Brønnøysundregisteret enkelt forklart

Brønnøysundregistrene er en samling av sytten registre og andre tjenester, og har det som kalles forvaltningsansvar tilknyttet både nærings- og privatliv. Det dette betyr, er at de arbeider med å gjøre kontakten med det offentlige enklere. Det gjør de f.eks. gjennom Enhets-, Foretaks- og Regnskapsregisteret, samt Frivillighets-, Jeger-, og Ektepaktregisteret. Selv har de dette å si om sitt virke: «Vi har en ambisjon om å være regjeringens viktigste verktøy for forenkling.» Altså ikke ulikt Fikens ambisjon om å være næringsdrivendes viktigste redskap for enkelt regnskap. Greit å vite: Veldig mange kaller Brønnøysundregistrene for Brønnøysundregisteret (bestemt form entall).

Videre sier de dette om sitt samfunnsoppdrag og strategi: «Brønnøysundregistrene skal bidra til økt verdiskaping gjennom å være en nasjonal registerfører og datakilde. Vi skal forvalte registerdata på en måte som gir trygghet, orden og oversikt for næringslivet, frivillig sektor, innbyggere og offentlig sektor. Vår visjon er: For tillit og fornyelse av samfunnet.»

Dette brukes brreg.no til

Det Ola og Kari Nordmann bruker brreg.no til, er for eksempel å:

• Registrere eller slette en en virksomhet/foretak/bedrift, eller å endre/oppdatere opplysninger om bedriften sin (dette gjør de via det som heter Samordnet registermelding).
• Finne grunnopplysninger om selskaper (ved å søke i enhetsregisteret), f.eks. hvem som sitter i styret i et selskap.
• Få oversikt over hvilke heftelser som er registrert på seg, f.eks. om det er tant pant i bilen, informasjon om en eventuell gjeldsordning eller vergemål (privatpersoner kan være under frivillig eller tvungent vergemål), eller om det er tatt pant i næringsvirksomhet (personlig næringsdrivende kan blant annet pantsette varelager og driftstilbehør).
• Tinglyse eiendom og eiendeler (løsøre): Tinglysing er hovedsaklig offentlig registrering av ens eiendom og tilhørende rettigheter, men i visse tilfeller strekker det seg også til andre eiendeler (løsøre). Hensikten med tinglysning er å beskytte bruksrett og panterett (retten til å ta pant i det som er tinglyst).
• Finne heftelser på kjøretøy (når man skal kjøpe seg ny doning).
• Sjekke hvilke plikter man har ovenfor myndighetene når man er næringsdrivende (det gjøres  ved å søke på organisasjonsnummeret ditt i oppgaveregisteret).
• Finne informasjon om/få i stand særeie. Ektefeller som ønsker særeie, må opprette en ektepakt, og det blir registrert i Ektepaktregisteret. Brreg. brukes også til å slette en eventuell ektepakt.

Og kanskje den aller vanligste bruken av Brønnøysundregisteret: Stedet hvor man registrerer seg for å slippe (uønsket) telefonsalg og uadressert reklame – ved å registrere seg i Reservasjonsregisteret.

Brønnøysundregistrene for næringsdrivende

De fem viktigste registrene for næringsdrivende kan sies å være enhetsregisteret, foretaksregisteret, regnskapsregisteret, oppgaveregisteret og konkursregisteret.

Hva er enhetsregisteret

Enhetsregisteret er et offisielt register med opplysninger om alle norske enkeltpersonforetak, selskap, foreninger, kommuner, sameier, m.fl. Ved registrering tildeles et unikt organisasjonsnummer som brukes som identifikator. Dette gjør at virksomheter slipper å melde inn de samme opplysningene flere steder. For å registre foretaket/selskapet bruker du Samordnet registermelding.

Du må ha organisasjonsnummer for å kunne registrere foretaket/selskapet i mange andre registre, som Merverdiavgiftsregisteret, Foretaksregisteret, NAV, Stiftelsesregisteret og SSBs Bedrifts- og foretaksregister. I tillegg registrerer mange virksomheter seg frivillig, spesielt fordi de fleste banker krever det for å kunne åpne en bedriftskonto. Organisasjonsnummer brukes også i mange andre sammenhenger, for eksempel på fakturaer, og når du kontakter og leverer oppgaver til myndighetene.

