Superenkelt regnskap for små bedrifter

Starte enkeltpersonforetak (2024): Regler, tips og pris

Å starte enkeltpersonforetak (ENK) gjøres på et blunk, men det innebærer også del ansvar og risiko. Vi tar det steg for steg, og viser deg hvordan Fiken hjelper deg hele veien.

Innhold blir injisert her. Denne skal ikke vises.

For å gjøre det enda enklere har Fiken laget en gratistjeneste for å starte enkeltpersonforetak. Alt du trenger å gjøre er å fylle ut informasjon og klikke deg gjennom veiviseren vi har laget – steg for steg.

Hva er enkeltpersonforetak

Et naturlig, innledende spørsmål: Hva kjennetegner et enkeltpersonforetak – også kalt enkeltmannsforetak og enmannsforetak?

Et enkeltpersonforetak (ENK) er en selskapsform for selvstendig næringsdrivende. Det kjennetegnes ved at firmaet eies, styres og drives av én person, som har hele det økonomiske ansvaret, og dermed tar all risikoen.

I motsetning til et i AS, er enkeltpersonforetak en del av eierens personlige økonomi og ansvar (på godt og vondt). Som eier av et enkeltpersonforetak kan du ikke være ansatt i ditt eget foretak, men du kan ha andre ansatte.

Hva koster det å starte enkeltpersonforetak

Å starte enkeltpersonforetak koster 2 499 kr i 2024. Dette er ved digital registrering. Ved bruk av papirskjema til registrering av enkeltpersonforetak koster det 3 146 kr.

Greit å vite: Frem til 1. januar 2024 var det gratis å starte enkeltpersonforetak for de fleste. OBS: Det koster ingenting ekstra å bruke Fikens tjeneste Starte enkeltpersonforetak.

Registrere og starte enkeltpersonforetak

Enkeltpersonforetak regler og krav

Når du skal starte enkeltpersonforetak stilles det noen krav. Alt dette passer vi på at blir riktig når du bruker vår tjeneste. Du må:

  • Ha et bedriftsnavn (som inneholder etternavnet ditt).
  • Vite hvilke varer og/eller tjenester du skal selge (du må opplyse om dette når du registrerer foretaket).
  • Være minst 18 år og har norsk personnummer (eller er over 15 år med tillatelse fra foreldre/verge).
  • Ha en fysisk forretningsadresse i Norge (ikke bare en postboks).
  • Søker om å registrere selskapet. Det gjør du ved å bruke Fikens gratistjeneste, eller via Samordnet registermelding. Foretaket blir da automatisk registrert i Enhetsregisteret, du får et organisasjonsnummer, og kan starte opp driften.

Enkeltpersonforetak i Foretaksregisteret

Det er i utgangspunktet frivillig for enkeltpersonforetak å registrere seg i Foretaksregisteret, men du må gjøre det dersom du skal ta pant i varelager, eller drive som statsautorisert regnskapsfører eller revisor.

I 2024 koster det koster 2 656 kr for enkeltpersonforetak å registrere seg i Foretaksregisteret – hvis det gjøres digital samtidig som man registrerer seg i Enhetsregisteret (noe alle ENK må). Bruker du papirskjema koster det 3 250 kr. Finner du ut senere at du må registrere enkeltpersonforetaket ditt i Foretaksregisteret koster det henholdsvis 2 120 kr (digitalt) / 2 668 kr (papir).

Fordelene ved å registrere enkeltpersonforetaket i Foretaksregisteret selv om du ikke må, er at dette blant annet gir vern av foretaksnavn og firmaattest (som brukes som legitimasjon overfor långivere, tinglysnings-, avgifts- og tollmyndigheter).

Hva er Enhetsregisteret og Foretaksregisteret?

Enhetsregisteret er hovedregisteret for alle typer foretak, foreninger, selskaper og organisasjoner (registreringen må gjøres for å få organisasjonsnummer, og det er gratis). Foretaksregisteret er en oversikt over alle foretak som drives i Norge. Registeret er en viktig kilde for alle som trenger korrekte opplysninger om aktørene i norsk næringsliv.

Valg av firmanavn – bedriftsnavn

Dette er reglene som gjelder når du velge navn på enkeltpersonforetaket ditt:

  1. Navnet må inneholde etternavnet til eier/innehaver.
  2. Navnet skal ikke (være egnet til å) villede. For eksempel kan ikke Johan Johansen som driver med dyrking av tobakk kalle enkeltpersonforetaket sitt Johansens grønne, lykkelige lunger. Et enkeltpersonforetak kan heller ikke hete Pedersens stiftelse for fremtidige rikdom. Dette fordi stiftelse er annen type organisasjonsform, og det er ikke lov å vise til feil organisajonsform i navnet (verken norske eller utenlandske).
  3. Navnet skal ikke (være egnet til å) vekke forargelse. Bannord er fy-fy, med andre ord. Men det finnes (hederlige) unntak:
Skjermbilde av et nyhetssak fra NRK som viser at firmanavnet Fette Reint er blitt godkjent.
Fette Reint er innafor, viser det seg.

