Onboarding, ombordstigning, introduksjon – kjært barn, mange navn. Uansett hva du velger å kalle det blir nyansatte tatt i mot på et eller annet vis. Jeg vil gjerne dele hvordan Fiken tok i mot meg for fem måneder siden, for det mener jeg er et eksempel til etterfølgelse.
Tankekjør og nerver
I rekrutteringsprosessen ble jeg overbevist om at Fiken var rett sted for meg. De sa at det viktigste er at folk hadde det gøy på jobb, for hvis folk har det gøy blir resultatet ofte bra. De fortalte også om ansatte med stor frihet, og gode muligheter for å lære nye ting. De jobber hardt når de er på jobb, og tar fri når de har fri. Alt dette hørtes helt perfekt ut i mine ører. Litt for perfekt, eller? Kan det virkelig være sånn?
Dere kan jo se for dere det lett nevrotiske tankekjøret som oppstår når du plutselig har takket ja til en ny jobb; hva om de som jobber der ikke er hyggelige? Hva om det er fullstendig kaos, og ingenting blir gjort? Eller enda verre – hva om alle er mye flinkere enn meg, og det viser seg at jeg er en feilansettelse?
Heldigvis slapp jeg å la tankene ta overhånd denne gangen. Rett etter jeg signerte arbeidskontrakten fikk jeg tilgang til Fikens e-post, Slack-kanaler og Notion-dokumenter. Det ga meg muligheten til å snoke litt rundt, og føle at jeg ble litt bedre kjent med Fiken som arbeidsplass. Nervene roet seg, for her virket det som om ting var på stell. Jeg kunne begynne å glede meg (og uroe meg bittelitt fordi alle virket veldig flinke, og hva skal de egentlig med meg?).
Hvilepuls ved oppstart i ny jobb
Endelig, etter tre lange måneder, kom dagen der jeg skulle starte i ny jobb. Jeg var både motivert og uthvilt. Bendik (daglig leder) og jeg hadde blitt enige om at det er lurt å ta seg litt fri mellom to jobber. Jeg unnet meg selv 13 dager med lesing, ski, tv-serier og god mat på hytta i Valdres. Jeg kan ikke si at jeg led noen nød.
Første arbeidsdag hastet jeg inn dørene i Karl Johans gate med friske fjellroser i kinnene. Simen, min nye sjef, ga meg en kopp kaffe, og vi satte oss ned i amfiet for en innledende prat. Han sa: Eva, det er ingen som forventer at du skal levere noe som helst de første seks månedene.
Jøss, tenkte jeg. Det var kanskje litt lenge? Men jeg forstod hva han mente. Han ville forsikre meg om at Fiken er et maraton, ikke en sprint. Nå var tiden for å lære bedriften å kjenne, og finne min plass, før jeg kjenner på forventningspresset. Jeg har en tendens til å bli ivrig, så det passet meg godt å bli påminnet at det er lurt å ta ett steg av gangen.
Mye å gjøre, mye å føre
Tiden var kommet for å hilse på bestevennen min, Sanja. Det skal sies at vi aldri hadde møtt hverandre før, men alle nyansatte i Fiken får utdelt en bestevenn. En kollega som skal ta litt ekstra godt vare på deg, og svare på alle de dumme spørsmålene.
Jeg fikk også tilgang til et introduksjons-dokument som var satt opp til meg. Her var det en lang liste med oppgaver som jeg skulle løse. Jeg pustet lettet ut på dette tidspunktet, for den verste følelsen i verden (for å være litt dramatisk) er å sitte de første dagene i ny jobb, og ikke ane hva man skal ta seg til.
Dokumentet var grundig utarbeidet, og jeg følte jeg hadde ordentlige oppgaver å ta tak i allerede første dagen. Her er noen eksempler:
- Få tilgang til alle systemer du trenger tilgang til
- Utfør spesifikke oppgaver inne i Fiken-applikasjonen, og bli kjent med produktet
- Se noen av Fikens webinarer, som for eksempel Introduksjon til Fiken
- Bli kjent med kundene våre ved å snakke med forskjellige kollegaer som kan svare på diverse spørsmål
Vil dere virkelig at jeg skal være Fikens regnskapsfører?
Det jeg har vært mest nervøs for, er at jeg nå jobber i en bransje jeg aldri har vært borti før. Jeg kunne ingenting om regnskap. Et tiltak som Fiken har innført er at alle ansatte må bidra som månedens regnskapsfører. Vi rullerer på å gjøre regnskapet til Fiken, i Fiken. For selvfølgelig bruker Fiken AS også Fiken som regnskapsprogram.
Øyvind, vår controller, hadde kanskje ikke de morsomste ukene på jobb da det var min tur til å ta på meg oppgaven, men han svarte tålmodig på alt jeg lurte på. Selv om det ble i overkant mange spørsmål var jeg veldig fornøyd med egen innsats, og kjente på stor mestringsfølelse. For å være helt ærlig hadde jeg aldri trodd at jeg skulle vite hva det vil si å gjøre en bankavstemming, men det vet jeg faktisk nå. Jeg vet til og med hvordan man gjør det.
Fra nyfiken til nøyd
I løpet av mine fem første måneder har jeg rukket å være ukas ordenselev to ganger (én gang ikledd kanindrakt, men det er en historie for en annen dag), vært med å arrangere sommerfest, trent fast to ganger i uken sammen med kollegaer og selvfølgelig jobbet en del med markedsføring. Jeg har til og med deltatt på live-kurs for Fiken-brukere som skulle levere skattemeldingen. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg var til stor hjelp, men jeg svarte faktisk på to spørsmål. Det er flere spørsmål om regnskap enn jeg noen gang har svart på tidligere.
Slik jeg har lært Fiken å kjenne er det en uhøytidelig arbeidsplass som tar jobben sin på største alvor. Det er en gjeng med veldig dyktige folk, som jobber hardt, men som også er rause og opptatt av at alle har det bra. Det er stor takhøyde, masse humor, og vi har det faktisk gøy på jobb. Det hjelper så klart at vi har felles treninger med egen PT, fullt kjøleskap når energien daler og at vi for øyeblikket sitter på vår årlig workation i Hellas.
Selv om jeg fremdeles er ny, og kanskje ikke fullstendig ombord i skuta, føler jeg meg som en del av gjengen. I tillegg er jeg ikke redd for å stille spørsmål, og prøver å være ærlig når jeg ikke har helt kontroll. Jeg er i hvert fall ikke i tvil om at det er greit å være ærlig om akkurat det her. For la oss ikke glemme – det er fremdeles én måned igjen til de andre forventer at jeg skal levere noe som helst.
Nysgjerrig på jobb Fiken?
Så gøy! Vi er alltid på jakt etter flinke folk og hører gjerne fra deg.
Ledige stillinger og annet gøySkrevet av
Eva Michelet Berntsen
Markedsfører i Fiken. Like å formidle kompliserte ting på en enkel måte, og reality-TV.