Obligatorisk tjenestepensjon (OTP): Satser og krav

Du vet kanskje at OTP står for obligatorisk tjenestepensjon, men hva er det, egentlig?

Hva er OTP?

OTP står for obligatorisk tjenestepensjon, og er den pensjonssparingen en arbeidsgiver i privat sektor må tilby sine ansatte – derav obligatorisk. Det skal betales inn minst 2 prosent av den ansattes lønn opp til 12 G. Det erarbeidsgiveren som dekker alle kostnader ved pensjonsavtalen for dine ansatte.

Loven om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) pålegger altså arbeidsgivere å spare pensjon for sine ansatte. Målet med dette er at alle arbeidstagere skal ha pensjonsparing i tillegg til alderspensjon fra Statens folketrygd (vi har eget avsnitt om folketrygden til slutt i artikkelen).

OTP er for øvrig én av flere typer pensjonsforsikring.

Hva er pensjonsforsikring?

Pensjonsforsikring er en fellesbetegnelse for forsikringer som sikrer utbetaling over flere år, i motsetning til kapitalforsikringer, som utbetales med en engangssum, eksempler på sistnevnte er Pensjonssparekonto, Investeringskonto og Fondskonto.

Hva er tjenestepensjon

Tjenestepensjon deler man gjerne opp i følgende grupper:

• Innskuddspensjon
• Ytelsesbasert pensjon
• Hybrid (en kombinasjon av de over)

Disse gruppene forklares lenger ned i artikkelen.

Obligatorisk tjenestepensjon er én type tjenestepensjon, i undergruppen innskuddspensjon, og er den viktigste pensjonsordning i privat sektor. Denne skal vi fokusere på i denne artikkelen.

Mange blander obligatorisk tjenestepensjon med offentlig tjenestepensjon, noe som kan være naturlig, da førstnevnte forkortes med OTP. Det er derimot kun offentlig sektor som har det som heter offentlig tjenestepensjon.

Likheten mellom de to ordningene (OTP og offentlig tjenestepensjon) er at en prosentandel av lønnen betales inn til pensjon, men utbetalingen av pensjonen er litt annerledes. I OTP får man de pengene som er spart opp på en konto når man går av med pensjon (utbetales over flere år til kontoen er tom), mens i offentlig tjenestepensjon betales pensjonen livet ut (uansett hvor gammel man blir). Offentlig tjenestepensjon forklares i denne videoen til Statens pensjonskasse.

Krav og regler for OTP pensjon

Litt forenklet kan man si at alle foretak som har mer enn én ansatt faller inn under loven om OTP. Spesifikt for deg som arbeidsgiver sier reglene at du må ha en pensjonsordning for dine ansatte dersom:

1. Det er minst to personer i foretaket som begge har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling. For eksempel: To som har startet et AS sammen, og begge jobber 100 prosent.
2. Minst én arbeidstaker er uten eierinteresse i foretaket, og har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling. For eksempel: Eier i 100 prosent stilling, og én ansatt i 80 prosent stilling.
3. Det er deltidsansatte i foretaket som til sammen utgjør mer enn 2 årsverk.

Viktig å huske på: Er du først pliktig å spare pensjon som følge av at foretaket ditt oppfyller enten punkt 1 eller 2, må du også ha en OTP-avtale for alle ansatte. Faller du ikke under kravene ovenfor kan du selvsagt velge å ha pensjonssparing (OTP) for dine ansatte likevel.

Hva er G (grunnbeløpet i folketrygden)?

Grunnbeløpet brukes til å beregne mange av NAVs utbetalinger. Grunnbeløpet justeres 1. mai hvert år og blir fastsatt etter trygdeoppgjøret. Grunnbeløpet (G) er 124 6028 kr frem til 1. mai 2025.

Satser for OTP

Dersom du må ha en pensjonsordning for dine ansatte, er OTP-loven klar på hvor mye du må og kan spare av dine ansattes lønn. Den sier at:

• Minst 2 prosent av lønnen skal betales som innskudd til OTP. Dette gjelder på all lønn opp til 12 G, for alle ansatte som er tretten år eller eldre og har tjent over 1000 kr.
• Det skal ikke spares til OTP på lønnsinntekt over 12 G.
• Det maks kan spares inntil 7 prosent av de ansattes lønn opp til 7 G. Men det er mulig for bedriften å ha en tilleggssparing på lønn mellom 7,1 og 12 G. Maksimalsatsen for tilleggssparing er 18,1 prosent.