I tillegg til det offisielle navnet, kan du også velge et markedsføringsnavn, som bedriften kan drives under (dette navnet kan du for eksempel bruke på skilt, logoer og/eller som domenenavn). Sjekk på Navnesøk.no om navnet er ledig (samtidig kan det være lurt å sjekke om domenenavnet er tilgjengelig). Her kan du lese mer om foretaksnavnelovens krav til foretaksnavn.

Viktig å huske på: Foretaksnavnet ditt blir ikke beskyttet av at du er registrert i Enhetsregisteret. Skal du ha enerett på navnet, må du registrere firmaet ditt i Foretaksregisteret (du kan også søke om å registere det som varemerke hos Patentstyret). Her kan du lese mer om varemerkeregistrering.

Hvordan få organisasjonsnummer

Du får automatisk organisasjonsnummer når du registrerer enkeltpersonforetaket ditt i Enhetsregisteret . Det gjør du for eksempel ved å ta i bruk Fikens gratistjeneste for å starte enkeltpersonforetak.

Hva er et organisasjonsnummer? Et organisasjonsnummer er et unikt ni-sifret nummer du får når du registrerer deg i Enhetsregisteret. Enhetsregisteret er et offisielt register med opplysninger om alle norske enkeltpersonforetak, selskaper, foreninger, kommuner, sameier o.l. Organisasjonsnummeret brukes som identifikator for at virksomheter skal slippe å melde inn de samme opplysningene flere steder.

Enhetsregisteret er en del av Brønnøysundregistrene, og informasjon (grunndata) som finnes i enhetsregisteret, som er knyttet opp mot organisasjonsnummeret, er for eksempel: adresse, organisasjonsform, aktivitet/bransje og viktige roller i styre og ledelse.

Du må ha organisasjonsnummer for å kunne registreres i mange andre registre, som Merverdiavgiftsregisteret, Foretaksregisteret, NAV, Stiftelsesregisteret, SSBs Bedrifts- og foretaksregister og Konkursregisteret. I tillegg registrerer mange virksomheter seg frivillig, spesielt fordi de fleste banker krever det for å kunne åpne en bedriftskonto.

Organisasjonsnummer brukes også i mange andre sammenhenger, for eksempel på fakturaer, og når du kontakter og leverer oppgaver til myndighetene.

Brreg behandlingstid: Saksbehandlingstider i Brønnøysundregistrene

Brønnøysundregistrene har en egen side som heter Når blir saken min behandlet? hvor de skriver: «Vi kan ikke si eksakt når saken din vil være ferdigbehandlet, fordi det avhenger av saksmengden.»

Under denne opplysningen finner du en meny hvor du kan sjekke hvilke saker de nå behandler, for eksempel med hensyn til nyregistreringer av enkeltpersonforetak i Enhetsregisteret. I store deler av året finner du her ut at de i skrivende stund behandler registreringer som kom inn for tre til fire uker siden, men dette varierer altså.

Hvordan starte enkeltpersonforetak: Steg for steg

Når du skal starte et enkeltpersonforetak er det noen få steg du må igjennom:

  1. Fyll ut skjemaet
  2. Signer søknaden med Bank-ID
  3. Brønnøysundregistrene behandler søknaden (5-10 virkedager)
  4. Du er i gang!

For å gjøre prosessen enklere, har Fiken altså laget en gratistjeneste for å starte enkeltpersonforetak. Alt du trenger å gjøre er å fylle ut litt grunnleggende informasjon og klikke deg gjennom veiviseren vi har laget – steg for steg.

Bilde av fire steg du må igjennom for å starte enk med Fiken. Samme som stegene listet ut over.
Dette er stegene for å starte enkeltpersonforetak med Fiken

Hvis du ønsker å bruke en annen løsning for å starte ditt enkeltpersonforetak, står du selvfølgelig helt fritt til å gjøre det, men hvis du velger å bruke tjenesten vår, lager vi de knotete skjemaene for deg, og holder deg oppdatert hele veien. Tjenesten er gratis å bruke – det eneste du betaler er registreringsavgiften i Enhetsregisteret og eventuelt Foretaksregisteret.

