Du er pliktig å levere skattemeldingen. Du er pliktig å være stille etter klokken elleve. Du er pliktig å ta ut av oppvaskmaskinen på arbeid. Samtidig: Du skal ha det gøy på jobb. Synes vi. Det burde vært en plikt, men er det ikke.
Så derfor: Er det mulig å gjøre noe gøy ut av både reelle og ønskede plikter, og hva har det hele med kultur å gjøre?
Hver dag er en fest vs. hverdagen er en fest
Det er definitivt mulig å gjøre noe gøy ut av stilleplikten som slår inn på slaget elleve (en fest i protest?), og vi skal kanskje ikke påstå å ha gjort en fest ut av skattemeldingen, men vi har i hvert fall gjort den enkel å levere.
Da gjenstår bare det siste punktet i den lille eksempelrekken min: Alle de små og store oppgavene som følger med arbeidshverdagen. Kort oppsummert: All ryddingen og fiksingen som gjør at det på en del arbeidsplasser dukker opp A4-ark med konstateringen:
Moren din jobber ikke her! Rydd opp etter deg selv!
Løsningen på pliktløpet
Også hos oss var det alles ansvar – og dermed som oftest ingens ansvar: Å ta ut av oppvaskmaskinen, kaste den pappesken som har stått der siden forrige uke, fikse den lyspæra som gjør at det har vært mørkt i gangen en stund.
I møte med denne rett så vanlige problemstillingen, tenkte ledelsen det ledere ofte tenker, med varierende grad av strenghet: «Vel ... Noe må åpenbart gjøres ...» Men skulle vi virkelig ansette en Floor Manager? Er ikke det litt ufikensk? Løsningen kom på den mest fikenske måten: Fra de ansatte selv. Plikten kan være en dugnad som går på omgang!
Slik endte vi opp med å lage ordningen Ukens ordenselever: En rullerende liste med personer, uke og et ansvar (på samme måte som for månedens regnskapsfører):
Ikke veldig kompliserte oppgaver. Resultatet? Ganske uforutsigbart og sprudlende:
I tillegg til de litt tamme og kjedelige oppgavene, blir ordenselevene også oppfordret til å:
- Gjøre én ting som gjør kontoret bedre.
- Legg opp til én morsom sosial aktivitet. For eksempel rundbordtennis, Finn kniven-kontorspesial, eller fredagspils (i amfiet).
- Ta med/lag noe/kjøp noe til 14-knekken én dag.
Som oppfordret så gjort. Av praktiske ting kan nevnes at vi har fått nye varmeovner, skohorn og planter i lokalet. Det har blitt mye kake og mange bedre lunsjer. Og både hjertestarter og førstehjelpskurs er på plass.
Men det viktigste (og poenget med dette innlegget) – det blir kultur av sånt. Det er blitt arrangert barnebursdag (med fisking, pølser, brus, sjokoladekake og hoppeborg!), afterski i amfiet og nå sist, korsang for å innvie alle de nye plantene på kontoret (og ja – selvfølgelig må man ha kor til sånt).
Dette har rett og slett blitt en greie i Fiken, noe som både er utrolig hyggelig, og er med på å gjøre Fiken til det vi mener det er: Et sted med en unik kultur. Og det aller beste: Dette kom helt av seg selv.
Vi tror kultur er noe som bygges nedenfra og opp. Ledelsen kan fasilitere (som i dette tilfelle var å sette opp en liste med det vi trodde ville være noe som måtte mases om). Men kulturen lever og går sine egne veier. En god kultur gjør noe kjedelig til noe unikt. Det høres enkelt ut, men er det ikke.
Konklusjonen er temmelig rett frem: Det er flest hverdager på jobb, som ellers i livet, og det handler om å gjøre dem best mulig. Det er dette som er kultur, og det er alles ansvar.
Skrevet av
Bendik Gill Bakken
Medgründer og daglig leder i Fiken. Liker enkle ting som entrepenørskap og regnskap.