Skatt på utbytte som utbetales i 2024 er 37,8 prosent for privatpersoner. For aksjeselskap er utbyttet vanligvis skattefritt. Utbyttet som utbetales i 2024 er i de aller fleste tilfeller basert på overskudd opptjent i selskapet i 2023.
Skatt på utbytte 2024
Som sagt – skatt på utbytte som utbetales i 2024 er 37,8 prosent for privatpersoner. Her har vi ikke tatt med skjermingsfradraget, som forklares lengre ned i artikkelen.
For aksjeselskap er utbytte vanligvis skattefritt, med mindre utbytteinntekt kommer fra et selskap utenfor Europa, eller av andre grunner faller utenfor fritaksmetoden. Da er skattesatsen 22 prosent (både for 2023 og 2024), som for andre inntekter.
Dersom et selskap setter av utbytte i regnskapet for 2023 vil det utbetales i 2024. Det havner i regnskapet og skattemeldingen for selskapet i 2023, men siden det først utbetales i 2024, kommer det ikke i skattemelding til eieren/privatpersonen før inntektsåret 2024 (skattemeldingen som leveres våren 2025).
En viktig spesifisering før vi går videre: Det er du som privatperson som betaler skatt på utbytte du får fra et aksjeselskapet/utbytte du tar ut av selskapet ditt: Selskapet trekker ikke skatt på utbetaling av utbytte til norske aksjonærer.
Beregning av skatt på utbytte
La oss si at du tar ut et utbytte 50 000 kr, har startet selskapet ditt med 30 000 kr i egenkapital for ett år siden, og at skjermingsrenten er på 0,5. Da blir utregningen av skatt på utbytte slik:
30 000 kr (investert beløp) x 0,5 (skjermingsrente) = 150 kr (i skjermingsfradrag).
Dette gir et utbytte på 49 850 kr før skattemessig oppjustering. Skattemessig oppjustering er en oppjusteringsfaktor fastsatt av Stortinget. For 2023 er den på 1,72. Etter skattemessig oppjustering blir utbyttet 85 742 kr, altså:
49 850 x 1,72 = 85 742 kr.
Denne summen betaler du deretter 22 prosent skatt av – som er selskapsskatten i 2023/2024.
Skatt på utbytte på 50 000 kr blir dermed 18 863 kr.
Vil du finne ut den direkte skatteprosenten for utbytte, ganger du helt enkelt 22 prosent (selskapsskatten) med den gjeldende oppjusteringsfaktoren, 1,72 for 2023. Da finner du ut at skatt på utbytte i 2024 er 37,8 prosent (før skjermingsfradraget).
Hva er utbytte
Utbytte er opptjent overskudd som et selskap kan utbetale til aksjonærene (aksjeeierne) i et aksjeselskap. Det er Aksjeloven som regulerer utbytteutdeling, og utbyttet kan for eksempel være en viss prosent av aksjenes opprinnelige verdi (pålydende verdi), men det vanligste er en avtalt prosent/andel av overskuddet.
Som oftest utbetales utbytte med utgangspunkt i overskuddet i selskapet, men det er også mulig å betale ut utbytte selv om selskapet har gått med underskudd siste år. Utbytte kan da tas av penger som er opptjent i selskapet tidligere (av den opptjente egenkapitalen), men ennå ikke tatt ut som utbytte.
Greit å vite: Utbytte vedtas i forbindelse med avleggelse av årsregnskapet, altså skjer det året etter det gjeldende regnskapsåret – det ikke er noe som gjøres forløpende.
Fristen for å levere årsregnskapet 31. juli, altså er fristen for å levere årsregnskapet for 2023 31. juli 2024. Skal man utbetale utbytte midt i året, kan man vedta å utbetale tilleggsutbytte eller ekstraordinært utbytte. Det kan du lese mer opp i avsnittet Andre typer utbytte.
Hva er aksjonærmodellen
Utbytte og aksjegevinst skattlegges etter det som heter aksjonærmodellen. Dette er en metode som brukes for beregning av skatt for privatpersoner som eier aksjer.
Aksjonærmodellen bestemmer at aksjeeieren skatter av utbytte og gevinst ved salg av aksjer, og at en viss andel av inntekten er fritatt fra skatteplikt gjennom det vi kaller et skjermingsfradrag.
