Regnskapsfører for små bedrifter (2024): Hva koster det?

Vi har slått av en prat med Vetle Valsgård for å svare deg på det du måtte lure på om priser, tjenester, råd og fallgruver når det kommer til bruk av regnskapsfører.

Vetle er utdannet revisor, autorisert regnskapsfører fra Finanstilsynet og sertifisert bedriftsrådgiver fra Regnskap Norge. De siste 8 årene har han jobbet med regnskap og bedriftsøkonomi som regnskapsfører, økonomisjef og daglig leder i sitt eget regnskapsbyrå.

Disse må ha regnskapsfører

Hei, Vetle. Vi starter med regnskapsloven: Hvem må ha ekstern regnskapsfører, og hvem er det frivillig for?

Hei! Loven er klinkende klar: Ingen må ha regnskapsfører! Og for mange gir det mening å ikke ha det. Spesielt i oppstarten. Det skal jeg snart rante hardt og lenge om, bare følg med!

Hva koster en regnskaspfører?

Timeprisen ligger som regel mellom 700 kr og 1490 kr timen (pluss mva). Pass på at du vet hva som er inkludert i en eventuell fastpris. Dette bør være inkludert: Skattemelding og årsregnskap, aksjonærregisteroppgave, programvaren, og eventuelt lønnskjøring (dersom du har ansatte).

Pris basert på foretak og størrelse

Ut fra din erfaring, hva ville prisen ligget på hvis en regnskapsfører skulle gjort hele jobben for disse forskjellige foretakene?

Når man leser disse prisene er det viktig å forstå at når en regnskapsfører tar på seg et oppdrag, så tar hen på seg langt mer enn det kunden må gjøre selv. Det en kunde som fører regnskapet selv må gjøre, er i praksis å føre bilagene sine, betale regninger, avstemme banken. Dette kjenner de fleste seg igjen i, og det er fort gjort for de aller fleste.

En regnskapsfører som skal gjøre samme oppdraget, må i tillegg avstemme og dokumentere alt arbeidet han gjør: Og det er i mange tilfeller, spesielt for små kunder, like mye jobb som selve regnskapsføringen.

Vurderingene som gir prisen

Kan du si noe om hvilke vurderinger som ligger til grunn når en regnskapsfører gir kunder pristilbud på tjenester: Er det vanlig å gjøre individuelle evalueringer, eller er den en flat timepris som gjelder?

Da jeg jobbet i tradisjonelt byrå, jobbet vi på flat timepris. Timeprisen for tradisjonell regnskapsføring (som jeg vil kalle bilagsføring) ligger som regel mellom 700 kr og 1490 kr timen (pluss mva). Timepris er derimot en modell jeg ikke har særlig sans for. Jeg synes ikke det skal lønne seg å jobbe lite effektivt. Det tror jeg de fleste er enige med meg i – i hvert fall kundene.

Når det gjelder individuelle vurderinger, ser man som regnskapsfører på blant annet:

• Hvilken bransje kunden driver i.
• Antall ansatte og hvilken lønnstype som kjøres (Fastlønn? Timelønn? Provisjon?).
• Hvor mange bankkontoer selskapet har og hvor mye aktivitet det er på dem.
• Om selskapet er mva-registrert.
• Hvilken selskapsform foretaket har (ENK har som regel enklere forhold enn AS).

Desto større og 'mer komplisert' et selskap er, eller jo mer usikkerhet det er rundt hva en regnskapsfører begir seg inn på, desto høyere vil prisforslaget være.

Store prisvariasjoner: Viktig å huske på

Er det store variasjoner blant regnskapsførere, og hvis ja, hvorfor? Også: Hva bør man som kunde være obs på – er det noe som typisk ikke kommer frem når man får et prisoverslag? Den berømte lille skriften?

Det er det definitivt. Årsaken til at det er slik, er som i markedet ellers: Noen merkevarer er sterkere enn andre. Timeprisen til BDO og PwC er f.eks. skyhøye, men merkevarene er også dønn solide.

Men regnskapsrapporten du får fra disse store byråene, er helt lik den du får fra Larsens Økonomiservice, som tar halve timeprisen. Det er jo litt artig.

Når det kommer til prisoverslag, har kundene en jungel å navigere i. Jeg forstår ikke hvordan sluttkunder klarer å handle regnskapstjenester i det hele tatt: Pris-strukturene er over hele kartet og hva som er inkludert i dem spriker stort.