«Hvorfor sparer noen arbeidsgivere mer pensjon enn minstekravet for sine ansatte?» er et naturlig spørsmål her.

En grunn er at å tilby en god pensjonsavtale er positivt når man søker nye ansatte, og innskuddene gir skattefradrag.

Selv om mange bransjer tilbyr minimumssatsen (for eksempel frisør og skjønnhetspleie, og tv-, radio- og bemanningsbransjen), velger andre å tilby mer (som arkitekt-, jus- og forsikringsbransjen). Hva som er 'vanlig' varierer altså fra bransje til bransje.

Hva gjør pensjonsleverandøren med pensjonsinnskuddene

Pengene som spares (av arbeidsgiver for den ansatte) setter pensjonsleverandøren som regel i aksjer og fond. Det pensjonsleverandører tjener penger på, er noen gebyrer, for eksempel administrasjonsgebyr og forvaltningshonorar.

Kostnaden for pensjonssparing for arbeidsgiver består altså av to komponenter: Selve sparingen, som i sin helhet går til den ansatte + gebyrer, som er det leverandøren lever av.

NB! Arbeidstaker kan selv velge hvordan pensjonsinnskuddet skal spares!

Fra og med 1. februar 2021 kan du som arbeidstaker i en privat bedrift med innskuddspensjon bestemme hvor du vil spare pensjonspengene dine. Det er stor forskjell i gebyrer og avkastning hos de ulike pensjonsleverandørene, og derfor anbefaler vi på det sterkeste at du undersøker hvordan pensjonen din er spart, noe som potensielt kan øke pensjonen din betydelig. Se mer på Finansportalen.no, og lenger nede i artikkelen.

Hva koster OTP for en ansatt

La oss si at du har et AS hvor du er den eneste ansatte, og du vurderer å ansette noen som gjør at du må opprette en OTP-avtale – for dere begge. Da ønsker du kanskje å vite hva OTP kommer til å koste deg for denne arbeidstageren.

Her er det viktig og skille mellom fastlønnede og timelønnede. For ansatte med fastlønn skal ikke feriepenger legges til, mens for ansatte med timelønn skal feriepengeavsetning legges til.

Pensjonen regnes ut fra brutto årslønn. Hvis vi ser for oss en fastlønn på 500 000 kr blir regnestykket som følger:

Årslønn: 500 000 kr = grunnlag pensjon

2 prosent pensjonssparing

Sum pensjon per år: 10 000 kr

På denne summen skal det også betales 14,1 prosent arbeidsgiveravgift. Hele pensjonskostnaden blir da: 11 410 kr. Tar man hensyn til skattefradraget på 22 prosent er da nettokostnad for bedriften 8 900 kr.

Forskjellen på innskuddspensjon og ytelsesbasert pensjon

Loven om OTP sier at bedriftene skal ha en pensjonsordning som følger bestemmelsene i innskuddspensjonsloven, tjenestepensjonsloven eller foretakspensjonsloven. Dette er rett og slett ulike måter å spare pensjon på. Ettersom tjenestepensjon i all hovedsak ikke er relevant for det private næringslivet (denne brukes i det offentlige), så ser vi her heller på en tredje variant: Hybridpensjon.

Det er opp til den enkelte arbeidsgiver hvilken type ordning som skal opprettes. Her er det som kjennetegner de forskjellige variantene.

Innskuddspensjon

Innskuddspensjon er den vanligste formen for pensjonssparing, da det er den enkleste og mest forutsigbare for arbeidsgiver. Dette innebærer at en prosentsats av (måneds)lønnen til de ansatte spares. Den endelige pensjonen til den ansatte bestemmes av innbetalingene og avkastningen på disse (hvor mye som er på konto når den ansatte går av med pensjon). Arbeidsgiver må spare minst 2 prosent.

Ytelsesbasert pensjon

Ved denne typen pensjon fastsetter arbeidsgiver/foretaket et mål om hva den samlede pensjon skal ende opp på – for eksempel 65 prosent av lønnen den ansatte har når hen slutter. Innskuddene som blir gjort for den ansatte vil variere fra år til år, og tilpasser seg lønnsutviklingen for å nå det fastsatte målet.