Egenkapital for enkeltpersonforetak

Det er ikke noe offisielt krav til egenkapital for enkeltpersonforetak, og egenkapital er ikke begrep som vanligvis brukes i forbindelse med enkeltpersonforetak. Men penger trengs selvfølgelig, for eksempel til:

  • Registreringsavgiften
  • Kjøpe inn det som trengs for å produsere eller lage varene du skal selge/tjenesten du skal tilby
  • Betale leie hvis du trenger butikk- og eller kontorlokale/kontorplass
  • Ta betalt/fakturere
  • Oppfylle dine plikter ovenfor myndighetene med hensyn til regnskap og innleveringer (for eksempel skattemelding og moms)

I utgangspunktet trenger ikke de to siste punktene å koste deg noe. Det finnes gratistjenester som lar deg fakturerer, og enkeltpersonforetak kan levere skattemelding manuelt til Skatteetaten, og skattemelding for mva via Altinn.

Når dette er sagt, så kan et regnskapsprogram gjøre kjøp og salg (inntekter og utgifter) og innleveringer til myndighetene mye enklere for deg. Dette vil typisk koste deg rundt 200 kr i måneden. Her kan du lese artikkelen Beste regnskapsprogram for små bedrifter.

Enkeltpersonforetak ved siden av fast jobb

Det viktigste her, er at hvis enkeltpersonforetak ditt går med overskudd, må du betale skatt på denne inntekten.

Som vi forklarer i artikkelen Skatt i enkeltpersonforetak enkelt forklart: Du betaler ikke skatt for enkeltpersonforetaket ditt separat fra skatten du betaler på lønnsinntekten din. Når du har et enkeltpersonforetak, beregner Skatteetaten hvor mye du skal betale i skatt samlet ut i fra:

  • Din (eventuelle) lønn som ansatt i andre selskaper (dette får du automatisk opp i skattemeldingen din).
  • Overskuddet fra foretaket ditt (inntekter minus kostnader). Disse næringsinntektene rapporterer du inn når du leverer skattemeldingen (næringsoppgaven) din.
  • Andre personlige forhold, som er ferdigutfylt i skattemeldingen, som gjeld, formue og fradrag.

Skatteetaten har en enkel og oversiktlig skattekalkulator, hvor du fyller inn lønn og overskuddet fra foretaket, samt andre forhold, og får beregnet skatten din.

Når du starter enkeltpersonforetaket, ditt kan du velge å oppdatere Skattekortet ditt med forventet inntekt fra enkeltpersonforetaket ditt. Postene i skattekortet for næringsinntekt heter «Overskudd annen næring» og «Personinntekt fra jordbruk, reindrift, skifter og annen næring».

Det er derimot ikke krise om du ikke oppdaterer skattekortet ditt. Du vil uansett oppgi forventet inntekt når du søker om å tilsendt faktura på forskuddsskatt. Eventuelt får du restskatt fordi du ikke har oppdatert skattekortet ditt/betalt forskuddsskatt.

Enkeltpersonforetak og skatt

Skatt for enkeltpersonforetak fungerer altså slik at det er du som privatperson som har ansvaret for å rapportere inn overskuddet ditt, som sammen med eventuell annen lønn og andre privatøkonomiske-forhold avgjør hvor mye skatt du må betale. Vi har en egen artikkel der vi går gjennom det du trenger å vite om skatt i enkeltpersonforetak, men vi gir en innføring her. Vi starter med to viktige avklaringer:

  1. Når du er ansatt, trekkes det skatt av lønnen din før du får den utbetalt på bankkontoen din. Slik er det ikke når du har eget foretak: Du får betaling av faktura rett på konto uten at det er trukket skatt.
  2. Skatt er ikke en del av regnskapet ditt slik for eksempel mva og skattemeldingen er det. Skatten er et resultat av regnskapet ditt.

Ved hjelp av regnskapet/skattemeldingen din forteller du Skatteetaten hva resultatet/overskuddet ditt er, og følgelig hvor mye du mener at du skal betalte i skatt. Som regel er de enige (de tror på deg), men hvis de ikke er det, ber de om å få ta en nærmere kikk på regnskapet ditt (dette het tidligere bokettersyn, men nå kontroll).

Vi vil råde dere med enkeltpersonforetak til å være ekstra påpasselig med forskjellen på betaling av skatt som ansatt, og betaling av skatt som eier av et enkeltpersonforetak.

Som eier av et enkeltpersonforetak må du altså sette av penger til skatt på egen hånd. Dette er ikke nødvendigvis en intuitiv handling hvis du er vant til at arbeidsgiver gjør dette for deg.

Vi anbefaler derfor: Sett av skatt for hvert salg du gjør. Skatteetaten opplyser om at for de fleste enkeltpersonforetak vil skatteprosenten ligge et sted mellom 33 og 50,6 prosent (satsen øker jo større overskuddet ditt er).

