Å starte en studentforening gir muligheten til å samle studenter rundt en felles interesse, enten det er idrett, kultur, fag eller sosiale arrangementer. Det kan være en kilde til fellesskap og gi verdifull erfaring, men krever også organisering – særlig når det kommer til økonomien.
Her får du en enkel veiledning som forteller deg hvordan du starter og driver en studentforening, og hvordan Fiken kan gjøre økonomistyringen enkel og oversiktlig.
Artikkelen vil også ta for seg viktige regler knyttet til skatt, merverdiavgift og lønn for studentforeninger.
Hva er en studentforening?
En studentforening er en organisasjon som drives av og for studenter, og har som regel ikke mål om å tjene penger. Arbeidet i en studentforening dreier seg om å legge til rette for medlemmenes faglige, sosiale eller idrettsrelaterte interesser. Dette er særlig tilfelle for linjeforeninger og studentidrettslag.
Studentforeninger regnes som ideelle organisasjoner. Dette betyr at eventuelle overskudd brukes til å støtte foreningens formål, og ikke deles ut til medlemmene.
Disse foreningene kan deles inn i to hovedkategorier: allmennyttige organisasjoner og ikke-allmennyttige organisasjoner.
Allmennyttige og ikke-allmennyttige organisasjoner
Allmennyttige organisasjoner tilbyr aktiviteter som er åpne for flere enn bare foreningens medlemmer, og som kommer en bredere studentgruppe til gode. Eksempler på slike aktiviteter kan være åpne karrieredager eller tiltak for å støtte studenter generelt.
Ikke-allmennyttige organisasjoner har derimot et mer lukket tilbud og er ofte rettet kun mot foreningens egne medlemmer eller en snever gruppe. Eksempler på dette kan være et lukket idrettslag eller en sosial klubb med begrenset tilgang.
De fleste studentforeninger anses å være ikke-allmennyttige. Likevel er det viktig å vurdere hvilken kategori din forening tilhører, fordi dette har betydning for spørsmål rundt skatt, merverdiavgift (mva) og andre økonomiske forhold som vil bli forklart senere i artikkelen.
Hva er mva?
Mva er en forkortelse for merverdiavgift, og dette er en statlig avgift på kjøp og salg av varer og tjenester. Mva-registrerte foretak legger mva på det de selger, og får fradrag for mva de betaler når de gjør innkjøp til bedriften sin.
Må studentforeninger registrere seg i Brønnøysundregistrene?
Selv om studentforeninger i teorien ikke er pliktige til å registrere seg, er det i praksis en nødvendighet for de fleste. Ved å registrere seg i Enhetsregisteret (som er en del av Brønnøysundregistrene) får man tildelt et organisasjonsnummer. Uten dette kan du gå glipp av viktige fordeler, som det å kunne:
- Opprette egen bankkonto til foreningen
- Søke om økonomisk støtte
- Inngå avtaler
- Registrere foreningen i andre registre, som Frivillighetsregisteret, Foretaksregisteret og Merverdiavgiftsregisteret (dette blir forklart senere)
Hvordan starte en studentforening
Har du en idé til en studentforening? Her får du en oversikt over stegene du må ta for å etablere den.
Hold et stiftelsesmøte
For å formelt opprette en studentforening, må minst to personer samles til et stiftelsesmøte. På dette møtet bestemmer dere grunnlaget for foreningen og vedtar to viktige dokumenter.
Stiftelsesdokumentet
Dette dokumentet er den formelle bekreftelsen på at foreningen er opprettet. Det fungerer som et referat fra stiftelsesmøtet og skal blant annet inneholde informasjon som:
- Når forening ble stiftet
- Navn på styremedlemmer
- Hvem som ble valgt som styreleder
Vedtekter
Vedtektene er studentforeningens “regelverk” og beskriver hvordan den skal drives. Vedtektene skal blant annet inneholde informasjon som:
- Studentforeningens navn
- Formålet med foreningen
- Hvem som kan bli medlem
- Hvordan styret velges
Registrering i Brønnøysundregistrene
Brønnøysundregistrene består av flere registre, men for studentforeninger er Enhetsregisteret det viktigste. Registrering i Enhetsregisteret er gratis for foreninger.
