Det ble så tydelig at det jeg gjør er en «ordentlig jobb», og at jeg faktisk kunne skape min egen karriere. Jeg husker det var både skummelt og gøy å levere arbeider til de første kundene. Den følelsen har jeg enda, men det er ikke like skummelt som i starten.
Filmskaperen som glemte å slå på mikrofonen, snekkeren som glemte fradrag for ekstra passasjer, eller teaterinstruktøren som ikke tenkte på pensjonssparing: Vi blir dyktigere og mer erfarne med årene, og skulle ofte ønske at vi kunne gå tilbake å gi oss selv råd. Det kan vi ikke, men vi kan gi råd og tips til andre, og slik hjelpe dem til en enklere arbeidshverdag.
Ved å snakke med våre brukere, og la dem presentere seg selv og det de brenner for, ønsker vi å gjøre nettopp det (gi råd og tips), samtidig som vi gir et innblikk i hvordan det er å drive eget foretak.
Denne gangen har vi snakket med Katarina Caspersen. Katarina jobber med scenografi for teater, dans og film, i tillegg til illustrasjon og grafisk design.
Bakgrunn, oppstart og glede
Hei, Katarina! Kan du begynne med å si hvilken bakgrunn du har, og hva du arbeider med?
Hei! Jeg har en sammensatt bakgrunn: fra diverse kunstskoler, flere fine praksisplasser og Kunsthøgskolen i Oslo. Fra sistnevnte har jeg en bachelor og master i grafisk design & illustrasjon. På master tok jeg også spesialisering i scenografi. Mens jeg studerte hadde jeg praksisplasser: hos Blæst Design som grafisk designer, på Torshovteatret som scenografiassistent, og til slutt hos teaterkompaniet Vinge/Müller i Berlin, hvor jeg jobbet som maler og scenograf.
I dag jobber jeg som frilanser og har studio på Vålerenga. Jeg jobber med scenografi for teater, dans og film, i tillegg til illustrasjon og grafisk design. Det som går igjen i arbeidene mine, er at jeg jobber med historieformidling, og det å skape verdener – enten det er til et scenerom eller i en bok. Mitt viktigste arbeidsredskap er tegning. Jeg bruker digital tegning som scenografi. Ofte tegner jeg live; der og da på forestillinger. Denne type scenografi er alltid i bevegelse og er litt risky ettersom alle kan se hva jeg gjør hele tiden. Det gjør det ekstra spennende.
Jeg elsker variasjonen frilanslivet gir meg, og at jeg selv kan velge hva jeg vil jobbe med. Jeg føler meg veldig heldig som kan jobbe med det jeg elsker. Jeg får brukt mange sider av meg selv og føler jeg lærer noe nytt hele tiden.
Hva var det som gjorde at du valgte å starte eget foretak? Føltes det som er stort steg?
Jeg opprettet foretaket mitt mens jeg tok bachelor. På denne tiden hadde jeg laget et selvpublisert kunstmagasin som jeg solgte. Da var det greit å kunne fakturere. Jeg husker at det var både skummelt og gøy å levere arbeider til de første kundene. Den følelsen har jeg ennå, men det er kanskje ikke like skummelt som det var i starten.
Det ble så tydelig at det jeg gjør er en «ordentlig jobb», og at jeg faktisk kunne skape min egen karriere. Siden det er veldig mange designere som jobber frilans, har jeg lenge visst at jeg skulle ha et enkeltpersonsforetak. I starten var det ikke så mye å tenke på siden jeg ikke var mva-registrert. Men senere ble det plutselig mer å sette seg inn i, og derfor begynte jeg å bruke Fiken. Men økonomi er bare én ting. Det var like nytt for meg å planlegge prosjekter langt frem i tid, og bare det å venne seg til denne måten å leve på.
Hva er det beste med jobben din?
Det beste med jobben min er at jeg kan jobbe med så mye forskjellig. Hverdagen min kan se veldig annerledes ut fra uke til uke. Jeg jobber både i team med andre utøvere innen scenekunst og film der prosjekter kan vare over flere måneder, og det er uker jeg jobber alene fra studioet mitt med illustrasjon, der deadlines ofte er mye kortere.
I de siste to årene har jeg hatt en turneperiode for Den Kulturelle Skolesekken sammen med min kjæreste, designer og programmerer, Thor Merlin Lervik. Vi har utviklet en tegneworkshop for barn mellom 6-12 år, der barnas tegninger blir levende med hjelp av vårt dataprogram.
Denne workshopen har vært et fast holdepunkt hvert år som frilanser. Jeg synes det er godt å ha noen stabile prosjekter som jeg vet kommer, og så er de fleste andre prosjekter jeg har enten teaterprosjekter man søker midler til, eller diverse illustrasjonsoppdrag fra kunder.