Det du må passe på å ha inkludert i en fastpris er:

• Skattemelding og årsregnskap
• Aksjonærregisteroppgave
• Programvaren
• Eventuelt lønnskjøring dersom du har ansatte

Les alltid den lille skriften i avtalen: Punktene over er som regel ikke inkludert, og blir priset høyt for å ta inn igjen den 'konkurransedyktige prisen' du blir tilbudt.

I tradisjonelle byrå blir altså disse oppgavene priset med en fastpris ut over «fastprisen» du allerede betaler. For eksempel 5000 kr for næringsoppgave for enkeltpersonforetak.

Grunnen til høye priser for små bedrifter

Vetle forklarer: Avstemning og dokumentasjonskrav til regnskapsførere er grunnen til at det fort kan bli dyrt. Det er på grunn av dette at noen opplever å få en regning på 2500 kr fra en regnskapsfører som har ført 7 bilag. De 7 bilagene gikk unna i en fei, men så skulle hele regnskapet avstemmes og dokumenteres. Og det koster også!

Hvorfor er det dyrt med regnskapsfører for små bedrifter?

En viktig grunn til at det kan bli det, er at det stilles strenge krav til en autorisert regnskapsfører når det kommer til dokumentasjon av arbeidet som gjøres. Dette kan være tidkrevende, og du må betale for denne tiden. Kort oppsummert: En regnskapsfører må gjøre mye du ikke må gjøre – hvis du fører regnskapet selv.

Dette er blant annet grunnen til at jeg mener at veldig få små foretak burde ha regnskapsfører. De burde føre regnskapet selv, og ha noen å spørre om råd når det kniper.

Det samme vil jeg si om AS med én ansatt. Når kundene mine (som i stor grad er ENK og AS med én ansatt) kommer til meg og vil ha hjelp, er det som regel med hensyn til denne typen vurderinger (ikke regnskapstekniske problemer):

• Hva skal jeg ta ut i lønn?
• Kan/bør jeg ha firmabil?
• Når har vi råd til å ansette noen?
• Bør jeg bruke 10 000 eller 100 000 kr på denne kampanjen?

Regnskapsarbeidet for de aller fleste små og mellomstore foretak består i praksis av: Føre bilag, avstemme bank, sende inn næringsoppgave/a-melding/mva-skattemelding/aksjonærregisteroppgave og årsregnskap. Her er tingen: Et bra regnskapsprogram gjør dette så enkelt for deg at du klarer det helt fint selv.

I et AS med f.eks. tre ansatte derimot, er det antageligvis et stort nok press på daglig leder/innehaver om tid, at det her kan lønne seg å sette ut regnskapet til en tredjepart.

Den største forskjellen mellom et AS og et ENK er at et AS er sitt eget juridiske objekt. I praksis: Det er viktig at man har stålkontroll på eiendeler og gjeld i et AS, og at man ikke blander sin private økonomi og foretakets økonomi.

Sette bort eller gjøre selv?

For noen er kanskje en mellomløsning svaret? Hvor man selv sender fakturaer, gjøre inn- og utbetalinger i bank og scanner inn alle bilag, mens regnskapsfører tar seg av større oppgaver og innleveringer?

This is the way! Som så mange andre ganger ligger den beste løsningen i den gylne middelvei. Jeg ser på det som en trappetrinnsmodell, med tre alternativer:

• Du ordner alt på egen hånd i regnskapsprogrammet ditt.
• Du ordner det meste på egen hånd i regnskapsprogrammet ditt. Regnskapsfører hjelper deg f.eks. litt med bankavstemming når du står fast, å legge inn ansatte for første gang, kontrollere momsoppgaven før innsending.
• Noen gjør alt for deg i et regnskapsprogram, hvor du kan logge deg inn og følge med på rapportene og utviklingen.

Noen snakker om at det skulle vært påbudt med regnskapsfører. Jeg hadde heller gjort det forbudt å ha regnskapsfører de første 3 årene i en bedrift.

Når bør du benytte deg av regnskapsfører?

Vetle mener at du bør det i to situasjoner:

• Når selskapet er fullbooket, og kapasiteten man frigjør ved å sette vekk regnskapet gir mer penger i kassa enn regnskapsføreren koster.
• Når man innser at man ikke vil/kan føre regnskapet selv, eller er i ferd med å miste kontrollen over det.

Hvem bør gjøre regnskapet selv?

Hvem mener du at tjener på å gjøre regnskapet selv, og hva er noen av fordelene med det?

Alle. Jeg mener at alle tjener på å føre regnskapet sitt selv, spesielt i oppstartsperioden. Altså, det er nesten galematias å ikke gjøre det selv. Noen snakker om at det skulle vært påbudt med regnskapsfører. Jeg hadde heller gjort det forbudt å ha regnskapsfører de første 3 årene i en bedrift.

