Brønnøysundregistrene er en samling av atten registre og andre tjenester, og har det som kalles forvaltningsansvar tilknyttet både nærings- og privatliv. Dette betyr rett og slett at de arbeider med å gjøre kontakten med det offentlige enklere.
Det gjør Brønnøysundregistrene gjennom for eksempel Enhets-, Foretaks- og Regnskapsregisteret, samt Frivillighets-, Jeger-, og Ektepaktregisteret. Selv har de dette å si om sitt virke:
«Vi har en ambisjon om å være regjeringens viktigste verktøy for forenkling.»
Altså ikke ulikt Fikens ambisjon om å være næringsdrivendes viktigste redskap for enkelt regnskap. Et naturlig innledende spørsmål er:
Hvem må registrere seg i Brønnøysundregistrene
Alle som skal drive med kjøp og salg av varer og/eller tjenester med mål om å tjene penger, må registrere seg Brønnøysundregistrene. En samlebetegnelse for å drive med kjøp og salg, er å drive næringsvirksomhet.
Brønnøysundregistrene er en samling med registre, men veldig mange kaller Brønnøysundregistrene Brønnøysundregisteret, som om det var bare var ett register. I denne artikkelen bruker vi både Brønnøysundregistrene og Brønnøysundregisteret.
Pris registrere bedrift i Brønnøysundregistrene
Det koster 2 499 kr å registrere et enkeltpersonforetak i Brønnøysundregistrene, og det koster 5 784 kr å registrere et AS i Brønnøysundregistrene.
AS registreres i både Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, mens enkeltpersonforetak i utgangspunktet bare må registreres i Enhetsregisteret (les mer om Enhetsregisteret og Foretaksregisteret).
Brønnøysundregistrene opplyser derimot om at enkeltpersonforetaket ditt skal registreres i Foretaksregistret hvis du driver som statsautorisert regnskapsfører eller statsautorisert revisor.
Pris registrere enkeltpersonforetak i Brønnøysundregistrene
I 2024 koster det 2 499 kr å registrere et enkeltpersonforetak i Enhetsregisteret i Brønnøysundregisteret. Frem til 2024 var det gratis for de fleste enkeltpersonforetak. Bruker du papirskjema koster det 3 250 kr.
Å registrere enkeltpersonforetaket i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret samtidig, koster 2 656 kr. Finner du ut senere at du må registrere enkeltpersonforetaket ditt i Foretaksregisteret, koster det henholdsvis 2 120 kr (digitalt) / 2 668 kr (papir).
Pris registrere AS i Brønnøysundregistrene
Det koster 5 784 kr å registrere et AS i Brønnøysundregistrene, ved digital registrering. Bruker du papirskjema koster det 6 940 kr.
Registrere bedrift i Brønnøysundregistrene
De aller fleste som starter bedrift i Norge, starter enkeltpersonforetak eller aksjeselskap (AS). Fiken har tjenester for å starte både ENK og AS, og registrering i Brønnøysundregisteret er en del av prosessen. Vi passer på at alt blir riktig og holder deg oppdatert på hvor du er i løypa:
Dersom du ikke vil benytte deg av våre gratistjenester, bruker du Samordnet registermelding for å registrere bedriften din. Fikens tjenester koster ingenting ekstra utover registreringen i Brønnøysundregistrene.
Hva er Samordnet registermelding
Samordnet registermelding er et skjema du bruker når skal registrere et nytt selskap, eller oppdaterer opplysninger om et eksisterende. Du bruker også Samordnet registermelding dersom du skal avvikle/slette selskapet ditt.
Du finner tjenesten hos Altinn: Registrere nye og endre eksisterende virksomheter - Samordnet registermelding.
Opplysningene du må oppgi for å fylle ut Samordnet registermelding varierer litt etter hvilken organisasjonsform du velger, men vi bruker enkeltpersonforetak som eksempel. Dette er grunnleggende opplysninger som alle må oppgi. De punktene som ikke er selvforklarende går vi mer i detalj på.
- Foretakets navn og adresse, samt eierens kontaktopplysninger.
