Grunnbeløpet er 118 620 kr i 2023. Grunnbeløpet justeres 1. mai hvert år – neste gang 1. mai 2024.
Grunnbeløpet er en forkortelse for Grunnbeløpet i folketrygden, og er utgangspunktet for å beregne mange av NAVs utbetalinger, deriblant trygd- og pensjon, samt uførepensjon.
Hva er 1 G (grunnbeløpet) for 2023
1 G er 118 620 kr i 2023. G er rett og slett en forkortelse av grunnbeløpet.
I praksis brukes også grunnbeløpet til å beregne f.eks. obligatorisk tjenestepensjon (OTP). I Lov om obligatorisk tjenestepensjon står det: «Årlig innskudd skal minst utgjøre 2 prosent av lønn mellom 1 og 12 G som det enkelte medlem mottar fra foretaket i løpet av premieåret.»
I dette eksemplet betyr det at 2 prosent av lønnen til en person som tjener 500 000 kr skal settes av til pensjon, fordi 500 000 kr faller mellom 1 G (118 620 kr) og 12 G (1 423 440 kr).
NAV har en egen side som viser de ulike grunnbeløpene som har vært fastsatt siden tidens morgen (nesten). Her er en oversikt over de siste fem års grunnbeløp:
- Grunnbeløpet 2022: 111 477 kr
- Grunnbeløpet 2021: 106 399 kr
- Grunnbeløpet 2020: 101 351 kr
- Grunnbeløpet 2019: 99 858 kr
- Grunnbeløpet 2018: 96 883 kr
Hvor mye øker grunnbeløpet i 2023
Grunnbeløpet var i 2022 111 477 kr, og økte til 118 620 kr i 2023. Altså økte det med 7 143 kr, noe som tilsvarer en økning på 6,41 prosent.
Hva er folketrygden
Folketrygden er statens automatiske forsikrings- og pensjonsordning. Alle som bor eller arbeider i Norge opparbeider som hovedregel rett til alderspensjon fra folketrygden (inkludert selvstendig næringsdrivende). Hvert år blir et beløp tilsvarende 18,1 prosent av inntekten din satt inn på en konto hos NAV, og øremerket din alderspensjon. Dette holder staten styr på gjennom skattemeldingen din. Opptjening til alderspensjon i folketrygden kan skje fra du fyller 13 til du fyller 75 år.
Du trenger altså ikke å foreta deg noe for å få folketrygden, og den baserer seg på alle år du er i arbeid eller mottar annen pensjonsgivende inntekt, for eksempel syke- og dagpenger og ulønnet omsorgsarbeid.
Når du er født avgjør hvordan Folketrygden spares
Hvis du er født i 1963 eller senere, tjener du opp hele alderspensjonen tilsvarende 18,1 prosent av all pensjonsgivende inntekt – du tjener altså opp til pensjon fra første krone.
For de som er født mellom 1962 og 1954, eller før 1954, gjelder andre regler. Disse kan du lese mer om på NAVs sider om alderspensjon, men noen hovedforskjeller er:
- Født før 1954: De 20 beste inntektsårene dine avgjør hvor stor pensjonen din blir.
- Født mellom 1962 og 1954: Pensjonen din er basert på en blanding av ny og gammel ordning, altså: (1) 20 beste inntektsår, og (2) Pensjon på all inntekt fra første krone.
Pensjonen fra folketrygden er levetidsjustert
Det betyr at beløpet du har spart blir delt opp på det antall år det er forventet at ditt kull kommer til å leve i snitt. Du får dermed det samme beløpet livet ut uansett alder.
OTP og pensjon for selvstendig næringsdrivende
Arbeidsgivere sparer til pensjon for sine ansatte gjennom obligatorisk tjenestepensjon (OTP), og OTP kommer altså i tillegg til Folketrygden. Selvstendig næringsdrivende faller derimot utenfor OTP-ordningen, og må derfor opprette egen pensjonssparing.
Trygdeoppgjøret 2023
Trygdeoppgjøret 2023 resulterte i at grunnbeløpet økte fra 111 477 kr (2022), til 118 620 kr (2023). Dette tilsvarer en økning på 6,41 prosent.
Trygdeoppgjøret er altså den prosessen som myndighetene hvert år gjennomfører for å komme frem til nytt grunnbeløp. Dette blir formelt vedtatt ved kongelig resolusjon. Grunnen til grunnbeløpet justeres (økes) hvert år, er for at det skal oppretteholde sin verdi, f.eks. med hensyn til pris- og lønnsvekst.
Grunnbeløpet 2023
1 G i 2023 er 118 620 kr, og er det frem til 1. mai 2024 – da det igjen justeres.
Skrevet av
Magnus Joyce
Leder kundestøtte i Fiken. Innmari opptatt av fornøyde kunder og at vi skal klare å formidle regnskap på absolutt enklest mulig måte.