Det viktigste om holdingselskap: Dette må du vite

Espen Stokke

Mannen i gata forbinder kanskje holdingselskap med Røkke, Gjelsten og store investeringer, mens gründeren med aksjeselskapet sitt forbinder det med skattefordeler, og mor- og datterselskaper. Dette skal vi forklare nærmere, men først:

Hva er et holdingselskap?

Et holdingselskap er et aksjeselskap (AS), men i stedet for å selge varer eller tjenester selv, eier et holdingselskap andeler i andre selskaper som gjør det.

Innhold blir injisert her. Denne skal ikke vises.

Formålet med et holdingsselskap er altså primært å eie andre selskaper. Og, som vi skal se, å få en skattefordel.

Starte holdingselskap: Fordeler og ulemper

Fordeler

Vi forklarer det med et eksempel. Hvis du har:

  • Startet et (vanlig) AS sammen med en partner, og
  • Oppretter et holdingselskap og kjøper dine aksjer i det opprinnelige selskapet gjennom holdingselskapet:
  • Da eier du aksjer i holdingselskapet som eier aksjer i det vanlige selskapet. Altså eier du det vanlige selskapet via holdingselskapet.

Hva er vitsen med det? Hva er fordelen? Kort oppsummert:

Fordel for deg som aksjonær: I holdingselskapet får du utsatt betalingen av skatt: Du utsetter skatt på utbytte til du tar ut pengene til deg som privatperson. I et holdingselskap går pengene inn i selskapet, og beskattes altså først når du (eventuelt) tar de ut av holding igjen.

Fordel for staten (tanken bak): Et ønske om å skape vekst og arbeidsplasser ved å legge til rette for at bedrifter og bedriftseiere investerer pengene sine heller enn å ta ut privat utbytte.

Ordningen som gir holdingselskap denne skattefordelen heter fritaksmetoden.

Hva er fritaksmetoden?

Fritaksmetoden er en metode for beskatning av aksjeutbytte/aksjegevinst. Den gjør at selskaper som eier andre selskaper (som aksjonærer) i stor grad er fritatt for skatt på utbytte (beskattes med 0,66 prosent i 2020).

Dette betyr at utbytte/gevinst kan reinvesteres i nye selskaper/prosjekter tilnærmet uten beskatning. Å opprette et holdingselskap er altså en måte å utsette betaling av skatt på.

Fotografi av av Dagens Næringsliv med sak om fritaksmetoden (3.9.2021).
Svar på Nikolai Astrups forsvar for fritaksmetoden i Dagens Næringsliv (3.9.2021).

Regnestykket som avgjør hvor mye du som privatperson skal skatte av utbytte fra et aksjeselskap er en smule komplisert, men slik regnes skatteprosenten ut:

  • 22 prosent (selskapsskatten/skatten på overskudd) x 1.44 (oppjusteringsfaktor fastsatt av Skatteetaten).
  • For 2020 er altså skatten på utbytte/salg av aksjer: 31,68 prosent.

Dette betyr at du som privatperson må betale 31,68 prosent skatt på et eventuelt utbytte fra det opprinnelige AS-et ditt.

Eier du derimot dine aksjer i dette AS-et gjennom et holdingselskap, er gevinsten/utbytte som hovedregel skattefri: Utbytte mellom norske selskaper og salg av aksjer fra et norsk selskap er fritatt fra beskatning.

Skattefordel i holdingselskap illustrert

Betales det utbytte fra et norsk selskap til et annet norsk aksjeselskap, er det som regel 0,66 prosent skatt på dette. Bakgrunnen er at man kun skal skatte på 3 prosent av utbyttet, og ganger man det med en skattesats på 22 prosent får man 0,66 prosent skatt. Får du et utbytte på 100 000, så får selskapet en skattbar inntekt på 3000, som det igjen skatter 22 prosent av (som er skatteprosent for bedrifter).