Hybridpenjson

Hybridpensjon er det nyeste formen for pensjon vi har. Den reguleres av tjenestepensjonsloven, og er en mellomting mellom ytelsespensjon og innskuddspensjon. Ordningen ligner mest på innskuddspensjon i oppsparingen: Innskuddene er en prosent av lønn.

For å sikre lik pensjon for kvinner og menn er det høyere sparing for kvinner i denne ordningen (fordi kvinner lever lenger). Fagforbundet har en grundig artikkel om denne formen for pensjon, og sier blant annet dette: «Dessuten er den mer forutsigbar enn innskuddspensjon fordi risikoen er fordelt mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og pensjonsforsikringsselskapet.»

OTP i Fiken

Mange arbeidsgivere bruker mye tid på manuelt arbeid når det kommer til pensjon, og dette er ofte noe man glemmer å holde à jour i en travel hverdag, for eksempel:

• Hver gang en ansatt endrer lønn må man oppdatere dette hos OTP-leverandøren.
• Regningen/utgiften for OTP skal inn på eget felt på a-meldingen, og det skal betales arbeidsgiveravgift av den.
• Hver nyansatte må meldes inn.
• De som slutter må meldes ut.

Fordi dette fort kan gå i glemmeboken, og fordi prosessen oppleves som unødvendig knotete av mange, har vi tatt grep sammen med Duvi Pensjon: Vi har gjort pensjon/OTP både enklere og billigere – slik at du kan spare tid og penger.

Å registrere seg og tilpasse pensjonsplanen er gjort på fem minutter (du signerer med bank-ID). Men enda viktigere enn at det er enkelt å bli kunde, er at det er enkelt å være kunde.

Dette gjør vår integrasjon med Duvi for deg:

• Den automatiserer rett og slett pensjon. Du trenger bare å kjøre lønn som vanlig i Fiken, så sendes all informasjon (grunnlag for pensjon, endring i ansettelsesforhold o.l.) automatisk til Duvi.
• Det du betaler inn i pensjon sendes også fra Duvi til Fiken. Fiken rapporterer automatisk dette inn i forbindelse med lønning/a-melding.
• Du sparer penger på å bruke Duvi Pensjon gjennom Fiken. Små bedrifter har lenge fått de dårligste betingelsene når det gjelder pensjon. Duvi har fokus på små bedrifter og gir i tillegg en egen rabatt for de som bruker integrasjonen (fordi de også vil spare tid på at ting går automatisk).
• Du sparer også tid: Med integrasjonen slipper du alt manuelt arbeid rundt pensjon: Vi vet at du har nok av andre ting å ta tak i.

Vi har en egen veiviser for å bestille integrasjonen. Denne oppretter kundeforholdet til Duvi og setter opp integrasjonen. Du går bare til Foretaksinnstillinger og Moduler/Tilleggstjenester:

Har du en annen leverandør i dag? Ikke noe problem. Duvi flytter sparingen for deg. Du finner også mer informasjon om pensjon og samarbeidet vårt på våre hjelpesider om OTP og Duvi.

Hva er egen pensjonskonto

Egen pensjonskonto er et vedtak fra Stortinget som ble gjeldende fra 1. januar 2021. Denne bestemmelsen sier at alle arbeidstakere som har innskuddspensjon hos sin nåværende arbeidsgiver skal ha sin egen pensjonskonto.

Det nye her er dette: På denne kontoen vil din pensjonssparing fra alle tidligere arbeidsgivere automatisk samles og administreres av pensjonsleverandøren din nåværende arbeidsgiveren har valgt.

Egen pensjonskonto handler om hvordan pensjonen til de ansatte forvaltes. Hensikten er en mer effektiv administrasjon av av pensjonspengene, slik at ansatte får en bedre pensjon og bedre oversikt.

For arbeidsgivere medfører egen pensjonskonto få endringer: Endringene skjer ikke i bedriften, men hos foretakene som tilbyr og leverer pensjonsordninger. Det arbeidsgiver skal gjøre er:

• Gi de ansatte informasjon om regelverket for pensjonsordningen, hvilke rettigheter de har og hvilken pensjon de kan forvente seg.
• Hvis det spares i fond: Informere om risiko og kostander som følger med dette.
• Opplyse om at den automatiske samlingen av pensjonskapitalbevis kan føre til endringer i utbetalingsvarigheten.
• Fortelle de ansatte at de kan reservere seg mot at pensjonskapitalbevis samles i nåværende innskuddspensjonsordning.

