Verneombud: Oppgaver, regler og lønn

Verneombudet i en bedrift skal sammen med arbeidsgiver og de andre arbeidstakerne sørge for at HMS-arbeidet blir fulgt opp. HMS står for Helse, miljø og sikkerhet. Verneombudet representerer alle ansatte i en bedrift utenom daglig leder. Det er daglig leder som har det øverste ansvaret for at arbeidsplassen og arbeidsmiljøet er trygt for de ansatte – både fysisk og psykisk.

~~Innhold blir injisert her. Denne skal ikke vises.~~

At verneombudet er forbindelsen mellom ledelsen og de ansatte i HMS-saker betyr at:

Verneombudet hjelper og støtter arbeidsgiveren med å oppretteholde et trygt og forsvarlig arbeidsmiljø.
Verneombudet er en kanal de ansatte kan bruke til å påvirke og utbedre arbeidsplassen og arbeidsmiljøet.

Alle detaljene om verneombudets rolle finner du i Arbeidsmiljølovens 6. kapittel.

Hvilke bedrifter må ha verneombud

I bedrifter med 5 eller flere ansatte, er det påbudt med verneombud. I bedrifter med færre en 5 ansatte er det gjerne en tillitsvalgt som fungerer som kontaktperson for HMS-relaterte saker. I Arbeidsmiljøloven står det:

«Ved virksomhet med færre enn 5 arbeidstakere kan partene skriftlig avtale en annen ordning, herunder at det ikke skal være verneombud ved virksomheten.»

Dersom bedriften er pålagt å ha et verneombud, er det arbeidsgiverens plikt å sørge for at vedkommende får den nødvendige opplæringen. Dette skal helst skje i arbeidstiden. Minimumskravet er i utgangspunktet 40 timer med opplæring, men det er mulig å avtale en kortere opplæringsperiode.

Nye regler for verneombud 2024

1. januar 2024 ble Arbeidsmiljøloven oppdatert med tre endringer som påvirker verneombudets rolle:

Bedrifter med 5 eller flere ansatte må ha minst ett verneombud. Tidligere var gensen 10.
Verneombudet har også ansvar for «… innleide arbeidstakere og for selvstendige oppdragstakere som utfører arbeid i nær tilknytning til virksomheten.»
Under punktet som spesifiserer hva verneombudet skal være ekstra påpasselig med, ble det lagt til at arbeidstakernes psykososiale arbeidsmiljø skal være ivaretatt.

Det dette siste punktet betyr, er et enda større fokus på det psykiske og følelsemessige ved arbeidsmiljøet, til forskjell fra et mer begrenset fokus på bare fysiske farer og utfordringer.

Valg av verneombud

Verneombudet velges vanligvis ved flertallsvalg blant de ansatte, men kan også bli utpekt av en fagforeningen, der det er relevant (hvis fagforeningen har flertallet av de ansatte som medlemmer).

Hvis de ansatte er fordelt mellom flere foreninger, kan disse i fellesskap utpeke verneombudet. Hvis ingen stiller som kandidat som verneombud, eller hvis de ansatte motsetter seg å velge verneombud, kan arbeidsgiver utpeke verneombudet. Valget ledes og gjennomføres av et valgstyre for hele bedriften.

Hvem kan velges til verneombud

Alle ansatte kan velges til verneombud. Loven spesifiserer ingen krav til stillingsprosent, men arbeidsgiveren, eller den som representerer arbeidsgiveren i bedriften (daglig leder, for eksempel) kan ikke velges.

Det anbefales derimot at verneombudet velges blant arbeidstakere som har erfaring og innsikt i virksomhetens arbeidsforhold. Verneombudet velges for to år om gangen, og kan stille til gjenvalg. Verneombudet kan ikke avsettes og sitter hele perioden, og kan bare gå av dersom arbeidsforholdet opphører.

Arbeids- og mellomledere kan stille til valg som verneombud, men Arbeidstilsynet fraråder dette, da disse har en åpenbar tilknytning til ledelsen, og pga. dette kan interessekonflikter oppstå.

Flere verneombud

En virksomhet kan ha flere verneombud. Det er størrelsen på virksomheten, typen arbeid om utføres og hvordan bedriften er organisert om avgjør hvor mange verneombud det er behov for.

Er det ulike avdelinger og skiftlag i bedriften, er det vanlig å dele disse inn i ulike verneområder. Arbeidstakerne i de ulike verneområdene velger deretter sine egne verneombud. Verneombudene velger videre et hovedverneombud som koordinerer vernearbeidet. Alternativt kan fagforeningen utpeke hovedverneombudet.

