Statens satser diett: Diettgodtgjørelse (2024)

I arbeidslivet er diett penger som ansatte kan få utbetalt for å dekke utgifter til mat på reise. Utbetalingene er basert faste beløp (satser), og er de samme uansett hva maten faktisk kostet. På denne måten er diett-ordningen ment å være en forenkling, slik at du slipper å ta vare på kvitteringer.

Når har man krav på diettpenger

Du har krav på diettpenger når du på jobb har ekstra utgifter i forbindelse reise og overnatting.

Diett er vanlig i mange yrker der ansatte må tilbringe tid borte fra hjemmet, for eksempel forretningsreisende, sjåfører, og lignende. Diettpenger kan utbetales skattefritt til ansatte opp til visse beløpsgrenser, fordi det er ment å dekke ekstrautgifter ansatte har i forbindelse med jobben.

Selv om diettpenger er skattefritt, krever Skatteetaten at de innrapporteres via a-meldingen. I Fiken løser du dette enkelt gjennom vår lønnsmodul.

Viktig: Selvstendig næringsdrivende (eiere av enkeltpersonforetak, for eksempel), får ikke kompensasjon for sine diett- og reiseutgifter etter sats, men får fradrag for dokumenterte utgifter.

Greit å vite: Diett etter sats brukes ikke i like stor grad som tidligere. Dette fordi det ikke er like lønnsomt som før, for arbeidsgiver, sammenlignet med å dekke faktiske utgiftene.

Valg av diettsats

Hvis arbeidsgiver skal kompensere den ansatte etter sats for utgifter til mat på reise, er det to måter å gjøre dette på:

1. Kompensasjon basert på skattefrie satser: Hvert år bestemmer myndighetene hvor mye som kan utbetales for å dekke mat uten at det skal trekkes skatt av utbetalingen. Det er skattefritt fordi maten er en ekstra utgift ansatte har i forbindelse med å utføre en jobb, og det regnes derfor ikke som at ansatte tjener noe ekstra på diettgodtgjørelsen. Dersom du både er eier og ansatt i foretaket velger nesten alle kun å kreve de skattefrie satsene fordi det er enklest, og fordi bruk av høyere satser uansett må delvis beskattes av de ansatte.
2. Kompensasjon basert på Statens satser eller egen avtale i bedriften: Arbeidsgiver og ansatte blir enige om egne satser for diett. Bedriften kan altså ha egne interne retningslinjer, eller bedriften kan være part i tariffavtaler. Statens satser er beløpene som brukes av ansatte i staten (og mange bedrifter velger å følge de samme satsene), og disse er per 2024 høyere enn de skattefrie satsene. Det betyr at forskjellen må betales skatt av, på samme måte som om det ekstra beløpet var betalt ut som lønn. Arbeidsgiver må også betale arbeidsgiveravgift av det samme beløpet.

Statens eller egne satser kan velges fordi de skattefrie satsene er relativt lave i forhold til hva mat faktisk koster. MEN:

1. Dersom du både er eier og ansatt, er dette sjelden aktuelt, fordi man kan velge å heller gi høyere fastlønn.
2. Dersom du har andre ansatte i foretaket, kan en høyre sats være en fin måte å gi litt ekstra kronasjer til den ansatte, ettersom de skattefrie satsene kan være ganske lave, spesielt ved reiser, både innenlands og utenlands.

Eksempel på diett: Skattefritt og skattepliktig

En ansatt som skal på reise i jobbsammenheng og bo på hotell, har avtalt med arbeidsgiver at han skal få utbetalt diettpenger etter de skattefrie satsene. Hen får utbetalt kr 658 (i 2024) per døgn for å dekke mat på reisen, og det trekkes ikke skatt av beløpet.

Har den ansatte derimot en avtale om at hen får utbetalt 1000 kr pr. reisedøgn, må det betales skatt på mellomlegget som om det var vanlig lønn. I dette tilfellet ville det blir beregnet skatt av 342 kr (1000 kr - 658 kr = 342 kr).

Statens reiseregulativ 2024

Statens reiseregulativ er et sett med regler og satser som fastsetter godtgjørelser for reiseutgifter for ansatte i offentlig sektor i Norge.

Dette regulativet gir retningslinjer for hvordan utgifter til mat/diett, overnatting, transport og andre reisekostnader skal dekkes.