Det er gratis å registrere seg i enhetsregisteret for enkeltpersonforetak. Aksjeselskap blir registrert i enhetsregisteret samtidig som de registrerer seg i Foretaksregisteret, dette koster 5570 kr (ved digital registrering).

Hva er foretaksregisteret

Foretaksregisteret er en oversikt over alle norske og utenlandske foretak som har drift i Norge. Registeret er en viktig kilde for alle som trenger korrekte opplysninger om aktørene i norsk næringsliv.

De fleste foretak som driver med salg av varer og/eller tjenester (næringsvirksomhet) er pliktig å registrere seg i Foretaksregisteret. Alle aksjeselskap skal registrere seg, også enkeltpersonforetak, dersom de driver handel med innkjøpte varer, eller har mer enn fem ansatte i tillegg til eieren.

Hensikten med kravet om registrering er blant annet å sikre klare ansvarsforhold: Det skal ikke være tvil om hvem som har forskjellige former for ansvar i et foretak. Som næringsdrivende er man pliktig å melde inn endringer i ansvarsforholdene, og Foretaksregisteret er derfor alltid oppdatert med informasjon om f.eks. endringer i aksjekapital, om et foretak er sendt til tingretten for tvangsoppløsning, eller er under konkursbehandling.

Elektronisk registrering i foretaksregisteret koster 2250 kr for enkeltpersonforetak og for aksjeselskap koster det 5570 kr (i 2022). Bruker du papirskjema koster det henholdsvis 2832 kr for enkeltpersonforetak og 6797 kr for aksjeselskap.

Hva er forskjellen på enhetsregisteret og foretaksregisteret

Mens Enhetsregisteret er hovedregisteret for alle typer foretak, foreninger, selskaper og organisasjoner (registreringen må gjøres for å få organisasjonsnummer), så er registrering i Foretaksregisteret påkrevd for alle som skal drive med salg av varer eller tjenester som næringsvirksomhet (med unntak av noen små enkeltpersonforetak).

Hva er regnskapsregisteret

Regnskapsregisteret registrerer, behandler og offentliggjør årsregnskapene selskaper med regnskapsplikt må levere hvert år.

Hva er regnskapsplikt

Å være regnskapspliktig betyr at du/selskapet ditt må levere et årsregnskap til Regnskapsregisteret i Brønnøysund hvert år. Fristen er 31. juli. Innleveringen gjør du via Altinn. Hovedregelen er AS, ASA, NUF, stiftelser, borettslag, boligbyggelag, statsforetak, verdipapirfond og partrederi må levere årsregnskap.

Grunnen til at årsregnskapet levers til myndighetene via Regnskapsregisteret, og myndighetene offentliggjør denne informasjonen, er et mål om åpenhet i næringslivet. Med utgangspunkt i det offentlig tilgjengelige årsregnskapet ditt kan for eksempel en investor som vurderer å samarbeide med deg se hvordan det går med foretaket ditt.

Andre 'brukere' av årsregnskapet ditt kan være kredittinstitusjoner, kunder, leverandører og konkurrenter. Når du f.eks. søker opp et firma og får treff i Proff eller Purehelp, er det tallene fra årsregnskapet du får tilgang til. Regnskapsregisteret er også en viktig kilde for næringspolitiske analyser, både for studenter, forskere og politikere.

Hva er oppgaveregisteret

Oppgaveregisteret er små bedrifter beste venn (så og si): Hovedoppgaven er å ha oversikt over næringslivets oppgaveplikter til det offentlige, og minst like viktig: Å finne muligheter for samordning og forenkling. Målet, skriver de, «er å hindre overflødig innsamling og registrering av opplysninger, særlig med hensyn til små og mellomstore virksomheter.» Hurra!

Fra Oppgaveregisteret kan næringsdrivende finne ut av hva hvilke oppgaver, meldinger og skjemaer de er pliktig å levere til myndighetene, hvordan de forskjellige innleveringene gjøres, og når.