Enkeltpersonforetak skatt under 50 000

Hvis du har et enkeltpersonforetak hvor omsetningen ikke overstiger 50 000 kroner i det gjeldende året, trenger du som hovedregel ikke å levere en fullstendig skattemelding for foretaket.

Tanken bak denne grensen på 50 000 kr, er at de som har en relativt lavt inntekt ved siden av en annen jobb skal slippe å levere inn et komplisert skjema. De kan da bare oppgi inntekter og kostnader/utgifter.

Selv om du ikke levere en fullstendig skattemelding, så er fullt mulig å gjøre det, og kanskje til og med enklest. Valget står mellom å klikke deg rundt inne på skattemeldingen hos Skatteetaten, eller å levere med et par klikk i Fiken. Vi holder jevnlig gratis webinarer hvor vi går gjennom hvordan du leverer fra Fiken (nederst på siden finner du opptak av tidligere webinarer.)

Det finnes likevel noen unntak fra dette unntaket, der du må levere skattemelding selv om omsetningen ikke overstiger 50 000 kr (selv om hver av disse for seg selv ikke er så vanlige):

  • Mva-registrerte foretak må levere næringsoppgave (en må ha inntekter på over 50 000 kr for å bli mva-registrert, men kan i et år likevel komme under grense, og må da levere næringsoppgave likevel)
  • Foretak med drosjevirksomhet

Er du usikker på hva du må levere, og om du må levere skattemelding for foretaket ditt, anbefaler vi deg å kontakte Skatteetaten for å være på den sikre siden.

Betale skatt på inntekter under 50 000 kr

Veldig mange tror at inntekter under 50 000 kr er skattefrie. Det er de ikke! Enkeltpersonforetak betaler skatt fra første krone de tjener.

Slik betaler du skatt på de inntektene du har hatt når du ikke leverer en fullstendig skattemelding:

Inne på skattemeldingen din hos Skatteetaten.no legger du inn, under næringsspesikasjonen, dine totale inntekter og dine totale kostnader fra foretaket ditt, så blir dette med i skatteoppgjøret ditt.

Enkeltpersonforetak uten inntekt

Hvis du har et enkeltpersonforetak uten inntekt, gjør du det samme som de som har omsetning under 50 000 kr når det kommer til skatt og skattemeldingen: Inne på den personlige skattemeldingen din under Inntekt annen næring legger du inn 0 i inntekter fra foretaket ditt.

På denne måten forteller du Skatteetaten hvordan ståa er, for de vil nemlig vite om både underskudd og overskudd (og om du går i null).

Selv om du ikke har hatt inntekter et år, kan du likevel ha hatt utgifter, og da har enkeltpersonforetaket ditt gått med underskudd. Det er selvsagt ikke gøy, men et lite lyspunkt er at du kan få skattefradrag for underskuddet ditt.

For å få det må du ha bevist at foretaket egner seg til å gå med overskudd. Hvis det er nyoppstartet og går med underskudd får du ikke automatisk trekke underskuddet fra på skatten.

Her her vi egen egen artikkel om det: Underskudd i enkeltpersonforetak? Slik får du mindre skatt.

Hva er bedriftskonto?

En bedriftskonto er en bankkonto som kun brukes i foretaket ditt. Med en bedriftskonto vet du at alle inn- og utbetalinger hører til bedriften, og du blander ikke inn din privatøkonomi.

Bedriftskonto for enkeltpersonforetak

Det er ikke et krav at du har en egen konto for enkeltpersonforetak ditt. Grunnen til det er at enkeltpersonforetaket ditt per definisjon er en del av din privatøkonomi (i Skatteetatens øyne).

Derfor spiller det ingen rolle for dem om du blander sammen din eventuelle lønnsinntekt fra et vanlig arbeidsforhold med inntekter fra enkeltpersonforetak ditt (så lenge du rapportere inn inntekten og betaler skatten din).

Det finnes derimot klare fordeler med å skille mellom mellom din privatøkonomi og foretakets økonomi, enten ved å opprette en ekstra privatkonto/egen driftskonto i banken din, eller opprette en faktisk bedriftskonto. Du kan bruke en bankkonto fra en hvilken som helst bank med Fiken, men vi anbefaler:

Bedriftskonto fra Folio

Med Folio får du en enkel og oversiktlig bedriftskonto, uten bindingstid og skjulte gebyrer. Koblingen til Fiken er gratis, og gjør at store deler av regnskapet går automatisk.

Folio er Fikens-brukernes favoritt!