I tillegg kan foreningen vurdere å registrere seg i Frivillighetsregisteret. Dette kan gi foreningen tilgang til flere økonomiske fordeler, som:
- Mva-kompensasjon: Foreninger kan få refundert deler av merverdiavgiften på varer og tjenester de kjøper.
- Grasrotandelen: Gir mulighet for økonomisk støtte gjennom spill hos Norsk Tipping, der en andel av innsatsen går til foreningen.
- Generelle støtteordninger hvor det er påkrevd å være registrert i Frivillighetsregisteret.
En forutsetning for å bli registrert i Frivillighetsregisteret er at studentforeningen driver frivillig virksomhet. Brønnøysundregistrene har skrevet mer detaljert om dette.
I noen tilfeller kan studentforeninger også være pliktig å registrere seg i Foretaksregisteret. Dette gjelder for foreninger som har som formål å drive næringsvirksomhet eller hvis omsetningen overstiger 140 000 kroner i året.
Stiftelsesdokumentet og vedtektene må sendes inn via Samordnet registermelding for å registrere studentforeningen.
Hvordan skaffe penger til å drive studentforening
Etter at foreningen er stiftet, kommer den største utfordringen, nemlig å drive foreningen. For å kunne drive en studentforening og arrangere aktiviteter, er man avhengig av penger. Noen foreninger klarer seg med lite, mens andre har større økonomiske behov. Her er en liste over de mest aktuelle inntektskildene for studentforeninger:
- Støtte og tilskuddsordninger fra studentsamskipnader, universiteter, kommuner, fylker, private organisasjoner, fond og legater
- Medlemskontingenter
- Sponsoravtaler med bedrifter
- Salg av billetter til arrangementer, som konserter, kurs og fester
- Drift av bar
- Dugnadsarbeid
- Vaffel- eller kakesalg
Må studentforeninger betale skatt?
Som hovedregel slipper studentforeninger å betale skatt. Inntekter som har direkte sammenheng med foreningens formål, som medlemskontingenter og offentlige tilskudd, regnes som skattefrie. Har dere kun slike inntekter, trenger dere verken å betale skatt eller levere skattemelding.
Det kan likevel oppstå skatteplikt om foreningen driver med aktiviteter som ikke har direkte sammenheng med forenings formål. Det er tre ting som er avgjørende her:
1. Hva slags aktivitet det er snakk om
Skatteplikt kan oppstå hvis foreningen tar betalt for noe som ikke er en del av tilbudet til egne medlemmer. Det gjelder særlig ved salg av tjenester, utleie av utstyr eller annen inntekt fra personer eller bedrifter utenfor foreningen.
Eksempel: Utleie av partytelt til eksterne bedrifter og privatpersoner.
2. Hvor ofte aktiviteten skjer
Sporadiske aktiviteter, altså ting som skjer sjeldent, fører som regel ikke til at man må betale skatt. Men hvis dere gjør det samme igjen og igjen, og det blir en fast inntektskilde, kan det regnes som næringsvirksomhet.
Eksempel: Arrangering av bruktmarked én gang i året er vanligvis skattefritt. Men hvis foreningen arrangerer bruktmarked flere ganger i semesteret og det sikrer jevnlig inntekt, kan det vurderes som økonomisk virksomhet og derfor bli regnet skattepliktig inntekt.
3. Hvor mye foreningen tjener på aktiviteten
Selv om aktiviteten er skattepliktig, kan man tjene opp til en viss grense før skatteplikten slår inn. Denne beløpsgrensen er avhengig om studentforeningen er allmennyttig eller ikke.
- Ikke-allmennyttige organisasjoner må betale skatt når inntekten fra skattepliktige aktiviteter overstiger 70 000 kroner i året.