Hva er skjermingsfradrag
Skjermingsfradraget er et skattefradrag for privatpersoner som gjør at en andel av utbytte og aksjeinntekter er skattefritt. Meningen med skjermingsfradraget er at inntekten fra investeringer bare skal være skattepliktig over en viss avkastning.
Greit å vite: Du slipper å beregne skjermingsfradraget selv: Gevinst/utbytte etter skjermingsfradrag er ferdig utfylt i din private skattemelding (selvangivelsen din).
Hva er skjermingsrente
Skjermingsfradraget beregnes ut fra en skjermingsrente som hvert år fastsettes av Skatteetaten. Det er verdt å merke seg at hvis du ikke benytter deg av skjermingsfradraget ett år, legges det til for det neste året.
Hvis du for eksempel eier en aksje i flere år uten å selge eller motta utbytte, vil du opparbeide deg et skjermingsfradrag som trekkes fra i skatteberegningen først når du mottar utbytte eller selger aksjene et senere år.
Når rentenivået i økonomien er lavt, blir skjermingsfradraget også lite og nærmest ubetydelig, men dette er noe som endrer seg over tid. Hvor stort skjermingsfradraget ditt faktisk blir, er avhengig av hvor mye du har investert i selskapet. De aller fleste starter AS med den påkrevde egenkapitalen på 30 000 kr, og da blir skjermingsfradraget:
- Skjermingsrente x Investert beløp = Skjermingsfradraget
Utbytte eller aksjegevinst
En privatperson kan få både utbytte fra et aksjeselskap, og gevinst fra salg av aksjene sine, men skatten er den samme i begge tilfellene, og i begge tilfellene gjøres beregningen av skjermingsfradraget på samme måte.
Dette betyr at skatt på både utbytte og skatt på aksjegevinst for inntekståret 2023 (utbetales i 2024) er 37,8 prosent (minus skjermingsfradraget, som altså varierer i størrelse).
Merk at skjermingsfradraget ikke føres i regnskapet til selskapet som betaler ut utbyttet, men på vedlegg til skattemeldingen (selvangivelsen) til eieren av aksjene i selskapet. Fordi selskap som investerer i andre selskap ikke har skjermingsfradrag, men bruker fritaksmodellen, fører aldri aksjeselskap skjermingsfradrag i regnskapet.
Hvordan betale skatt på utbytte
Skatt på utbytte kan betales som ekstra forskuddsskatt (tilleggsforskuddsskatt), da slipper du at det blir beregnet rente på beløpet, slik det blir dersom du velger å betale det som restskatt. Med andre ord: Betaler du ikke skatt på utbytte som tilleggsskatt, betaler du skatten som restskatt.
Du betaler tilleggsforskuddsskatt ved å gå til Skatteetatens side for tilleggsforskudd. Her finner du også betalingsinformasjonen du trenger.
Når utbetales utbytte
Utbetaling av utbytte må besluttes i forbindelse med selskapets generalforsamlingen på våren, og må utbetales innen 6 måneder etter vedtaket.
Utbyttet blir en skattbar inntekt for aksjonæren når det vedtas av selskapet på generalforsamlingen. Dette betyr at dersom et selskap vedtok og utbetalte utbytte våren 2024, blir det en inntekt for aksjonæren på skattemeldingen for 2025, som leveres innen 30. april 2025 (skatten betales da også i 2025).
Innrapportering av utbytte
Selve innrapporteringen av vedtatt utbytte er det selskapet som gjør. Dette fylles inn i aksjonærregisteroppgaven, som alle AS må levere hvert år. Med utgangspunkt i aksjonærregisteroppgavens informasjon om utbetalt utbytte, legges denne informasjonen til aksjonærens personlige skattemelding (selvangivelsen).
Viktig å huske på: Det er likevel aksjonæren selv som står ansvarlig for at utbyttet blir rapportert på skattemeldingen. Dersom det ikke kommer med, må aksjonæren selv legge det inn.
Hva er aksjonærregisteroppgave?
Aksjonærregisteroppgaven (RF-1086) inneholder informasjon om alle aksjonærer (eiere), og hendelser knyttet til aksjene i selskapet for det gjeldende året. Alle norske aksje- og allmennaksjeselskap skal levere oppgaven via Altinn til Skatteetatens aksjonærregister hvert år.