Eier et selskap derimot mer enn 90 prosent av et norsk aksjeselskap er det ikke skatt på verken salg av aksjer eller utbytte. Grunnen til dette er at man da sammenligner det med et konsern, hvor man kan overføre konsernbidrag skattefritt – konsernbidrag kan behandles som en type utbytte. Den store forskjellen på utbytte og konsernbidrag er at sistnevnte kan gis nedover (fra mor til datter eller mellom datter og datter).

En oppsummering av beskatningen ser slik ut:

Illustrasjon som viser hvordan skatt fungerer i holdingselskap
Skatt i holdingselskap illustrert.

En annen fordel med holdingselskap er lavere risiko: Dersom du eier aksjer i et driftsselskap (datterselskap) gjennom et holdingselskap, og datterselskapet går konkurs, påvirker ikke dette resten av konsernet. Ved å eie andeler i flere selskaper gjennom holding – i stedet for å være privat aksjonær – sprer du dermed også risikoen.

Ulemper med holdingselskap

Satt på spissen kan man si at den største ulempen med holdingselskap et at det er enda et selskap du må opprette, registrere, administrere og levere regnskap for. Dette medfører naturlig nok både bruk av tid og penger.

En annen ulempe er at hvis du eier et selskap/aksjer gjennom et holdingselskap og selskapet du eier går konkurs (eller du selger aksjene med tap), får du ikke fradrag for tapet. Dette er på grunn av fritaksmetoden: Ettersom den eventuelle gevinsten ikke ville vært skattepliktig, så får du heller ikke skattefradrag for tapet.

Når bør jeg opprette holdingselskap?

Salg av aksjer fra en privat aksjonær medfører skatt på en eventuell gevinst. Dersom du oppretter et holdingselskap etter å ha opprettet driftsselskapet, vil du derfor mest sannsynlig måtte skatte av gevinsten ved salget (til holdingselskapet).

Noe som forenkler prosessen med å opprette et holdingselskap veldig, er å opprette det før du oppretter driftsselskapet/det opprinnelige AS-et ditt. Da slipper du å overføre aksjene fra privat aksjonær til holdingselskapet, og slipper dermed også å skatte av eventuell gevinst av realisasjonen. Ekstra bonus: Du slipper å måtte dra en revisor inn i investeringseventyret ditt.

Et annet nyttig tips: Dersom du allerede har opprettet driftsselskapet før holdingselskapet, så er det mulig å overføre aksjene fra deg som privatperson til holdingselskapet skattefritt gjennom en såkalt trekantfusjon (en etablering av konsernstruktur som det opprinnelige driftsselskapet fusjoneres inn i).

Dette krever bistand fra revisor, men siden du likevel må involvere revisor ved salg av aksjene hvis holdingselskapet opprettes etter driftsselskapet (pga. at transaksjonen er med nærstående), så kan dette være en bra løsning.

Hvordan starte holdingselskap?

Et holdingselskap er et aksjeselskap, og opprettes derfor på samme måte. Vi har en egen artikkel om hvordan du starter aksjeselskap her, men kort oppsummert:

  1. Søk om opprettelse av AS-et (for eksempel gjennom Altinn).
  2. Få på plass aksjekapital (minst 30 000 kr), sette inn denne på en bedriftskonto, og få aksjekapitalbekreftelse fra banken.
  3. Registrer selskapet i Foretaksregisteret (Brønnøysundregistrene). Dette må gjøres innen tre måneder etter at stiftelsesdokumentene er signert. Aksjekapitalbekreftelsen legges ved.

Kostnader ved å opprette holdingselskap

Prisen for å stifte et holdingselskap (som er det samme som et vanlig aksjeselskap, bare at det vanligvis ikke selger varer eller tjenester) er i utgangspunktet 5570 kr. Dette er stiftelsesgebyret i foretaksregisteret i Brønnøysundregistrene (brreg.no).