- Hvilken bransje foretaket skal virke innenfor, og hvilken aktivitet (videresalg av varer, for eksempel).
- Opplysninger om hvorvidt foretak har eller kommer til å ha ansatte (eier/innehaver i enkeltpersonforetak kan ikke være ansatt i foretaket).
- Hvilken målform du vil at Altinn skal bruke når de kontakter deg (nynorsk eller bokmål)
- Informasjon om Daglig leder og forretningsfører, Regnskapsfører og Revisor: De færreste enkeltpersonforetak har forretningsfører (forretningsfører er en administrativ rolle man gjerne finner i sameier og borettslag), men en del har daglig leder. Det er derimot ikke krav om hverken daglig leder eller forretningsfører i enkeltpersonforetak. Men skal disse rollene fylles i bedriften din, legger du det inn her.
Når det kommer til regnskapsfører og revisor: Hvis du velger å sette bort hele eller deler av regnskapet, må du legge inn de du benytter deg av her (dette fordi de må være autorisert av Finanstilsynet, og revisor må være registrert i Revisorregisteret). Du legger enten inn fødselsnummeret eller organisasjonsnummeret til vedkommende. - Prokura: Dette handler rett og slett om fullmakt – om du har gitt det til noen.
- Opplysninger om underenheten: Dette punktet er ikke særlig godt forklart i skjemaet (og det er relevant for svært få), men spørsmålet du skal svare på, er om foretaket ditt har overtatt et annet foretak (en underenhet), og om du skal drive dette videre. Har du det, skal du krysse av for det her. Du skal også krysse av her dersom du skifter organisasjonsform – for eksempel går fra AS til enkeltpersonforetak.
- Varsling og signering: Under Varsling og Signering oppgir du e-postadressen du vil varsles om registreringen på. Dine gode venner i Brønnøysund advarer og opplyser deg videre om følgende: Å sende inn dette skjemaet er ikke det samme som å signere det. Etter å ha sendt det inn, må du gå til innboksen din i Altinn for å signere det.
Skal du starte et AS, så inneholder Samordnet registermelding også punkter om selskapets vedtektsfestede formål, dato for stiftelse, styre, signaturrett og registreringsgebyret i Foretaksregisteret.
Det finnes praktisk talt ingen grenser for hvilke typer selskaper, foretak, lag og foreninger du kan opprette via Samordnet registermelding. De vanligste i Norge er som nevnt enkeltpersonforetak (ENK) og aksjeselskap (AS).
I vår artikkel Starte enkeltpersonforetak: Regler, tips og pris går vi gjennom prosessen med å registrere enkeltpersonforetak steg-for-steg. Og vi gjør det samme for AS i Hvordan starte og etablere eget AS.
Brønnøysundregistrene for næringsdrivende
De fem viktigste registrene for næringsdrivende kan sies å være Enhetsregisteret, Foretaksregisteret, Regnskapsregisteret, Oppgaveregisteret og Konkursregisteret.
Hva er Enhetsregisteret
Enhetsregisteret er et offisielt register med opplysninger om alle norske enkeltpersonforetak, selskap, foreninger, kommuner, sameier, m.fl. Ved registrering tildeles et unikt organisasjonsnummer som brukes som identifikator. Dette gjør at virksomheter slipper å melde inn de samme opplysningene flere steder.
Du må ha organisasjonsnummer for å kunne registrere foretaket/selskapet i mange andre registre, som Merverdiavgiftsregisteret, Foretaksregisteret, NAV, Stiftelsesregisteret og SSBs Bedrifts- og foretaksregister. Organisasjonsnummer brukes også i mange andre sammenhenger, for eksempel på fakturaer, og når du kontakter og leverer oppgaver til myndighetene.
Hva er Foretaksregisteret
Foretaksregisteret er en oversikt over alle norske og utenlandske foretak som har drift i Norge. Registeret er en viktig kilde for alle som trenger korrekte opplysninger om aktørene i norsk næringsliv.