Med en bedriftskonto blir det altså enklere å ha oversikt hva som hører til foretaket av inn- og utbetalinger, og det blir enklere å føre regnskapet. Kanskje det aller viktigste: Du får bedre oversikt over hvilke utgifter som hører til foretaket ditt, og følgelig skal inn i regnskapet. Dette er viktig fordi utgiftene dine gir skattefradrag, reduserer overskuddet ditt og gjør at du ikke betaler mer skatt en nødvendig.

En bedriftskonto kan ofte kan integreres med regnskapsprogrammet ditt, noe som i enda større grad kan forenkle regnskapet ditt.

Opprette bedriftskonto

For å opprette en bedriftskonto i en bank, må du bli bedriftskunde. Som regel opprettes kundeforholdet ved at du bruker Bank-ID.

De aller fleste norske banker tilbyr både privat- og bedriftsbank. For enkelhets skyld kan det være praktisk å være bedrift- og privatkunde i samme bank, men det er ikke sikkert at akkurat din bank har de beste betingelsen for bedriftskunder.

Hos mange banker et det gratis å etablerer bedriftskonto, så kommer det gebyrer for bruk av tjenestene, som bankkort og nettbank, inn- og utbetalinger, KID-avtale og integrasjoner med regnskapet, Vipps og betalingsterminal etc.

Her anbefaler vi deg å sjekke prisene i banken hvor du allerede er kunde, for så å hente inn tilbud fra to eller tre andre banker for å ha noe å sammenligne med.

Fiken er for øvrig integrert med disse bedriftsbankene (flere er på vei):

  • Folio
  • BN Bank
  • DNB
  • Nordea
  • Danske Bank
  • Handelsbanken
  • DSS
  • Cultura Bank
  • Eika-Lokalbankene
  • Sparebank 1
  • Sparebanken Møre
  • SparebankenVest
  • Sparebanken Sogn og Fjordane
  • Sparebanken Sør
  • Fana Sparebank

Enkeltpersonforetak eller AS

Hva bør du velge av enkeltpersonforetak eller akjeselskap? Det er mye som spiller inn på dette valget, men her er det vi mener er gode råd:

  • Hvis foretaket ditt er en ekstrainntekt på toppen av en vanlig lønn, eller hvis du ikke helt vet om dette foretaket er noe du vil satse skikkelig på, da kan det lønne seg å registrere et enkeltpersonforetak – det er et godt valg.
  • Men hvis du er avhengig av pengene du får inn gjennom foretaket ditt, hvis det er denne inntekten du skal leve av, da mener vi at du bør vurdere å stifte et AS. AS er muligens litt tyngre å komme i gang med, men når du først har kommet i gang, er det ikke noe særlig mer komplisert enn enkeltpersonforetak (og vi i Fiken hjelper deg gjerne på veien).

Her har vi samlet og oppsummert det mange opplever som de store fordelene ved enkeltpersonforetak som selskapsform, samt det noen opplever som ulempene.

Fordeler enkeltpersonforetak

  • Enkelt og raskt å opprette.
  • Eieren bestemmer alltid alt.
  • Ikke styre eller generalforsamling (fordi eieren alltid bestemmer alt).
  • Mindre papirarbeid (enn aksjeselskap) – både ved oppstart og fortløpende.
  • Ingen stiftelsesdokumenter eller krav om aksjekapital.
  • Slipper å lage og levere inn årsregnskap til Brønnøysundregistrene: Det økonomiske resultatet av driften er ikke offentlig tilgjengelig som med AS.

Ulemper enkeltpersonforetak

  • Enkeltpersonforetak er en del av din privatøkonomi. Eieren har derfor ubegrenset ansvar for gjelden til bedriften, uansett om den legges ned eller går konkurs.
  • Én person eier alltid hele bedriften, og kan derfor ikke få inn eksterne investorer.
  • AS oppfattes ofte som mer seriøst, fordi større og mer etablerte bedrifter gjerne er AS.
  • Det er ikke mulig for eier av enkeltpersonforetak å være ansatt i foretaket (men det er mulig å ha andre ansatte), og har derfor ikke samme trygderettigheter som vanlig ansatte, med hensyn til f.eks. dag- og sykepenger, og pensjon.
  • I et AS kan du redusere skatten ved at du ikke tar ut hele overskuddet, men lar penger bli stående i selskapet. Da betaler du bare 22 prosent skatt på pengene som du lar stå igjen, mens i et enkeltpersonforetak må du betale en høyere sats på hele overskuddet uavhengig av om det tas ut eller ikke. Om du tjener mer enn du behøver til forbruk, kan det derfor være bedre med AS.