- Allmennyttige organisasjoner må betale skatt når inntekten fra skattepliktige aktiviteter overstiger 140 000 kroner i året.
Eksempel: En ikke-allmennyttig studentforening har omsetning på 50 000 kroner fra utleie av høyttalere. Dette er under grensen på 70 000 kroner, og foreningen slipper å betale skatt. Men hvis disse inntektene øker til 90 000 kroner, må foreningen betale skatt på overskuddet (denne inntekten minus relevante kostnader knyttet til utleie).
Så lenge dere holder dere under grensen som gjelder for deres forening, trenger dere verken å betale skatt eller levere skattemelding, selv om aktiviteten isolert sett regnes som skattepliktig.
Er studentforeninger mva-pliktige?
I likhet med skatt kan det være uoversiktlig og vanskelig å vite hvordan merverdiavgift egentlig fungerer for en studentforening. Dette er likevel noe mange foreninger må forholde seg til. På samme måte som skatt, avhenger det av om foreningen regnes som allmennyttig eller ikke, og hvilke typer inntekter den har.
Ikke-allmennyttige organisasjoner
Studentforeninger som ikke regnes som allmennyttige, behandles her som vanlige næringsdrivende. Det betyr at foreningen må følge samme regler som bedrifter. Når mva-pliktig omsetning overstiger 50 000 kroner de siste 365 dagene, må foreningen registreres i Merverdiavgiftsregisteret og følge vanlige mva-regler.
Eksempel: En studentforening driver en studentbar fast. I løpet av ett år selger de mat og drikke for 80 000 kroner. Dette regnes som mva-pliktig omsetning. Ettersom beløpet overstiger 50 000 kroner, må foreningen registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret og selge med mva.
Allmennyttige organisasjoner
Foreninger som regnes som allmennyttige har egne særregler og unntak for hva som regnes som mva-pliktig omsetning. Beløpsgrensen for registrering er på 140 000 kroner i mva-pliktig omsetning de siste 365 dagene. I tillegg blir flere typer omsetninger regnet som unntatt mva-plikt, noe som betyr at disse inntektene ikke teller med på beløpsgrensen.
Eksempel: En studentforening krever inn 100 000 kroner i medlemskontingenter, i tillegg til 70 000 kroner fra en årlig karrieredag og et par konserter. Siden medlemskontingentene ikke regnes med i mva-grunnlaget, og inntektene fra de mva-pliktige arrangementene holder seg under grensen på 140 000 kroner, trenger foreningen ikke å mva-registrere seg.
Hos Skatteetaten finner du en fullstendig oversikt over mva-satser for allmennyttige organisasjoner.
Verken medlemskontingenter og offentlige tilskudd anses vanligvis for å være mva-pliktig omsetning for allmennyttige organisasjoner. De skal derfor ikke tas med i beregningen på mva-grensen.
Hvordan fungerer lønn for studentforeninger?
Store deler av arbeidet i studentforeninger skjer på frivillig basis, uten at medlemmene får betalt. Når du står i baren under et arrangement, arrangerer en quizkveld eller rigger opp til konsert, forventer du som regel ikke lønn for innsatsen – men heller kanskje en gratis øl, god stemning og nye venner.
Som du sikkert har skjønt til nå, avhenger også reglene for lønn om foreningen regnes som allmennyttig eller ikke.
Ikke-allmennyttige organisasjoner
Ansatte i ikke-allmennyttige studentforeninger kan tjene opptil 2 000 kroner i året skattefritt. Selv om ansatte kan motta lønn skattefritt, må foreningen likevel betale arbeidsgiveravgift fra første krone. I tillegg må det alltid sendes inn a-melding, uansett hvor lite som utbetales.
Eksempel: En studentforening driver en liten kafé og betaler en student 1 500 kroner for å jobbe noen kvelder. Studenten slipper å betale skatt av disse pengene, men foreningen må likevel betale arbeidsgiveravgift på de 1 500 kronene og sende inn en a-melding for utbetalingen.