For tenk deg om! Når du starter opp har du som regel lite kapital, men mye pågangsmot og en god del tid. Du har svette-likviditet, som det kalles. Du kan jobbe og stå på, for du brenner for prosjektet ditt! I denne tiden er bedriften som et nysådd frø, og det gjelder å passe på den.

Enhver bedrift er jo avhengig av det samme: Omsetning. Uten omsetning, ingen bedrift. Og i en skjør oppstartsfase: Hva kommer til å skape mest omsetning: 50 000 kr i markedsføringsbudsjett eller 50 000 kr i honorar til Bilagsførerne AS?

Hva kan du enklest klare selv? Å kjøre en A/B split-testet markedsføringskampanje på tvers av Linkedin, Instagram, Facebook, som leder til en optimalisert landingsside med FB-pixel for remarketing? Eller å trykke «Jeg har kjøpt noe» og velge «telefon» på Telenor-fakturaen?

Råd: Prioriter det som er viktigst for ditt foretak!

Det handler om prioriteringer, med andre ord? Å prioritere det som gir mest nytte for minst mulig kostnad?

Ja, nettopp! Dette er en no-brainer, og dette er mitt poeng: I denne oppstartsfasen er vi avhengig av å gjøre ting riktig. Hver krone teller, og desto raskere man kan gjøre bedriften lønnsom, desto raskere kan man begynne å ta ut lønn, bekymre seg mindre, sove bedre, være mindre sur på samboeren. Kjenner noen seg igjen her?

Her er cluet: Dette er eksempler på informasjon du må ha med det samme:

• Beregningene dine er feil: Du taper penger på prosjekt A!
• Men prosjekt B går så det griner!
• Du har feilbudsjettert varekostnaden din!

Alt dette – og mye mer – er ferskvare! Du må vite det nå! Ikke om 2-4 måneder i en e-post fra Bilagsførerne AS: «Du, januar og februar gikk dårlig. Her er resultatrapporten. Underskuddet er på 45 000 kr for terminen mot budsjettert overskudd på 10 000 kr.»

Det underskuddet hadde DU sett var iferd med å akkumulere seg allerede 20. januar, og innen 1. februar hadde du gjort endringer. Dersom du bare satt på tallene selv. For her er kickeren:

Man må eie tallene sine selv i oppstartsfasen!

Hvorfor? Fordi ingenting blir ikke som man tror! Du kommer til å tjene mer enn du forventet noen steder, tape eventyrlig på «sikre prosjekter», kalkyler kommer til å vise seg å være helt feil. Sånn er det bare!

Det er en del av læringsfasen. Og det er du som må lære av dette, for det er din bedrift. Ikke regnskapsføreren din sin. Det ligger så mye uvurderlig og kritisk informasjon i et regnskap at jeg forstår knapt at små bedrifter våger å sette det ut i oppstartsfasen.

Gleden ved regnskapet – den finnes!

I tillegg til å være regnskapsfører og revisor, er du også bedriftsrådgiver. Det virker unektelig som du har et genuint ønske om å hjelpe folk. Når koser du deg mest på jobb? Med kaffe og føring av bilag; med overtidsmat og fristen for årsregnskap; som rådgiver for vordende gründere, eller noe helt annet?

Takk, det var hyggelig å lese! Og det stemmer på en prikk: Jeg elsker å hjelpe mennesker, og jeg forsøker å være så generøs som mulig med både betalende kunder, og de som bare følger meg på sosiale medier.

Etter å ha jobbet i den tradisjonelle delen av regnskapsbransjen i flere år, fokuserer jeg nå på Regnskapshjelpen – tjenesten vår for gründere som fører regnskap selv. Og det liker jeg veldig godt.

De føler seg bedre, smiler, og du kan bokstavelig talt se skuldrene deres synke 20 cm når de ser at de kommer til å fikse regnskapet selv likevel – selv om de var i ferd med å gi opp.

Jeg har hatt samtaler med mange gründere der de nesten er på gråten over hvordan alt er kaos, regnskap er umulig og de føler seg dumme... Men så får vi fikset det sammen – kunden, jeg og kollegaene mine! Det er gøy å få lov til å gjøre deres hverdag bedre. Fjerne regnskap fra listen over bekymringer. Det er magisk :-)

Ja, det ligger mye magi i enkelthet. Takk for praten, Vetle!

Hvis du ønsker å komme i kontakt med Vetle, kan du kontakte ham via Sjekk Regnskapet.

Vanlige spørsmål

Skrevet av

Espen

Jobber med ordlegging i Fiken. Favoritt Seinfeld-episode: The Sniffing Accountant.