Slette enkeltpersonforetak

For å avvikle enkeltpersonforetaket ditt bruker du Samordnet registermelding. Du velger Melde sletting, og føler instruksene. Det er gratis å slette enkeltpersonforetaket. Viktig å huske på: Ettersom enkeltpersonforetaket ditt er en del av din privatøkonomi, gjelder alle krav til enkeltpersonforetak deg som privatperson, også etter det er slettet.

Er enkeltpersonforetaket ditt mva-pliktig (merverdiavgiftspliktig) må du beregne, rapportere inn og betale moms på en eventuell varebeholdning og driftsmidler når foretaket slettes. Dette rapporterer du inn når du levere den siste mva-meldingen.

Hvis du har eiendeler i foretaket når det slettes, må disse verdivurders og enten selges eller tas ut til eget bruk. Gjelder dette deg, leverer du inn avskrivningsskjemaet RF-1084 sammen med skattemeldingen din. Eventuelle inntekter du har året hvor foretaket slettes, melder også inn når du leverer skattemeldingen. Du er pliktig å oppbevare dokumentasjon på alle inntekter og utgifter i fem år, i tilfelle kontroll.

Hvordan starte enkeltpersonforetak med Samordnet registermelding

Når du skal starte enkeltpersonforetak er det viktig å vite hvilke varer og/eller tjenester du skal selge, og du må ha et navn på foretaket ditt. Når det gjelder å velge navn, er dette viktig:

  • Etternavnet til eier/innehaver må være en del av firmanavnet. Hvis du heter Bjørn Solstad, og har tenkt å sikte deg inn på nisjen Fiskekaker, er for eksempel Solstad Fiskekaker og B. Solstad Fisk innenfor reglene, mens BS Fisk eller Universets Fremste Kaker av Fisk, ikke er det.
  • Du kan i tillegg velge et markedsføringsnavn som bedriften kan drives under (dette navnet kan du for eksempel bruke på skilt, som logo eller domenenavn). Sjekk på Navnesøk.no om navnet er ledig (samtidig kan det være lurt å sjekke om domenenavnet er tilgjengelig). Her kan du lese om foretaksnavnelovens krav til foretaksnavn.

Når du vet hva du skal selge, og har bedriftsnavnet klart, er det bare å registrere foretaket via Samordnet registermelding. Det er en del punkter som skal fylles inn, men det går ganske radig. For enkelhets skyld har vi slått sammen noen av punktene.

Steg 1: Hva vil du gjøre?

Skjermbilde som viser første steg i Samordet registermelding
Første steg i Samordet registermelding hos Brønnøysundregistrene.

Du velger Registrere en ny virksomhet, og som du ser: Innledningsvis må du også svare på om du skal registrere deg i Merverdiavgiftsregisteret. Det må du (på sikt) hvis du driver i en bransje som vanligvis fakturerer med mva, og du har tjent over 50 000 kr de siste tolv månedene.

Det har du sannsynligvis ikke enda, i og med at du nå oppretter foretaket, men når den tid kommer har vi en artikkel som forteller deg det du trenger å vite om moms (mva). Vi arrangerer også jevnlig gratis webinarer hvor vi forklarer deg mva og svarer på dine spørsmål.

Etter at du har valgt Registrere en ny virksomhet, velger du Enkeltpersonforetak som organisasjonsform. Når det gjelder Foretaksregisteret, skal du registrere deg her hvis du kjøper inn ferdige varer du skal selge videre, skal ta pant varelager eller har minst fem ansatte:

Skjermbilde som viser valg av organisasjonsform i Samordnet registermelding.
Valg av organisasjonsform i Samordnet registermelding.

Steg (2) og (3): Navn, Adresse og Kontaktopplysninger

Skjermbilde som viser utfylling av navn og adresse i Samordnet registermelding
Navn og adresse i Samordnet registermelding.

Her oppgir du helt enkelt navnet på bedriften, adressen og hvordan du vil kontaktes/varsles angående registreringen.

Skjermbilde som viser utfylling av kontaktopplysninger i Samordnet registermelding.
Kontaktopplysninger i Samordnet registermelding.

Steg (4): Aktivitet/bransje

Skjermbilde som viser valg av aktivet/bransje i Samordnet registermelding
Valg av aktivet/bransje i Samordnet registermelding.

Her skal du beskrive hvilken vare eller tjeneste du skal selge, og hvordan den skal selges (for eksempel i butikk). Du oppfordres til å være så detaljert og presis som mulig, for på denne måten å få riktig næringskode (næringskoden identifiserer virksomhetens hovedaktivitet, og skal primært dekke statistiske behov for Statistisk sentralbyrå).

Steg (5): Innehaver

Skjermbilde som viser utfylling av opplysninger om innehaver i Samordnet registermelding
Opplysninger om innehaver i Samordnet registermelding.