Hensikten med kravet om registrering er blant annet å sikre klare ansvarsforhold: Det skal ikke være tvil om hvem som har forskjellige former for ansvar i et foretak. Som næringsdrivende er man pliktig å melde inn endringer i ansvarsforholdene, og Foretaksregisteret er derfor alltid oppdatert med informasjon om for eksempel endringer i aksjekapital, om et foretak er sendt til tingretten for tvangsoppløsning, eller er under konkursbehandling.
Hva er forskjellen på Enhetsregisteret og Foretaksregisteret
Mens Enhetsregisteret er hovedregisteret for alle typer foretak, foreninger, selskaper og organisasjoner (registreringen må gjøres for å få organisasjonsnummer), så er registrering i Foretaksregisteret påkrevd for alle AS og andre større foretak.
Hva er Regnskapsregisteret
Regnskapsregisteret registrerer, behandler og offentliggjør årsregnskapene selskaper med regnskapsplikt må levere hvert år.
Hva er regnskapsplikt
Regnskapsplik betyr at selskapet ditt må levere et årsregnskap til Regnskapsregisteret i Brønnøysund hvert år. Fristen er 31. juli. Hovedregelen er AS, ASA, NUF, stiftelser, borettslag, boligbyggelag, statsforetak, verdipapirfond og partrederi må levere årsregnskap.
Grunnen til at årsregnskapet levers til myndighetene via Regnskapsregisteret, og myndighetene offentliggjør denne informasjonen, er et mål om åpenhet i næringslivet. Med utgangspunkt i det offentlig tilgjengelige årsregnskapet ditt kan for eksempel en investor som vurderer å samarbeide med deg se hvordan det går med foretaket ditt.
Andre 'brukere' av årsregnskapet ditt kan være kredittinstitusjoner, kunder, leverandører og konkurrenter. Når du for eksempel søker opp et firma og får treff i Proff eller Purehelp, er det tallene fra årsregnskapet du får tilgang til. Regnskapsregisteret er også en viktig kilde for næringspolitiske analyser, både for studenter, forskere og politikere.
Hva er Oppgaveregisteret
Oppgaveregisteret er små bedrifter beste venn (så og si): Hovedoppgaven er å ha oversikt over næringslivets oppgaveplikter til det offentlige, og minst like viktig: Å finne muligheter for samordning og forenkling. Målet, skriver de, «er å hindre overflødig innsamling og registrering av opplysninger, særlig med hensyn til små og mellomstore virksomheter.» Hurra!
Fra Oppgaveregisteret kan næringsdrivende finne ut av hva hvilke oppgaver, meldinger og skjemaer de er pliktig å levere til myndighetene, hvordan de forskjellige innleveringene gjøres, og når.
Hva er opplysningsplikt
Opplysningsplikt (tidligere oppgaveplikt) betyr at selskaper, bedrifter og organisasjoner må rapportere inn påkrevd informasjon til myndighetene. Hva de forskjellige må levere inn, kommer blant annet an på organisasjonsformen og størrelsen på foretaket. De fleste enkeltpersonforetak må for eksempel levere inn skattemelding og mva-oppgaver, mens et aksjeselskap i tillegg må levere inn årsregnskap og aksjonærregisteroppgave.
Hva er Konkursregisteret
Konkursregisteret er akkurat det høres ut som: Et register som viser at av og til går ikke alt som planlagt. Registeret inneholder grunnopplysninger om hvert bo (personer/selskap/foretak/bedrift) som har gått konkurs, for eksempel: eier/innehaver, daglig leder, styreleder og revisor i det registrerte foretaket.
Bakgrunnen for opprettingen av konkursregisteret, var for å gi bostyrere, politi, domstoler og andre interesserte mulighet til raskt å skaffe viktig informasjon for å kunne avdekke og bekjempe økonomisk kriminalitet.
I Konkursregisteret finnes det også informasjon om de som har fått konkurskarantene. Det kan næringsdrivende/personer få dersom det er blitt avdekket at de gjort seg skyldige i «uforsvarlig forretningsførsel», og slik vist seg uskikket til å stifte foretak, være daglig leder, styremedlem eller varamedlem i et (nytt) selskap.
Etter at et selskap er blitt erklært konkurs og oppført i Konkursregisteret, er informasjonen offentlig tilgjengelige i fem år fra avslutningsdatoen. For å få tilgang til Konkursregisteret må du identifisere deg med enten organisasjons- eller fødselsnummer.