Verneombud oppgaver

Verneombudets hovedoppgave er, kort oppsummert: Å kontrollere og sikre at arbeidsgiveren ivaretar arbeidsmiljølovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Dette gjøres gjennom gjentagende vernerunder. Vanligvis gjøres det én gang i året, men oftere ved behov. Dette avgjøres på den enkelte arbeidsplass.

Hva er en vernerunde?

En vernerunde er en HMS-oppgave ledelsen/lederen gjennomfører sammen med verneombudet. Vernerunden innebærer å sjekke arbeidsplassen for å forebygge helse-, miljø- og sikkerhetsproblemer, og iverksette forbedringstiltak der det er nødvendig.

Gjennom sitt HMS-arbeid skal verneombudet sikre alle ansatte, men daglig leder er ikke verneombudets ansvar. Dette fordi det er nettopp daglige leder som har det øverste ansvaret for sikkerheten og arbeidsmiljøet på arbeidsplassen. Slik beskrives verneombudets oppgave i Arbeidsmiljøloven:

Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Verneombudet skal se til at virksomheten er innrettet og vedlikeholdt, og at arbeidet blir utført på en slik måte at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt i samsvar med bestemmelsene i denne lov. Første og andre punktum gjelder tilsvarende for innleide arbeidstakere og for selvstendige oppdragstakere som utfører arbeid i nær tilknytning til virksomheten.

Verneombudet tar ingens side, men følger med på at HMS-arbeidet gjøres til det beste for alle, etter fastsatte rutiner. Verneombudet har verneansvar for de ansatte som gruppe, men skal ikke snakke på vegene av enkeltpersoner, eller gå inn i personalsaker. I slike saker det nærmeste leder som er første kontaktperson, og hvis det er ønskelig/nødvendig kan man involvere en tillitsvalgt eller en annen tillitsperson (hopp til avsnitt om tillitsvalgt).

Normalt skal og kan ansatte kontakte ledelsen direkte når det gjelder HMS-saker, men hvis dette ikke er mulig eller ønskelig, kan verneombudet representere ansatte i slike saker. Det er ikke spesifisert hvor mye tid verneombud skal bruke på sine oppgaver, men det skal være tilstrekkelig.

Det er arbeidsgiveren som har det endelige ansvaret med å rette opp de forhold som blir meldt inn av/til verneombudet. Verneombudet fastsetter når saken skal være løst, og følger opp ledelsen slik at det blir gjort.

Verneombud lønn

Verneombudet har ikke krav på ekstra lønn. Det er opp til arbeidsgiver å bestemme om det skal gis ekstra kompensasjon for verneombud-vervet.

Hva er HMS

HMS står for Helse, miljø og sikkerhet, og handler om å skape et trygt og godt arbeidsmiljø. Dette gjøres gjennom å redusere risiko og farer for ulykker, samtidig som man har fokus på helsefremmende, positive tiltak på arbeidsplassen. Videre skal HMS-arbeidet forhindre forurensning og miljøforstyrrelser fra produksjonen av produkter eller tjenester.

Hva er tillitsvalgt

Tillitsvalgt på en arbeidsplass er de ansattes talsperson og representant i kontakt med ledelsen. I de fleste tilfeller er den tillitsvalgt medlem av en fagforening som de ansatte er organisert i. Den tillitsvalgte kan snakke både for de fagorganiserte som helhet, og for enkeltpersoner. Det kan gjelde lønn, at det har oppstått en konflikt, eller i forbindelse andre arbeidsvilkår.

Det er ikke et lovkrav at en bedrift har en tillitsvalgt, men flere steder i arbeidsmiljøloven er det en forutsetning at de ansatte har en representant som taler deres sak når det gjelder utfordringer som kan oppstå i arbeidshverdagen.

Verneombudet i Arbeidsmiljøloven

Verneombudets oppgaver er spesifisert i Arbeidsmiljøloven 6. kapittel. Dette er verneombudets oppgaver slik de beskrives i her.

Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Verneombudet skal se til at virksomheten er innrettet og vedlikeholdt, og at arbeidet blir utført på en slik måte at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt i samsvar med bestemmelsene i denne lov.
Verneombudet skal særlig påse:
1. at maskiner, tekniske innretninger, kjemiske stoffer og arbeidsprosesser ikke utsetter arbeidstakerne for fare,
2. at verneinnretninger og personlig verneutstyr er til stede i passende antall, at det er lett tilgjengelig og i forsvarlig stand,
3. at arbeidstakerne får den nødvendige instruksjon, øvelse og opplæring,
4. at arbeidet ellers er tilrettelagt slik at arbeidstakerne kan utføre arbeidet på helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte,
5. at meldinger om arbeidsulykker mv. i henhold til § 5-2 blir sendt.
Blir et verneombud kjent med forhold som kan medføre ulykkes- og helsefare, skal verneombudet straks varsle arbeidstakerne på stedet, og arbeidsgiveren eller dennes representant skal gjøres oppmerksom på forholdet dersom verneombudet selv ikke kan avverge faren. Arbeidsgiveren skal gi verneombudet svar på henvendelsen. Er det ikke innen rimelig tid tatt hensyn til meldingen, skal verneombudet underrette Arbeidstilsynet eller arbeidsmiljøutvalget.
Verneombudet skal tas med på råd under planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet innenfor ombudets verneområde, herunder etablering, utøvelse og vedlikehold av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, jf. § 3-1.
Verneombudet skal gjøres kjent med alle yrkessykdommer, arbeidsulykker og tilløp til ulykker innenfor sitt område, om yrkeshygieniske rapporter og målinger, og om eventuelle feil og mangler som er påvist.
Verneombudet skal gjøre seg kjent med gjeldende verneregler, instrukser, pålegg og henstillinger som er gitt av Arbeidstilsynet eller arbeidsgiveren.
Verneombudet skal delta ved Arbeidstilsynets inspeksjoner i virksomheten.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om verneombudets virksomhet, og om ombudets taushetsplikt. I reglene kan fastsettes at verneombudet skal utføre oppgaver som er tillagt arbeidsmiljøutvalget i henhold til § 7-2, når virksomheten ikke har slikt utvalg. Myndigheten til å treffe vedtak etter § 7-2 fjerde ledd tredje punktum og femte ledd, kan ikke tillegges verneombudet.

Det er også andre deler av arbeidsmiljøloven som verneombudet skal påse blir fulgt. Spesielt viktig her er krav til det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet, og arbeidstidsbestemmelsene. Disse paragrafene inneholder disse kravene:

§ 4-3. Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet

(1) Arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas.

(2) Arbeidet skal søkes utformet slik at det gir mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten.

(3) Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden.

(4) Arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.

(5) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av kravene i denne paragraf.

§ 4-4. Krav til det fysiske arbeidsmiljøet

(1) Fysiske arbeidsmiljøfaktorer som bygnings- og utstyrsmessige forhold, inneklima, lysforhold, støy, stråling o.l. skal være fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd.

(2) Arbeidsplassen skal innredes og utformes slik at arbeidstaker unngår uheldige fysiske belastninger. Nødvendige hjelpemidler skal stilles til arbeidstakers disposisjon. Det skal legges til rette for variasjon i arbeidet og for å unngå tunge løft og ensformig gjentakelsesarbeid. Ved oppstilling og bruk av maskiner og annet arbeidsutstyr skal det sørges for at arbeidstaker ikke blir utsatt for uheldige belastninger ved vibrasjon, ubekvem arbeidsstilling o.l.

(3) Maskiner og annet arbeidsutstyr skal være konstruert og ha nødvendige verneinnretninger slik at arbeidstaker er vernet mot skader.

(4) Innkvartering som arbeidsgiver stiller til rådighet for arbeidstaker skal være forsvarlig utført, innredet og vedlikeholdt. Eventuelle husordensregler skal fastsettes i samråd med representanter for arbeidstakerne.

(5) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av kravene i denne paragraf og kan herunder bestemme at reglene skal gjelde for utleiere av lokaler o.l.

Kapittel 10, om arbeidstid, spesifiserer for eksempel regler for:

Alminnelig arbeidstid og overtid
Daglig og ukentlig arbeidsfri, og pauser
Søndags- og nattarbeid

Verneombudet har også en viktig rolle i virksomhetens varslingsrutine. Dette handler om hvordan de ansatte skal varsle om kritikkverdige/farlige forhold. Arbeidstakere har rett til å varsle ved brudd på lover og forskrifter (rettsregler), skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten, samt kritikkverdige forhold som bryter med etiske normer (med bred oppslutning i samfunnet).

De ansatte kan varsle internt, til virksomhetens leder, tillitsvalgte eller verneombudet, eller eksternt, til offentlige myndigheter. De ansatte kan også varsle til media, hvis det er grunn til å tro at intern varsling ikke er hensiktsmessig og saken har allmenn interesse.