Under punktet Innehaver legger du inn navnet og fødselsnummeret på innhaveren (altså ditt eget navn og fødselsnummer).

Steg (6): Ansatte og målform

Skjermbilde som viser punkt om ansatte og målform i Samordnet registermelding
Punkt om ansatte og målform i Samordnet registermelding.

De færrest enkeltpersonforetak har ansatte når foretaket registreres (du kan ikke være ansatt i enkeltpersonforetak ditt slik du kan i et AS). Men skal du ha faste/egne ansatte, skal du krysse av for det her.

Dette punktet kan være litt forvirrende: Du skal ikke krysse ja her hvis du for eksempel oppretter et enkeltpersonforetak hvor du skal drive med design, og regner med at du kommer til kjøpe tjenester av en fotograf som kommer til å fakturer deg.

Valg av målform byr sjelden på store problemer.

Steg (7), (8) og (9): Daglig leder og forretningsfører, Regnskapsfører og Revisor

 Skjermbilde som viser punkt om daglig leder og forretningsfører, regnskapsfører og revisor
Informasjon om daglig leder og forretningsfører, regnskapsfører og revisor.

Som med ansatte: Majoriteten av enkeltpersonforetak har ikke forretningsfører (forretningsfører er en administrativ rolle man gjerne finner i sameier og borettslag), men en del har daglig leder. Det er derimot ikke krav om hverken daglig leder eller forretningsfører i enkeltpersonforetak. Men skal disse rollene fylles i bedriften din, legger du det inn her.

Når det kommer til regnskapsfører og revisor: Hvis du velger å sette bort hele eller deler av regnskapet, må du legge inn de du benytter deg av her (dette fordi de må være autorisert av Finanstilsynet, og revisor må være registrert i Revisorregisteret). Du legger enten inn fødselsnummeret eller organisasjonsnummeret til vedkommende.

Du kan selvfølgelig velge å gjøre regnskapet selv – med Fiken, for eksempel (blunkefjes).

Punkt (10): Prokura

Skjermbilde som viser punkt om prokura i Samordnet registermelding
Informasjon om prokura i Samordnet registermelding.

Punktet om Prokura får deg kanskje til rykke tilbake i stolen. Ja, det høres litt ut som noe smittsomt du må skaffe deg kortison for å få bukt med, men det er faktisk helt ufarlig, og lett å besvare. Det handler rett og slett om fullmakt – om du har gitt det til noen.

Punkt (11): Opplysninger om underenheten

Skjermbilde som viser punktet om Informasjon om underenhet i Samordnet registermelding
Informasjon om en eventuell underenhet.

Opplysninger om underenheten er ikke særlig godt forklart i skjemaet (og det er relevant for svært få), men spørsmålet du skal svare på, er om foretaket ditt har overtatt et annet foretak (en underenhet), og om du skal drive dette videre. Har du det, skal du krysse av for det her. Du skal også krysse av her hvis du skifter organisasjonsform – for eksempel går fra AS til enkeltpersonforetak.

Punkt (12): Varsling og signering

Skjermbilde som viser punktet om varsling og signering
Punkt om varsling og signering.

Under Varsling og Signering oppgir du e-postadressen du vil varsles om registreringen på.

Dine gode venner i Brønnøysund advarer og opplyser deg videre om følgende:

  • Når enkeltpersonforetak ditt blir registrert blir opplysningene offentlige (ikke personnummeret ditt).
  • Husk at du som næringsdrivende ikke har angrerett på kjøp av varer og tjenester.
  • Å sende inn dette skjemaet er ikke det samme som å signere det. Etter å ha sendt det inn må du gå til innboksen din i Altinn for å signere det.

Steg 14: Sammendrag (og innsending)

Skjermbilde som viser oppsummering og kontroll av Samordnet registermelding
Oppsummering og kontroll av Samordnet registermelding.

Nå er du nesten helt ferdig. Her trykker du bare på den store, grønne knappen. Du får beskjed hvis skjemaet inneholder feil eller mangler. Gjør det ikke det, sender du det inn, og går til innboksen din for å signere det.

Når foretaket er blitt godkjent og registrert, får du melding om dette i innboksen din. Du får da et organisasjonsnummer og kan starte driften. Hvor lang tid godkjenningen tar, varierer. Du kan se oversikt over saksbehandlingstider i Brønnøysundregistrene her. Det kan ta alt fra et par dager til to-tre uker.

Nå vet du gangen i å registrere og opprette et enkeltpersonforetak og blir selvstendig næringsdrivende.

Hva er selvstendig næringsdrivende?