Behandlingstid Brønnøysund
Brønnøysundregistrene har en egen side som heter Når blir saken min behandlet? hvor de skriver: «Vi kan ikke si eksakt når saken din vil være ferdigbehandlet, fordi det avhenger av saksmengden.»
Under denne opplysningen finner du en meny hvor du kan sjekke hvilke saker de nå behandler, for eksempel med hensyn til nyregistrering av aksjeselskap (i Foretaksregisteret og Enhetsregisteret) og registrering av enkeltpersonforetak i Enhetsregisteret.
I store deler av året finner du her ut at de i skrivende stund behandler registreringer som kom inn for tre til fire uker siden, men dette varierer altså.
Dette brukes brreg.no til av folk flest
Det Ola og Kari Nordmann bruker brreg.no til, er for eksempel å:
- Registrere eller slette en en virksomhet/foretak/bedrift, eller å endre/oppdatere opplysninger om bedriften sin (dette gjør de via Samordnet registermelding).
- Finne grunnopplysninger om selskaper (ved å søke i Enhetsregisteret), for eksempel hvem som sitter i styret i et selskap.
- Få oversikt over hvilke heftelser som er registrert på seg, for eksempel om det er tant pant i bilen, informasjon om en eventuell gjeldsordning eller vergemål (privatpersoner kan være under frivillig eller tvungent vergemål), eller om det er tatt pant i næringsvirksomhet (personlig næringsdrivende kan blant annet pantsette varelager og driftstilbehør).
- Tinglyse eiendom og eiendeler (løsøre): Tinglysing er hovedsaklig offentlig registrering av ens eiendom og tilhørende rettigheter, men i visse tilfeller strekker det seg også til andre eiendeler (løsøre). Hensikten med tinglysning er å beskytte bruksrett og panterett (retten til å ta pant i det som er tinglyst).
- Finne heftelser på kjøretøy (når man skal kjøpe seg ny doning).
- Sjekke hvilke plikter man har ovenfor myndighetene når man er næringsdrivende (det gjøres ved å søke på organisasjonsnummeret ditt i oppgaveregisteret).
- Finne informasjon om/få i stand særeie. Ektefeller som ønsker særeie, må opprette en ektepakt, og det blir registrert i Ektepaktregisteret. Brreg. brukes også til å slette en eventuell ektepakt.
Og kanskje den aller vanligste bruken av Brønnøysundregisteret: Stedet hvor man registrerer seg for å slippe (uønsket) telefonsalg og uadressert reklame – ved å registrere seg i Reservasjonsregisteret.
Alle registrene i Brønnøysundregistrene
Noe av disse er ikke registre i full og hel forstand, ettersom de beskrives som «registerlignende funksjoner» av Brønnøysundregistrene selv. Det er naturlig å anta de som ikke har fått påhenget -registeret har «registerlignende funksjoner» – for eksempel Gebyrsentralen.
- Enhetsregisteret
- Foretaksregisteret
- Konkursregisteret
- Regnskapsregisteret
- Ektepaktregisteret
- Gebyrsentralen
- Oppgaveregisteret
- Registeret for utøvere av alternativ behandling
- Registeret for offentlig støtte
- Frivillighetsregisteret
- Jegerregisteret
- Løsøreregisteret
- Akvakulturregisteret
- Eco-Management and Audit Scheme (EMAS)
- Gjeldsordningsregisteret
- Partiregisteret
- Reservasjonsregisteret
- Kommunalt rapporteringsregister (KOR)
Mer om Brønnøysundregistrene?
Dersom det er noe du lurer på om Brønnøysundregistrene som du ikke fant svar på her, send oss gjerne en e-post på kontakt@fiken.no, så skal vi gjøre vår beste for å svare deg (og legge til informasjonen i artikkelen).
Skrevet av
Anette Marie Haugestad
Hundegal og supportmedarbeider i Fiken. Motiveres av å forenkle hverdagen til norske bedrifter som hver dag jobber hardt for å få komme opp og frem!