen innskuddspensjon koster, varierer hos tilbyderne. Ta kontakt med flere aktører og sammenlign for å finne ut hva som passer best for akkurat deg og ditt foretak.

IPS, innskuddspensjon og skatt

Sticos poengterer i en artikkel om frivillige pensjonsordninger at hovedforskjellen på en frivillig innskuddsordning og IPS er skattefradraget som gis:

  • En frivillig pensjonssparing kan gi et skattefradrag mellom 33,4 og 49,6 prosent av sparebeløpet.
  • IPS gir skattefradrag på 'bare' 22 prosent.

Dette kommer av at mens skattefradraget for IPS er satt til 22 prosent, så gir en frivillig pensjonssparing en reduksjon av den skattbare inntekten din tilsvarende hele beløpet du sparer. Og du kan spare opptil 7 prosent mellom 1 G og 12 G.

Privat sparing

Én annen løsning er rett og slett og kontakte banken din og spørre hvilke spareavtaler og spareprodukter de har som passer dine behov. Mange banker har egne ordninger for pensjonssparing. SpareBank 1 har f.eks. en egen pensjonssparekonto (som ikke reguleres av loven om innskuddspensjon). Fordelen med en slik ordningen er at:

  • Du kan spare så mye du vil – når du vil og kan.
  • Du kan ta ut hele eller deler av sparing når du vil.
  • Mange banker har egne spareprofiler basert på alder og inntekt.

Sammenlignet med IPS og innnskuddspensjon gir denne løsningen mer fleksibilitet og frihet. Varianter av pensjonssparekonto er ulike typer aksje- og fondssparekontoer.

Ulempen med denne typen privat sparing er at du ikke får skattefradrag slik du gjør med IPS og innskuddspensjon.

Skjermbilde fra bank, hvor du kan få informasjon om pensjon basert på din alder
Alder spiller inn på hvor mye og hvordan du bør spare til pensjon.

Hvordan kostnadsføre pensjonssparing?

Pensjonssparing føres ikke i regnskapet til enkeltpersonforetaket ditt, men direkte i den private skattemelding din. Leverandøren du kjøper IPS eller innskuddspensjon fra rapporterer inn dette direkte til Skatteetaten.

Hva er folketrygden?

Folketrygden er statens automatiske forsikrings- og pensjonsordning. Alle som bor eller arbeider i Norge opparbeider som hovedregel rett til alderspensjon fra folketrygden (inkludert selvstendig næringsdrivende). Hvert år blir et beløp tilsvarende 18,1 prosent av inntekten din satt inn på en konto hos NAV, og øremerket din alderspensjon. Dette holder staten styr på gjennom skattemeldingen din. Opptjening til alderspensjon i Folketrygden kan skje fra du fyller 13 til du fyller 75 år.

Folketrygden er altså automatisk (du trenger ikke å foreta deg noe for å få den) og baserer seg på alle år du er i arbeid eller mottar annen pensjonsgivende inntekt, for eksempel syke- og dagpenger og ulønnet omsorgsarbeid.

Greit å vite: Pensjonen fra folketrygden levealdersjusteres. Det betyr at beløpet du har spart blir delt opp på det antall år det er forventet at ditt kull kommer til å leve i snitt. Du får dermed det samme beløpet livet ut uansett alder.

Hvis du er født i 1963 eller senere, tjener du opp hele alderspensjonen dine etter de nye reglene som kom med pensjonsreformen i 2011: Av all arbeidsinntekt opp til 7,1 G (ca. 750 000 kr). Du kan lese mer om disse reglene på NAV sine sider om alderspensjon.

For å finne ut hvor mye du har spart opp til nå, og hvor mye du ligger an til å få i pensjon fra folketrygden, kan du logge deg inn på NAVs sider for Din Pensjon. Her kan du også legge til privat sparing, som IPS, for å få et korrekt bilde av hvor mye du kommer til å få i pensjon.

Illustrasjon av figur som holder et forstørrelsesglass
Å tenke på pensjonssparing er omtrent like gøy som å rydde opp etter en fest du ikke har vært med på. Men pensjonisttilværelsen er din fest, så da er det vel verdt å skjenke den en tanke?

Dette får du i pensjon som selvstendig næringsdrivende

Hvor mye du får i pensjon som selvstendig næringsdrivende kommer naturligvis an på hvor mye du sparer på egen hånd.

Her skal vi se på to forskjellige eksempler:

  • Folketrygden + IPS
  • Folketrygden + frivillig innskuddspensjon

Folketrygden + IPS

For enkelhets skyld ser vi for oss at du:

  • Har 500 000 i årsinntekt over en periode på 50 år.
  • Sparer maks i IPS (40 000 i året) over 50 år.
  • Pensjonerer deg som 67-åring og lever til du er 87.

Med tallene i eksempelet over, vil folketrygden + IPS gi deg en pensjon på 326 000 kr i året over tjue år. Dette blir naturligvis ikke helt korrekt da lønnen vil svinge/øke over et slikt tidsspenn, og man vi få avkastning/renter på pensjonssparingen.

Utregningen blir seende slik ut i dette forenklede eksempelet:

Folketrygden:

500 000 kr x 18,1 prosent = 90 500 kr blir satt i din pensjonsbeholdning hvert år.