En selvstendig næringsdrivende er noen som driver en bedrift for egen regning og risiko; leverer skattemelding for næringsdrivende, og fakturerer kunder og (ofte) lever av overskuddet. Du er følgelig din egen sjef, og ikke ansatt av andre i et arbeidsforhold. I de fleste tilfeller er selvstendig næringsdrivende registrert i Brønnøysundregistrene som enkeltpersonforetak (ENK).

Hva er Samordnet registermelding

Samordnet registermelding er et skjema du kan bruke når skal registrere et nytt selskap, eller oppdaterer opplysninger om et eksisterende. Du bruker også Samordnet registermelding hvis du skal avvikle/avslutte foretaket ditt, eller for å endre næringskode (hvis det for eksempel har skjedd endringer i hva enkeltpersonforetaket ditt leverer av varer og/eller tjenester).

Tjenesten finner du hos Altinn: Registrere nye og endre eksisterende virksomheter - Samordnet registermelding. Her opplyses det om at:

Her kan du registrere nye virksomheter, som for eksempel enkeltpersonforetak, foreninger, aksjeselskap, ansvarlige selskap og samvirkeforetak. De aller fleste organisasjonsformene kan bruke denne tjenesten. Du kan også endre registrerte opplysninger, eller oppløse og slette virksomheten.

Via Samordnet registermelding kan du også sende inn opplysninger til NAV, Registerforvaltning, Virksomhets- og foretaksregisteret hos SSB, Stiftelsesregisteret og Skattedirektoratets register over upersonlige skattytere.

Her kan du lese vår artikkel om Samordnet registermelding.

Spør oss gjerne

Er det noe du lurer på med hensyn til Fiken regnskap, eller regnskapsføring i enkeltpersonforetaket ditt, send oss gjerne en e-post på kontakt@fiken.no, så skal vi hjelpe deg videre.

Andre nyttige artikler

Vanlige spørsmål

Finnes det noe som er enklere en enkeltpersonforetak?

Ja. I mange tilfeller er det nok enklere å være ansatt, og få lønn rett inn på konto. Men da står du i fare for å glipp av mye moro, som å fakturere kunder, sende inn mva-melding og betale forskuddsskatt. Og ikke minst: Å levere skattemelding for foretaket ditt. For å si det sånn: Noen hopper i fallskjerm, andre driver et enkeltpersonforetak og leverer skattemelding med næringsspesifikasjon. Adrenalin-rushet er ca. det samme.

Hva er forskjellen på bokføringsplikt og regnskapsplikt?

Bokføringsplikt betyr at du må føre regnskap. Altså at du må dokumentere og kunne presentere dine inntekter og utgifter (for Skatteetaten). Alle som leverer næringsoppgave og/eller mva-melding til myndighetene er bokføringspliktig.

Regnskapsplikt: Å være regnskapspliktig betyr at du må føre regnskap, samt utarbeide og levere inn et årsregnskap til Brønnøysundregistrene. Dette skal bestå av minst resultat, balanse og noter. Hovedregelen er at selskapsformene AS, ASA og NUF, samt stiftelser, er regnskapspliktige, og følgelig må levere inn årsregnskap. Alle som er regnskapspliktig er også bokføringspliktig.

Fritak fra bokføringsplikt: Noen personlig næringsdrivende er fritatt fra å levere næringsoppgave. Vilkår for fritak er blant annet at du har inntekter under 50 000 kr og ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Har du fritak fra å levere næringsoppgave, har du heller ikke bokføringsplikt, men du må likevel ha oversikt over dine inntekter og kostnader.

Må jeg ha bedriftskonto til enkeltpersonforetak mitt?

Nei, det må du ikke. Det er ikke et krav at du oppretter en egen bankkonto eller bedriftsavtale for ENK-et ditt. Du kan samle din privatøkonomi og ditt foretaks økonomi i privat bank, på én konto. Men mange velger likevel å opprette egen konto for bedriften sin – dette for å få et klart skille mellom privatøkonomien og bedriftsøkonomien.

Kan man ha ansatte i enkeltpersonsforetak?

Ja, det kan man. Du kan ha ansatte i enkeltpersonsforetak ditt, men du, som eier, kan ikke være ansatt i ditt eget enkeltpersonsforetak.

Skrevet av

Magnus Joyce
Author image

Leder kundestøtte i Fiken. Innmari opptatt av fornøyde kunder og at vi skal klare å formidle regnskap på absolutt enklest mulig måte.

Superenkelt regnskap for små bedrifter

Med Fiken er det superenkelt for små bedrifter å gjøre regnskapet selv! Innleveringer til Skatteetaten og Altinn er gjort på et blunk, og vi passer på at regnskapet blir riktig.

Prøv Fiken gratis

Allerede registrert? Logg inn

Superenkelt regnskap for små bedrifter

Personvern og informasjonskapsler Bærekraftsrapport