Selv om Statens reiseregulativ hovedsaklig er ment for offentlige ansatte, benyttes det ofte også som en referanse i privat sektor, spesielt når det kommer til å fastsette satser for kjøre- og diettgodtgjørelser. Regulativet blir jevnlig oppdatert i tråd med samfunnets generelle kostnadsnivå.

Diett statens satser 2024

Historisk har statens satser og de skattefrie satsene vært like, som betyr at statens satser alltid kunne utbetales til ansatte skattefritt. At satsene har vært like har medført at begrepene har vært brukt om hverandre.

I dag er det derimot snakk om statens satser- eller de skattefrie satsene for diett.

Hos Statens arbeidsgiverportal finner du mer informasjon om Statens reiseregulativ, med blant annet en oversikt over statens satser for reise og kost innenlands. Informasjonen i tabellen er hentet fra denne siden:

• Reiser over 12 timer med overnatting: 940 kr
• Reiser fra og med seks timer og til og med 12 timer: 369 kr
• Reiser over 12 timer uten overnatting: 686 kr

Varer reisen mer enn en hel dag, beregnes godtgjørelse ved å bruke én av de to siste alternativene.

Som du vil se i neste avsnitt, så er den skattefrie satsen f0r døgndiett med overnatting maks 658 kr, men statens sats er 940 kr. Det betyr at hvis arbeidsgiveren har valgt å bruke statens sats, må den ansatte betale skatt på mellomlegget, altså på 282 kr: 940 kr - 658 kr = 282 kr.

Skattefrie diettsatser 2024

De følgende skattefrie satsene gjelder for både inn- og utlandet. Det er altså ikke høyere skattefrie satser for forskjellige land i utlandet. Dersom du har sett en slik liste med forskjellige satser for forskjellige land, så er dette ikke de skattefrie satsene. Du må derfor skatte av summene over 658 kr per døgn, også i ulandet.

At satsene er skattefrie/trekkfrie betyr at beløpet kan utbetales uten at det trekkes/betales skatt på det, og at arbeidsgiveren heller ikke må betale arbeidsgiveravgift.

Dersom bedriften har en egen avtale med sine ansatte, og det utbetales mer enn de trekkfrie satsene, skal det trekkes/betales skatt av det beløpet som overstiger den skattefrie satsen. Unntaket fra denne regelen er utbetaling av nattillegg: Hele beløpet blir skattepliktig hvis det utbetales nattillegg med høyere sats enn 435 kr.

Informasjonen i tabellen er hentet fra Altinn.

Reiser med overnatting: Døgndiett

Ett døgn har gått når det er tjuefire timer siden reisen til den ansatte startet. Hvis reisen varer mer enn seks timer inn i neste døgn, gir det rett til full døgndiett (658 kr). Sagt på en annen måte: Ved reise over tretti timer, har man rett til minst to døgnsatser.

Reiser uten overnatting: Dagsdiett

Når du er ute på dagstur i jobbsammenheng har du ha rett til dagsdiett, så lenge:

• Reisen varer mer enn 6 timer, og
• Arbeidsstedet du reiser til er mer enn femten kilometer fra der du startet.

En viktig hake her: Ansatte som har reise- og transportoppdrag som en del av sitt ordinære arbeid vil normalt ikke ha merkostnader til mat i arbeidet, og har derfor ikke krav på dagdiett. Dette gjelder for eksempel sjåfører, flybesetning, mannskap på båter og lignende.

Egne regler for mat: Måltidstrekk

Hvis den ansatte får dekket et måltid utover diettgodtgjørelsen, ved at måltidet blir påspandert, eller refusjon basert på reiseregning, da skal det trekkes i det aktuelle diettgodtgjørelsen etter disse reglene:

• 20 prosent trekk for frokost
• 30 prosent trekk for lunsj
• 50 prosent trekk for middag

Dette gjelder for dagsreiser og reiser med overnatting, men det skal kunne trekkes i diettgodtgjørelsen dersom det er snakk om et fullverdig måltid for den ansatte (for eksempel regnes ikke flymat som et fullverdig måltid).

Eksempel på døgndiett

Sats for døgndiett med overnatting er 658 kr, fordi det antas at du trenger 658 kr for å kjøpe nok vanlig mat i ett døgn. Men dersom frokosten er inkludert i hotellkvitteringen, er det mindre behov for diettpenger, siden du da har ett måltid mindre som skal dekkes av diettpengene. Derfor skal diettpengene da reduseres med 20 prosent om frokost er inkludert på hotellet.