Du må også ha minst 30 000 kr i aksjekapital for å starte et eget aksjeselskap. Disse pengene kan du bruke til å betale stiftelsesgebyret, og hvilke som helst utgifter du måtte ha på et senere tidspunkt i bedriften.

Overføre aksjer til holdingselskap

Hvis du skal selge aksjer fra det opprinnelige aksjeselskapet til holdingselskapet ditt, er det pr. definisjon en nær tilknytning mellom kjøper og selger, og da må en revisor involveres. Revisor vil her vurdere/bekrefte at prisen som er foreslått tilsvarer den faktiske markedspris. Denne typen salg reguleres av aksjeloven.

Aksjesalget skal meldes til styret og godkjennes, og salget må føres inn i aksjeeierboken som alle selskaper er forpliktet å føre og holde oppdatert (Fiken har en egen aksjeeierbok som gjør dette enkelt for deg).

I tillegg til dette skal også alle endringer i eierforholdene føres inn i aksjonærregisteroppgaven (som skal leveres innen 31. januar året etter det gjeldende regnskapsåret). Slik innrapporteres salget/overføringen av aksjene til Brønnøysundregistrene.

Den eventuelle inntekten/gevinsten på aksjesalget til deg som privat aksjonær er skattepliktig. Skatteprosenten (for 2020) er 31,68 prosent. Her har vi ikke tatt hensyn til den lille skattefrie prosenten du får gjennom skjermingsfradraget (se vanlige spørsmål nederst i artikkelen for forklaring på hva dette er).

Når alt dette er sagt, så er den teknisk, regnskapsmessige delen av en slik overføring ganske komplisert, og vi går derfor ikke i detalj her. Men dersom du lurer på akkurat dette: Send oss en e-post på kontakt@fiken.no, så skal vi hjelpe deg videre.

Holdingselskap og revisjonsplikt

Revisjonspliktig betyr at et godkjent revisjonsselskap/statsautorisert revisor må foreta en revisjon (kontroll) av regnskapet ditt. Etter gjennomgangen skal revisor lage en revisjonsberetning som skal sendes sammen med årsregnskapet til Regnskapsregisteret.

Revisjonsplikt slår inn når én av disse forutsetningene er oppfylt:

  • Driftsinntekter over 6 millioner
  • Balansen din viser eiendeler over 20 millioner
  • Gjennomsnittlig antall ansatte er over 10 årsverk

Alle AS er i utgangspunktet revisjonspliktige, men man kan fravelge revisjon (det må søkes om) dersom man er under terskelverdiene som nevnt ovenfor. Siden holdingsselskaper stort sett ikke har driftsinntekter, er det stort sett grensen på 20 millioner på eiendeler som er relevant for holdingsselskaper

Viktig å huske på: For konsern gjelder disse verdiene for konsernet som helhet. Har man et holding med fire datterselskaper, som til sammen overstiger disse terskelverdiene, da er man revisjonspliktig.

Regnskap i holdingselskap

Et holdingselskap er et vanlig aksjeselskap når det kommer til regnskapet. Det skal levere de samme skjemaene/oppgavene som andre aksjeselskaper: næringsoppgave/skattemelding og årsregnskap.

Morselskap, datterselskap og konsern forklart

Hvis et holdingselskap eier over halvparten av et annet aksjeselskap, klassifiseres holdingselskapet som et morselskap, mens selskapet det eier over 50 prosent av aksjene i kalles et datterselskap (også kalt driftsselskapet). Dette er det som kalles en holdingstruktur. De to selskapene (mor og datter) danner sammen et konsern.

Til slutt: Hvem bør opprette holdingselskap?

Det enkle (og forenklede) svaret er: De som ønsker å reinvestere gevinsten/utbyttet fra selskapet sitt – til å starte nye selskaper/prosjekter – bør vurdere å opprette et holdingselskap.

Du som derimot har startet ditt eget selskap og lever ut drømmen om å være din egen sjef, men ikke drømmer om å bli den nye Røkke – du trenger ikke et holdingselskap.

