Hvor mye er 1 G i 2025 (grunnbeløpet)

1 G er 130 160 kr i 2025. Dette grunnbeløpet gjelder fra 1. mai 2025 til 1. mai 2026. Grunnbeløpet økte med 4,94 prosent fra 2024 til 2025. I kroner økte grunnbeløpet med 6 132 kr fra 2024 til 2025.

~~Innhold blir injisert her. Denne skal ikke vises.~~

Grunnbeløpet justeres av Stortinget hvert år, i trygdeoppgjøret. Det nye grunnbeløpet offentliggjøres vanligvis i slutten av mai, men gjelder fra 1. mai samme år, altså har det tilbakevirkende kraft.

Grunnbeløp er en forkortelse for Grunnbeløpet i folketrygden, og er utgangspunktet for å beregne mange av NAVs utbetalinger, deriblant trygd- og pensjon, samt uførepensjon.

Hva brukes grunnbeløpet til

Grunnbeløpet brukes blant annet til å beregne og regulere mange av NAVs støtteordninger og utbetalinger, for eksempel uføretrygd, sykepenger og arbeidsavklaringspenger.

Grunnbeløpet brukes også til å regulere og beregne for eksempel obligatorisk tjenestepensjon. I Lov om obligatorisk tjenestepensjon står det: «Årlig innskudd skal minst utgjøre 2 prosent av lønn mellom 1 og 12 G som det enkelte medlem mottar fra foretaket i løpet av premieåret.»

I dette eksemplet betyr det at 2 prosent av lønnen til en person som tjener 500 000 kr skal settes av til pensjon, fordi 500 000 kr faller mellom 1 G (130 160 kr) og 12 G (1 561 920 kr). Du kan lese mer om OTP i vår artikkel Obligatorisk tjenestepensjon (OTP): Satser og krav.

Grunnbeløpet år for år

NAV har en egen side som viser de ulike grunnbeløpene som har vært fastsatt siden tidenes morgen (nesten). Her er en oversikt over de siste fem års grunnbeløp:

Grunnbeløpet 2025: 130 160 kr
Grunnbeløpet 2024: 124 028 kr
Grunnbeløpet 2023: 118 620 kr
Grunnbeløpet 2022: 111 477 kr
Grunnbeløpet 2021: 106 399 kr
Grunnbeløpet 2020: 101 351 kr
Grunnbeløpet 2019: 99 858 kr
Grunnbeløpet 2018: 96 883 kr

Hvor mye øker grunnbeløpet i 2025

Grunnbeløpet økte med 6 132 kr fra 2024 til 2025. Dette tilsvarer en økning på 4,94 prosent.

Hvor mye grunnbeløpet øker fra 2025 til 2026, får vi vite i mai 2026.

Hva er folketrygden

Folketrygden er statens automatiske forsikrings- og pensjonsordning. Alle som bor eller arbeider i Norge opparbeider som hovedregel rett til alderspensjon fra folketrygden (inkludert selvstendig næringsdrivende).

Hvert år blir et beløp tilsvarende 18,1 prosent av inntekten din satt inn på en konto hos NAV, og øremerket din alderspensjon. Dette holder staten styr på gjennom skattemeldingen din. Opptjening til alderspensjon i Folketrygden kan skje fra du fyller 13 til du fyller 75 år.

Du trenger altså ikke å foreta deg noe for å få Folketrygden, og den baserer seg på alle år du er i arbeid eller mottar annen pensjonsgivende inntekt, for eksempel syke- og dagpenger og ulønnet omsorgsarbeid.

Hvilket år du er født avgjør hvordan folketrygden spares

Hvis du er født i 1963 eller senere, tjener du opp hele alderspensjonen tilsvarende 18,1 prosent av all pensjonsgivende inntekt – du tjener altså opp til pensjon fra første krone.

For de som er født mellom 1962 og 1954, eller før 1954, gjelder andre regler. Disse kan du lese mer om på NAVs sider om alderspensjon, men noen hovedforskjeller er:

Født før 1954: De 20 beste inntektsårene dine avgjør hvor stor pensjonen din blir.
Født mellom 1962 og 1954: Pensjonen din er basert på en blanding av ny og gammel ordning, altså: (1) 20 beste inntektsår, og (2) Pensjon på all inntekt fra første krone.

Pensjonen fra folketrygden er levetidsjustert

Dette betyr at beløpet du har spart blir delt opp på det antall år det er forventet at ditt kull kommer til å leve i snitt. Du får dermed det samme beløpet livet ut uansett alder.

OTP og pensjon for selvstendig næringsdrivende

Arbeidsgivere sparer til pensjon for sine ansatte gjennom obligatorisk tjenestepensjon (OTP), og OTP kommer altså i tillegg til folketrygden. Selvstendig næringsdrivende faller derimot utenfor OTP-ordningen, og må derfor opprette egen pensjonssparing.

Trygdeoppgjøret 2026

Resultatet av trygdeoppgjøret for 2026 blir klart rundt midten av mai 2026.

Trygdeoppgjøret er den prosessen som myndighetene hvert år gjennomfører for å komme frem til nytt grunnbeløp. Dette blir formelt vedtatt ved kongelig resolusjon.

Grunnen til grunnbeløpet justeres (økes) hvert år, er for at det skal opprettholde sin verdi, for eksempel med hensyn til pris- og lønnsvekst.

Andre har lurt på dette om grunnbeløpet

Hva menes med grunnbeløp?

Med grunnbeløp menes folketrygdens grunnbeløp. Fra 1. mai 2025 til 1. mai 2026 er det 130 160 kr. Grunnbeløp er det samme som 1 G.

Hva er folketrygdens grunnbeløp?

Folketrygdens grunnbeløp er 130 160 kr fra 1. mai 2025 til 1. mai 2026. Folketrygdens grunnbeløp er det samme som 1 G, og brukes som utgangspunkt for å beregne mange av NAVs utbetalinger, deriblant trygd- og pensjon, samt uførepensjon.

Hvor mye er 6 G?

6 G er 780 960 kr fra 1. mai 2025. 1. mai 2026 justeres grunnbeløpet igjen, da vil 6 G tilsvare mer.

Hvor mye er 7,1 G?

7,1 G er 924 136 kr frem til 1. mai 2026 (da oppdateres grunnbeløpet og 7,1 G vil være mer). Èn av grunnen til at akkurat 7,1 G er viktig, er at en arbeidsgiver maks kan spares inntil 7 prosent av de ansattes lønn opp til 7 G. Men det er mulig for bedriften å ha en tilleggssparing på lønn mellom 7,1 og 12 G.

Hvor mye er 7 G i lønn?

7 G i lønn er 911 120 kr i 2025, frem til 1. mai 2026 (da oppdateres grunnbeløpet).