90 5000 kr x 50 år = 4 525 000 i pensjon fra folketrygden.

Hvis du da pensjonerer deg når du er 67, og vandrer i en alder av 87, blir den årlige pensjonen din fra folketrygden 226 000 kr i året (4 525 000 delt på 20 år).

IPS:

Du sparer 40 000 kr i året i 50 år = 2 000 000 kr.

2 000 000 kr delt 20 år som pensjonist = 100 000 kr.

Folketrygden + IPS gir deg altså en pensjon på 326 000 kr i året over tjue år i dette eksempelet.

Folketrygden + frivillig innskuddspensjon

Folketrygden: Pensjonen vil være den samme som i eksempelet over: 4 525 000 kr (spart opp over en periode på 50 år).

Frivillig innskuddspensjon: I følge loven om innskuddspensjon kan selvstendig næringsdrivende sette av inntil 7 prosent av personinntekten til pensjonssparing mellom 1 G (106 399 kr) og 12 G (1 276 788 kr). G står for grunnbeløpet i folketrygden og justeres hvert år. For 2021 er det 106 399.

La oss for dette eksempelets skyld si at du sparer 4 prosent av lønnen din (500 000 kr) over 50 år og at du er pensjonist i 20 år:

  • 4 prosent av 500 000 kr x 50 år = 1 000 000 kr
  • 1 00 000 kr / på 20 år = 50 000 kr

Da blir pensjonen din pr. år med folketrygden + frivillig innskuddspensjon: 276 000 kr (226 000 kr fra folketrygden + 50 000 kr fra innskuddspensjonen).

Dette gir naturligvis ikke et helt nøyaktig bildet av pensjonen din – da lønnen vil svinge/øke over et slikt tidsspenn, og man vi få avkastning/renter på pensjonssparingen.

Grunnen til at IPS kommer såpass mye bedre ut av dette eksempelet, er at 40 000 kr (det du maksimalt kan spare pr. år i IPS) er 8 prosent av 500 000 kr – altså dobbelt så mye som den tenkte frivillige innskuddspensjonen.

Tips og råd om pensjon for selvstendig næringsdrivende

Det er kjørt! Nei, da. Pensjonssparing for deg med enkeltpersonforetak krever bare litt mer. Det du bør gjøre er å:

  • Starte med pensjonssparing så raskt du kan: Litt over lang tid blir mye på sikt.
  • Vurdere om du kan låse pengene frem til du skal gå av med pensjon. Hvis ja, da kan både IPS og innskuddspensjon for selvstendig næringsdrivende være et bra alternativ.
  • Hvis du trenger mer fleksibilitet, vurder å opprette en form for privat pensjonssparekonto.

En viktig ting å huske på er at din bank – og andre banker – ønsker å håndtere dine penger og din pensjonssparing. Benytt deg derfor av denne fordelen: Ta kontakt med dem og spør hvilke spareavtaler og spareprodukter som passer nettopp for din inntekt, og dine mål for pensjonisttilværelsen.


Vanlige spørsmål

Når er man gammel?

Dette finnes det uendelig mange svar på, men noen hevder at du er gammel når du ser med større glede på det som har vært enn det som skal komme.

Sagt på en annen måte: Hvis du gleder deg til du har levert neste års næringsoppgave, så er du fremdeles (relativt) ung!

PS: Din alder er som kjent bare et tall som forteller oss hvor lenge det er siden du velsignet verden med din tilsynekomst.
Når kan jeg ta ut pensjonen min?

Du kan tidligst starte uttak av pensjon når du er 62. Å starte før du er 67 krever derimot at du har høy nok opptjening. Dette gjelder for både folketrygden, OTP og frivillig innskuddspensjon. Andre spareprogrammer, som ikke reguleres av pensjonsloven, kan ha andre regler.

Hva er minstepensjon?

Minste pensjonsnivå (tidligere kalt minstepensjon) er den pensjonen du er garantert fra folketrygden – uansett hva du har tjent.

Hva er et pensjonskapitalbevis?

Et pensjonskapitalbevis er en oversikt/oppsummering av oppspart pensjon fra en tidligere arbeidsgivere, hvor du hadde innskuddspensjon. Pensjonskapitalbeviset utstedes når du slutter i jobben og inneholder det som arbeidsgiver har betalt inn på din pensjon mens du har vært ansatt. Med den nye ordningen om egen penjonskonto (se eget avsnitt i vår artikkel om OTP) samles alle disse bevisene hos din nåværende arbeidsgivers pensjonsleverandør (frem til du eventuelt velger leverandør selv).

Hva er forskjellen på alminnelig inntekt og personinntekt?

Alminnelig inntekt er en nettoinntekt: Alle typer skattepliktige inntekter, med fradrag for alle fradragsberettigede kostnader. Mens personinntekt er brottoinntekt, altså før fradrag.

Andre nyttige artikler

Author image

Skrevet av

Espen Stokke

Jobber med ordlegging i Fiken. Favoritt Seinfeld-episode: The Sniffing Accountant.

Sulten på mer?

Legg inn e-posten din nedenfor, så får du beskjed når vi legger ut nye artikler om det å drive egen bedrift.