Hva er opplysningsplikt

Opplysningsplikt (tidligere oppgaveplikt) betyr at selskaper, bedrifter og organisasjoner må rapportere inn påkrevd informasjon til myndighetene. Hva de forskjellige må levere inn, kommer blant annet an på organisasjonsformen og størrelsen på foretaket. De fleste enkeltpersonforetak må f.eks. levere inn næringsoppgave og mva-oppgaver, mens et aksjeselskap i tillegg må levere inn årsregnskap og aksjonærregisteroppgave.

Hva er konkursregisteret

Konkursregisteret er akkurat det høres ut som: Et register som viser at av og til går ikke alt som planlagt. Registeret inneholder grunnopplysninger om hvert bo (personer/selskap/foretak/bedrift) som har gått konkurs, for eksempel: eier/innehaver, daglig leder, styreleder og revisor i det registrerte foretaket.

Bakgrunnen for opprettingen av konkursregisteret, var for å gi bostyrere, politi, domstoler og andre interesserte mulighet til raskt å skaffe viktig informasjon for å kunne avdekke og bekjempe økonomisk kriminalitet.

I Konkursregisteret finnes det også informasjon om de som har fått konkurskarantene. Det kan næringsdrivende/personer få dersom det er blitt avdekket at de gjort seg skyldige i «uforsvarlig forretningsførsel», og slik vist seg uskikket til å stifte foretak, være daglig leder, styremedlem eller varamedlem i et (nytt) selskap.

Etter at et selskap er blitt erklært konkurs og oppført i Konkursregisteret, er informasjonen offentlig tilgjengelige i fem år fra avslutningsdatoen. For å få tilgang til Konkursregisteret må du identifisere deg med enten organisasjons- eller fødselsnummer.

Behandlingstid i brreg (Brønnøysundregistrene)

Brønnøysundregistrene har en egen side som heter Når blir saken min behandlet? hvor de skriver: «Vi kan ikke si eksakt når saken din vil være ferdigbehandlet, fordi det avhenger av saksmengden.»

Under denne opplysningen finner du en meny hvor du kan sjekke hvilke saker de nå behandler, f.eks. med hensyn til nyregistrering av aksjeselskap (i Foretaksregisteret og Enhetsregisteret) og registrering av enkeltpersonforetak i Enhetsregisteret.

I store deler av året finner du her ut at de i skrivende stund behandler registreringer som kom inn for tre til fire uker siden, men dette varierer altså.

Registrering i Brønnøysundregisteret (brreg)

Registrering av nye selskaper/foretak/virksomheter i Brønnøysundregisteret gjør du gjennom Samordnet registermelding. Det er her de fleste startet sin forretningsmessige løpebane i brreg.

Hva er Samordnet registermelding

Samordnet registermelding er et skjema du bruker når skal registrere et nytt selskap, eller oppdaterer opplysninger om et eksisterende. Du bruker også Samordnet registermelding dersom du skal avvikle/slette selskapet ditt.

Du finner tjenesten hos Altinn: Registrere nye og endre eksisterende virksomheter - Samordnet registermelding, og her kan du lese en egen artikkel som enkelt forklarer Samordnet registemelding.

Opplysningene du må oppgi for å fylle ut Samordnet registermelding (og dermed bli registrert i brreg.) med en ny virksomhet varierer litt etter hvilken organisasjonsform du velger, men vi bruker enkeltpersonforetak som eksempel. Dette er grunnleggende opplysninger som alle må oppgi. De punktene som ikke er selvforklarende går vi mer i detalj på.

• Foretakets navn og adresse, samt eierens kontaktopplysninger.
• Hvilken bransje foretaket skal virke innenfor, og hvilken aktivitet (videresalg av varer, for eksempel).
• Opplysninger om hvorvidt foretak har eller kommer til å ha ansatte (eier/innehaver i enkeltpersonforetak kan ikke være ansatt i foretaket).
• Hvilken målform du vil at Altinn skal bruke når de kontakter deg (nynorsk eller bokmål)
• Informasjon om Daglig leder og forretningsfører, Regnskapsfører og Revisor: De færreste enkeltpersonforetak har forretningsfører (forretningsfører er en administrativ rolle man gjerne finner i sameier og borettslag), men en del har daglig leder. Det er derimot ikke krav om hverken daglig leder eller forretningsfører i enkeltpersonforetak. Men skal disse rollene fylles i bedriften din, legger du det inn her.
  