Allmennyttige organisasjoner
Hvis en allmennyttig studentforening utbetaler under 10 000 kroner til én person i løpet av et år, slipper de å sende inn a-melding. De slipper også å betale arbeidsgiveravgift, så lenge foreningens samlede lønnsutgifter holder seg under 800 000 kroner i året, og ingen enkeltperson mottar mer enn 80 000 kroner.
Eksempel: En student har tatt på seg rollen som økonomiansvarlig for studentorganisasjonen sin, og mottar 15 000 kroner i året for jobben. Ettersom beløpet er over 10 000 kroner, må foreningen sende inn en a-melding for utbetalingen og studenten må skatte av hele beløpet. Hvis foreningen i tillegg har samlede lønnsutgifter på under 800 000 kroner, og ingen andre studenter alene mottar over 80 000 kroner, slipper forening å betale arbeidsgiveravgift på all lønn.
Praktiske tips for oppstart og drift av studentforening
Å drive en studentforening handler først og fremst om å ha det hyggelig sammen, men det krever også god struktur og planlegging. Her er noen tips for å sikre at foreningen din går knirkefritt:
- Få oversikt over økonomien: Sett opp et enkelt budsjett som viser hva dere forventer å få inn og hva dere planlegger å bruke penger på (Fiken har en egen budsjettfunksjon). Dette gir god oversikt og gjør det lettere å ta trygge økonomiske valg.
- Opprett egen bankkonto: Sørg for at foreningen har en egen konto. Da unngår dere å blande privatøkonomi og foreningens økonomi. I tillegg kan dere da få et bankkort knyttet til kontoen, noe som gjør det enklere å håndtere utgifter og dere slipper unødvendig stress knyttet til utlegg.
- Fordel oppgaver: Når alle vet hvem som har ansvar for hva, går ting smidigere. Det reduserer misforståelser og gjør det enklere å samarbeide.
- Søk momskompensasjon: Mange studentforeninger kan søke om momskompensasjon og dermed få refundert deler av merverdiavgiften foreningen har betalt på varer og tjenester.
- Forbered overganger: Folk kommer og går, og det lønner seg derfor å ha rutiner for dette. Da slipper nye styremedlemmer å starte helt fra bunnen av.
- Meld inn foreningen: Ved å registrere studentforeningen hos deres lokale studentsamskipnad, får dere bedre tilgang til støtteordninger, veiledning, økt synlighet, og hjelp til å promotere aktivitetene deres.
- Delta på kurs: Mange studentsamskipnader tilbyr gratis kurs i drift og økonomi. Her er det mye hjelp å få.
Fiken for studentforeninger
Det krever litt å drive en studentforening. Heldigvis finnes det løsninger som forenkler dette og lar dere fokusere på det morsomme.
Fiken er et regnskapssystem som gjør det enkelt for små bedrifter og foreninger å føre regnskapet selv. Det skal verken være nødvendig å være ekspert på Excel eller finne en økonomistudent for å holde orden på regnskapet.
Med Fiken kan dere enkelt sende faktura for utleie av karaokeanlegg, lage kvitteringer for ølsalget på tirsdagsquizen, registrere utgifter til lyslenker og DJ – og ha stålkontroll på foreningens økonomi.
La Fiken ta seg av tallene, så kan dere fokusere på det som virkelig betyr noe: å ha det kjekt som student!
Les mer om hvordan du bruker Fiken for en frivillig organisasjon i vår hjelpeartikkel her: Hvordan bruke Fiken for en frivillig organisasjon
Noe du fortsatt lurer på? Send oss en e-post til kontakt@fiken.no – eller ta kontakt med Skatteetaten hvis du er usikker på hvilke regler om gjelder for dere.
Skrevet av
Joachim Moe Børve
Økonomistudent på fulltid og supportkonsulent i Fiken på deltid. I praksis betyr det at jeg tar pauser fra jobb for å studere - ikke omvendt.