Hva er pensjonskapitalbevis?

Et pensjonskapitalbevis er en oversikt over oppspart pensjon fra en tidligere arbeidsgivere hvor du har hatt innskuddspensjon. Pensjonskapitalbeviset utstedes når du slutter i jobben og inneholder det arbeidsgiver har betalt inn på din pensjon mens du har vært ansatt.

En viktig endring for ansatte som følger med dette vedtaket, er at den såkalte 12 måneders-regelen blir opphevet: Tidligere fikk ansatte bare med seg sin oppsparte pensjon fra tidligere arbeidsgivere dersom de hadde vært ansatt 12 måneder eller mer. Bortfall av denne regelen betyr at ansatte får med seg pensjonsopptjening fra første dag og fram til arbeidsforholdet blir avsluttet.

Hva er Folketrygden

Folketrygden er statens automatiske forsikrings- og pensjonsordning. Alle som bor eller arbeider i Norge opparbeider som hovedregel rett til alderspensjon fra folketrygden – inkludert selvstendig næringsdrivende.

Folketrygden er automatisk (du trenger ikke å foreta deg noe for å få den) og baserer seg på alle år du er i arbeid eller mottar annen pensjonsgivende inntekt, for eksempel syke- og dagpenger og ulønnet omsorgsarbeid.

Dette holder staten styr på gjennom skattemeldingen din. Hvert år blir et beløp tilsvarende 18,1 prosent av inntekten din satt inn på en konto hos NAV, og øremerket din alderspensjon.

Greit å vite: Pensjonen fra Folketrygden levealdersjusteres. Det betyr at beløpet du har spart blir delt opp på det det antall år det er forventet at ditt kull kommer til å leve i snitt. Du får dermed det samme beløpet livet ut uansett hvor gammel du blir, i motsetning til OTP som utbetales så lenge du har penger igjen på den oppsparte pensjonskontoen.

Hvis du er født i 1963 eller senere, tjener du opp hele alderspensjonen din etter de nye reglene som kom med pensjonsreformen i 2011: Av all arbeidsinntekt opp til 7,1 G (ca. 840 000 kr). Du kan lese mer om disse reglene på NAV sine sider om alderspensjon.

Hva kommer du til å få i pensjon

Din alderspensjon er, som du sikkert vet, penger du har krav på når du har nådd en viss alder (ofte 67 i Norge; tidligst når du er 62), og den består av tre deler:

• Alderspensjon fra staten (Folketrygden).
• Pensjon fra arbeidsgiver (OTP i det private næringslivet og offentlig tjenestepensjon for offentlig ansatte).
• Og det du eventuelt har spart opp selv (privat pensjonssparing).

Hva du får som samlet pensjon kan du logge deg inn hos NAV for å sjekke. På denne siden får du blant annet oversikt over egen pensjonsopptjening i Folketrygden (pluss eventuell avtalefestet pensjon, som OTP), og du kan også legge til eventuelle private spareavtaler (IPS eller andre ordninger).

Ettersom du får avkastning på din pensjonssparing, vil din endelige pensjonsutbetaling være et høyere beløp enn totalsummen av det som er satt inn hvert år.

En gladnyhet til slutt: Du kan jobbe så mye du vil uten at pensjonen din blir redusert etter at du har begynt å motta utbetalinger fra Folketrygden (med pensjonen fra arbeidsgiver kan det finnes individuelle regler).

OTP oppsummert

Obligatorisk tjenestepensjon er den pensjonssparingen en arbeidsgiver i privat sektor må tilby sine ansatte hvis foretaket oppfyller kravene – nesten alle foretak med mer enn én ansatt gjør det.

OTP-loven sier at arbeidsgiver må spare minst 2 prosent av den ansattes lønn opp til 12 G, men mange velger å sette av litt mer.

Hensikten med denne ordningen er at alle arbeidstagere skal ha pensjonsparing i tillegg til alderspensjon fra Statens folketrygd.

Sagt på en annen måte: Målet med OTP er en pensjonisttilværelse der man har råd til både salt i grøten og Fiken på lørdagspizzaen.

Vanlige spørsmål

Skrevet av

Andreas

Fagkonsulent i Fiken, statsautorisert regnskapsfører og revisor. Mål om at Fiken-brukere ikke kjenner seg igjen i Albert Einsteins sitat: The hardest thing in the world to understand is the Income Tax