  Når det kommer til regnskapsfører og revisor: Hvis du velger å sette bort hele eller deler av regnskapet, må du legge inn de du benytter deg av her (dette fordi de må være autorisert av Finanstilsynet, og revisor må være registrert i Revisorregisteret). Du legger enten inn fødselsnummeret eller organisasjonsnummeret til vedkommende.
• Prokura: Dette handler rett og slett om fullmakt – om du har gitt det til noen.
• Opplysninger om underenheten: Dette punktet er ikke særlig godt forklart i skjemaet (og det er relevant for svært få), men spørsmålet du skal svare på, er om foretaket ditt har overtatt et annet foretak (en underenhet), og om du skal drive dette videre. Har du det, skal du krysse av for det her. Du skal også krysse av her dersom du skifter organisasjonsform – for eksempel går fra AS til enkeltpersonforetak.
• Varsling og signering: Under Varsling og Signering oppgir du e-postadressen du vil varsles om registreringen på. Dine gode venner i Brønnøysund advarer og opplyser deg videre om følgende: Å sende inn dette skjemaet er ikke det samme som å signere det. Etter å ha sendt det inn, må du gå til innboksen din i Altinn for å signere det.

Skal du starte et AS, så inneholder Samordnet registermelding også punkter om selskapets vedtektsfestede formål, dato for stiftelse, styre, signaturrett og registreringsgebyret i Foretaksregisteret.

Det finnes praktisk talt ingen grenser for hvilke typer selskaper, foretak, lag og foreninger du kan opprette via Samordnet registermelding. De vanligste i Norge er som nevnt enkeltpersonforetak (ENK) og aksjeselskap (AS).

I vår artikkel Starte enkeltpersonforetak: Regler, tips og pris går vi gjennom prosessen med å registrere enkeltpersonforetak steg-for-steg, og du ser her alt det du skal fylle inn i Samordnet registermelding.

Prosessen er nesten identisk for å stifte AS, men er litt mer omfattende. I vår artikkel Hvordan starte og etablere eget AS ser du at man først bruker skjemaet av Stiftelse av aksjeselskap, hvorpå du registrerer selskapet i Foretaksregisteret/Brønnøysundregistrene via Samordnet registermelding.

Alle registrene i Brønnøysundregisteret (brreg)

Noe av disse er ikke registre i full og hel forstand, ettersom de beskrives som «registerlignende funksjoner» av Brønnøysundregistrene selv. Det er naturlig å anta de som ikke har fått påhenget -registeret har «registerlignende funksjoner» – f.eks. Gebyrsentralen.

• Enhetsregisteret
• Foretaksregisteret
• Konkursregisteret
• Regnskapsregisteret
• Ektepaktregisteret
• Gebyrsentralen
• Oppgaveregisteret
• Registeret for utøvere av alternativ behandling
• Registeret for offentlig støtte
• Frivillighetsregisteret
• Jegerregisteret
• Løsøreregisteret
• Akvakulturregisteret
• Eco-Management and Audit Scheme (EMAS)
• Gjeldsordningsregisteret
• Partiregisteret
• Reservasjonsregisteret
• Kommunalt rapporteringsregister (KOR)

Mer om Brønnøysundregistrene?

Dersom det er noe du lurer på om Brønnøysundregistrene som du ikke fant svar på her, send oss gjerne en e-post på kontakt@fiken.no, så skal vi gjøre vår beste for å svare deg (og legge til informasjonen i artikkelen).

Skrevet av

Anette Marie Haugestad

Hundegal og supportmedarbeider i Fiken. Motiveres av å forenkle hverdagen til norske bedrifter som hver dag jobber hardt for å få komme opp og frem!