Fristen for innlevering er 31. januar, altså 31. januar 2024 for inntekståret 2023. Også selskap som er avviklet året før må levere oppgaven. I Fiken leveres aksjonærregisteroppgaven enkelt med noen få klikk.
Selskap leverer altså aksjonærregisteroppgaven (blant annet) for at skatten til aksjonærene skal bli riktig. Informasjon i aksjonærregisteroppgaven om hvem som eier aksjene offentliggjøres av myndighetene, dette fordi det er bestemt at informasjon om eierskap av selskap skal være tilgjengelig for alle.
Fritaksmetoden
Eier du dine aksjer gjennom et annet selskap (ofte kalt holdingselskap), og ikke tar ut utbytte privat, så er hovedregelen at utbyttet er tilnærmet skattefritt. Det er opp til 0,66 prosent skatt i 2023 og 2024. Eier selskapet ditt mer enn 90 prosent av selskapet som deler ut utbytte, er det ingen skatt på utbyttet. Reglene for dette kalles for fritaksmetoden.
Hva er fritaksmetoden?
Fritaksmetoden er metoden for beskatning av aksjeutbytte/aksjegevinst som brukes når aksjeselskap eier aksjer i andre selskap. Fritaksmetoden medfører at selskaper bare betaler 0,66 prosent skatt av utbytteinntekt fra andre aksjeselskap (2023/2024), mens gevinst ved salg (salgspris større enn kjøpspris) er helt skattefritt. På grunn av at inntekten er skattefri, får ikke selskapet skattefradrag ved et eventuelt tap.
Begrunnelsen for denne ordningen, er at pengene ikke blir skattepliktige før de er tilgjengelig for privat bruk, som når en aksjonær får det utbetalt og kan gjøre hva hen vil med pengene.
Måten dette gjøres på i praksis – å benytte seg av fritaksmetoden – er å opprette det som heter holdingselskap. Dette er helt enkelt et AS som ikke selger varer eller tjenester selv, men som eier aksjer i andre selskaper som gjør det.
En av hovedgrunnen til at bedriftseiere velger å gjøre dette, er at utbytte da kan reinvesteres skattefritt i nye selskaper/prosjekter. Her kan du lese mer om holdingselskap, og hvordan du oppretter det.
Andre typer utbytte
Ekstraordinært utbytte og tilleggsutbytte
Vanlig (ordinært) utbytte må besluttes i forbindelse med generalforsamlingen til selskapet på våren, men det finnes også to andre måter å ta ut utbytte på, som kan gjøres når som helst på året:
Ekstraordinært utbytte
Ekstraordinært utbytte kan brukes av selskap som har gått med overskudd så langt i år, men som ikke vil vente til generalforsamlingen neste år med å betale ut utbytte.
Tidligere måtte en revisor bekrefte regnskapet før ekstraordinært utbytte kunne utbetales, men fra og med 2021 er ikke det lenger et krav (for selskap som ikke har revisor til vanlig). Det finnes fortsatt formelle krav som må være oppfylte før utbetalingen kan gjøres, som at det må sendes inn en balanserapport til Brønnøysundregistrene.
Tilleggsutbytte
Tilleggsutbytte kan selskap bruke for å ta ut overskudd fra tidligere år som enda ikke er tatt ut fra selskapet. Hvis selskapet for eksempel er stiftet i januar i år kan ikke tilleggsutbytte brukes, fordi det ikke finnes et årsregnskap for et tidligere år med et opptjent overskudd.
Lån til aksjonær som utbytte
En endring i skattereglene i 2015 gjorde at dersom et aksjeselskap har lånt penger til en privataksjonær, regnes dette beløpet som utbytteinntekt for eieren, og skattlegges som det.
Ett unntak fra denne regelen, er dersom beløpet er på under 100 000 kr, og låneperioden er på under 60 dager. Det vil si at en eier for eksempel kan få utbetalt et forskudd i forbindelse med en reise, hvis det tilbakebetales eller motregnes (typisk mot lønn) innen 60 dager.
Er det noe du lurer på angående denne artikkelen – send oss gjerne en e-post på kontakt@fiken.no.
Skrevet av
Elisabeth Nguyen
Supportkonsulent i Fiken, tidligere revisor. Har en hund kalt IPA som vandrer rundt på kontoret