Kjøregodtgjørelse statens satser

Statens sats for kjøregodtgjørelse er 4,90 kr pr. kilometer i 2024. Den skattefrie satsen er 3,50 kr.

For kjøring på skogs- og anleggsveier får man 1 kr ekstra pr. kilometer skattefritt. Det samme gjør man hvis man kjører med tilhenger, og/eller har kollega/annen arbeidstaker i bilen.

For ordens skyld: Kjøregodtgjørelse er godtgjørelse ansatte (og næringsdrivende) kan få ved bruk av privat bil i jobbsammenheng. Viktig å huske på: Kjøring til og fra et fast arbeidssted regnes som en privatreise, og gir ikke rett til kjøregodtgjørelse.

Fordi det er 1,40 kr i forskjell på statens sats for kjøregodtgjørelse og den skattefrie satsen for kjøregodtgjørelse, betyr det at den ansatte må betale skatt på 1,40 kr x antall kjørte km hvis arbeidsgiver har brukt statens sats for kjøregodtgjørelse.

Her kan du lese vår artikkel om bilutgifter og kjøregodtgjørelse i enkeltpersonforetak.

Reiseregning

En reiseregning er et krav om å få refundert reiseutgifter. For å motta diettpenger skattefritt, kreves det at den ansatte levere en signert reiseregning til arbeidsgiveren, der vedkommende fyller ut informasjon om reisen. Leveres det ikke reiseregning, må det trekkes skatt av utbetalingen som om det var lønn, og arbeidsgiveren må betale arbeidsgiveravgift.

Sagt på en annen måte: Når en arbeidsgiver skal utbetale noe uten at det trekkes skatt, er det veldig viktig å dokumentere hvorfor det ikke er trukket skatt.

Reiseregning brukes også dersom man ikke får diettpenger etter sats, i begge tilfeller er det for å dokumentere utgiftene man krever tilbakebetaling av.

Reiseregningen må blant annet inneholde navn og underskrift av den ansatte, datoer for reisen, formål, og eventuelt arrangement. For reiser med overnatting må det i tillegg informeres om overnattingssteder. Eventuelle kvitteringer for utgifter som den ansatte skal ha refundert legges ved reiseregningen.

Det er viktig at både arbeidsgivere og ansatte er klar over de gjeldende reglene for reiseregningen og satsene for diett for å sikre at alt blir gjort riktig og i samsvar med loven, og at det trekkes riktig skatt hvis aktuelt.

Opprinnelig var reiseregning et papirskjema som måtte fylles ut og signeres av den som skulle ha refundert utgiftene. Per i dag er det mer vanlig å fylle ut og signere reiseregning digitalt/elektronisk, for eksempel i et regneark eller med en egen mobil-app.

Viktig å huske på: Hvis du som ansatt får diettpenger etter sats, så skal du ikke også legge inn utgiftene som ansattutlegg, eller på noen annen måte registrere dem som utgifter i regnskapet.

Alternativ: Refusjon av reiseutgifter

Når en ansatt har utlegg/utgifter i forbindelse med en reise i jobbsammenheng, er det vanlig at vedkommende leverer en reiseregning til sin arbeidsgiver. Hvis reiseregningen kun inneholder kvitteringer for utgifter som ansatte skal ha refundert, kalles den gjerne for et utleggsskjema. Her opplyses det om hva formålet med reisen var, kvitteringer legges ved, og den ansatte får en tilbakebetaling av pengene – skattefritt (ettersom det er snakk om en ren refusjon og ikke lønn).

Faktiske utgifter – altså ikke etter sats – i forbindelse med reise i yrket kan dekkes skattefritt når det foreligger dokumentasjon for utlegget (kvittering). Navn og formål med reisen må stå på kvitteringen eller på vedlegg til denne. Dette vil for eksempel gjelde utlegg til fly, hotell, taxi og lignende.

Bompenger og parkeringsgebyr er spesielle tilfeller som kan refunderes uten at det foreligger kvittering, men må da dokumenteres med en reiseregning – der summene spesifiseres.

Hvis en arbeidsgiver dekker utgifter til mat basert på den ansattes utlegg, har ikke arbeidstakeren krav på diettpenger etter sats. Dette ville betydd at samme måltider dekkes dobbelt, bare på to forskjellige måter.

Noe du lurer på om reiseutgifter i Fiken? Send oss gjerne en e-post på kontakt@fiken.no

Skrevet av

Kjartan Bærem

Kursansvarlig i Fiken, og daglig leder i konas lille selskap.