PS: Noe du lurer på om holdingselskap som du ikke fant svar på her? Send oss en e-post på kontakt@fiken.no, så skal vi hjelpe deg.


Vanlige spørsmål

Hva er forskjellen på holdingselskap og investeringsselskap?

Investorer og eiere av større selskaper oppretter ofte holdingselskap for å kjøpe aksjer i eksterne foretak. Hvis et holdingselskap kjøper aksjer i mange forskjellige selskaper (og slik minsker risikoen ved investeringene sine) kalles dette selskapet for et investeringsselskap.

Et holdingselskap kan også være det som kalles et morselskap. Dette betyr at det eier over 50 prosent av aksjene i et annet selskap (datterselskapet). Dette er den vanligste bruken av holdingselskap for de som har små og mellomstore AS. Når bare én person eier et holdingselskap, kalles det et personlig holdingselskap.

Når dette er sagt: Holdingselskap, investeringsselskap og personlig holdingselskap er det samme, og fungerer på samme måte – det er bare forskjellige navn.

Hva er et konsern?

Et konsern er en selskapsform som oppstår når det som kalles et morselskap har «bestemmende innflytelse» over ett eller flere andre selskaper (datterselskap). Det er egne regler for utarbeidelse av årsregnskap for konsern – det kan du lese om her.

Hva er forskjellen på bokføringsplikt og regnskapsplikt?

Bokføringsplikt betyr at du må føre regnskap. Altså at du må dokumentere og kunne presentere dine inntekter og utgifter (for Skatteetaten). Alle som leverer næringsoppgave og/eller mva-melding til myndighetene er bokføringspliktig.

Regnskapsplikt: Å være regnskapspliktig betyr at du må føre regnskap, samt utarbeide og levere inn et årsregnskap til Brønnøysundregistrene. Dette skal bestå av minst resultat, balanse og noter. Hovedregelen er at selskapsformene AS, ASA og NUF, samt stiftelser, er regnskapspliktige, og følgelig må levere inn årsregnskap. Alle som er regnskapspliktig er også bokføringspliktig.

Fritak fra bokføringsplikt: Noen personlig næringsdrivende er fritatt fra å levere næringsoppgave. Vilkår for fritak er blant annet at du har inntekter under 50 000 kr og ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Har du fritak fra å levere næringsoppgave, har du heller ikke bokføringsplikt, men du må likevel ha oversikt over dine inntekter og kostnader.

Hva er skjermingsfradrag, skjermingsgrunnlag og skjermingsrente?

Skjermingsfradraget er et fradrag som reduserer din skatt på aksjeinntekter. Det fastsettes hvert år av Skatteetaten. Hvor mange prosent dette er for deg, avgjøres blant annet av hvor mye du betalte for aksjene, og når du kjøpte dem. Skatteetaten har en egen kalkulator for dette.

Oppsummert er dette formelen som bestemmer skjermingsfradraget ditt: Skjermingsgrunnlag x skjermingsrente = skjermingsfradrag.

Skjermingsgrunnlaget beregnes per aksje og vil i utgangspunkt være den opprinnelige kostanden for aksjen (anskaffelsesverdien), pluss tilhørende utgifter, for eksempel meglerutgifter.

Skjermingsrenten fastsettes i januar i året etter inntektsåret av Skattedirektoratet (0,29 prosent for 2020).

Hva er utbytteskatt?

Skatt på utbytte for privatpersoner er 22 prosent (selskapsskatt/skatten på overskudd) x 1.44 (en oppjusteringsfaktor fastsatt av Skatteetaten).

For 2020 er altså skatten på utbytte/salg av aksjer: 31,68 prosent.

Andre nyttige artikler

Author image

Skrevet av

Espen Stokke

Jobber med ordlegging i Fiken. Favoritt Seinfeld-episode: The Sniffing Accountant.

Sulten på mer?

Legg inn e-posten din nedenfor, så får du beskjed når vi legger ut nye artikler om det å drive egen bedrift.