Jeg elsker variasjonen frilanslivet gir meg, og at jeg selv kan velge hva jeg vil jobbe med. Jeg føler meg veldig heldig som kan jobbe med det jeg elsker. Jeg får brukt mange sider av meg selv og føler jeg lærer noe nytt hele tiden.
Jeg vil absolutt anbefale alle de som starter for seg selv å bli en del av et fellesskap.
Tips og råd til gründerne der ute
#1: Var det noe du gjorde i oppstarten av ENK-et ditt, som har gjort at du i ettertid har tenkt: «Herregud, så glad jeg er for det – der sparte jeg med selv mye arbeid!»?
Med mine litt over to år som frilanser føler jeg meg fremdeles i oppstarten. Når det er sagt, det beste jeg gjorde rett etter endt studie, var å bli med i et studiofellesskap. Vi var flere studenter som gikk ut samtidig fra Kunsthøgskolen og vi bestemte oss for å lage et studiofellesskap.
Vi deler tips og triks, og man har noen å spise lunsj med og ta en fredagspils sammen med iblant. Jeg har fått masse tips og hjelp fra de andre i studiofellesskapet, som på ulike måter har spart meg for veldig mye jobb. Deriblant tips til søknader, arrangementer å få med seg, regnskapsvansker og alt mulig annet. Jeg vil absolutt anbefale alle de som starter eget foretak å bli en del av et fellesskap.
#2: Var det noe du ikke gjorde, som du inderlig skulle ønske at du hadde gjort?
Jeg skulle jeg ønske at jeg ble fagorganisert tidligere. Dette har jeg vært kjempetreig med fordi jeg jobber innen mange forskjellige fagfelt, og derfor har jeg ikke visst helt hvor jeg skal fagorganisere meg. Nå har valget falt på Creo for min del.
Ofte får jeg bare en kjempestor lykkefølelse i hverdagen.
#3: Hvordan vurderte du risikoen ved å starte eget foretak – skrev du en forretningsplan? Hvis ja, har du noen råd til de der ute som synes det virker som en stor og vanskelig oppgave?
Gjennom hele studietiden fikk jeg høre at de fem første årene som frilanser blir økonomisk vanskelig for de fleste. Derfor la jeg til side noe av lånet mitt fra lånekassen for å kunne ha en buffer til jeg ble ferdig på skolen. Dette er jeg veldig glad for i ettertid og det gjorde det litt mindre skummelt å skaffe seg studio med en gang og satse på dette. I tillegg søkte jeg på oppstartsstipender fra Grafill og Kulturrådet, som også har hjulpet meg veldig.
Nå er jeg frilans på fulltid. Foreløpig stortrives jeg. Ofte får jeg bare en kjempestor lykkefølelse i hverdagen. Stort sett gleder jeg meg til å dra til studioet mitt i hverdagen og det er spennende å jobbe rundt omkring på diverse institusjoner. Dette er en fin livsstil med mye frihet, men jeg må jevnlig jobbe med det å kunne slappe mer av med usikkerheten som frilanslivet også innebærer.
#4: Når det kommer til rettigheter og plikter må man stå for mye selv som selvstendig næringsdrivende: Hvordan navigerte du i dette terrenget – hvor du må finne ut av alt fra sykepenger og forsikring, til feriepenger og pensjon?
Her er det masse som jeg fremdeles holder på å finne ut av selv. Feriepenger legger jeg til side fra foretaket utover året, pluss at jeg får noen arbeidsgivere iblant som utbetaler feriepenger til meg (dette er utenfor foretaket mitt).
I år har det vært ekstra spesielt å jobbe frilans på grunn av korona, spesielt jobbene mine innen scenekunst har det gått hardt utover. På grunn av korona har jeg fått kompensasjon for selvstendig næringsdrivende av NAV som følge av tapte inntekter. Det var veldig fint å få en krisepakke her.
Jeg følger spent med på hvordan kulturnorge takler denne tiden fremover. Ellers har jeg benyttet meg av diverse foredrag og podkaster. Podkasten Frilanslivet har noen fine episoder der de snakker spesifikt om dette med sykepenger, pensjon og slikt. Jeg liker godt å høre på andre folk snakke om sine erfaringer. Ulike fagorganisasjoner har jo også egne forsikringsordninger til sine medlemmer.
Jeg prøver å ta litt regnskap hver uke slik at det ikke hoper seg opp. Da er det også lettere å huske å legge inn alle små innkjøp man har gjort, som man sparer penger på. Regnskap er jo absolutt ikke min sterkeste side, så jeg er glad for å ha et program som gjør mye for meg.
#5: Hvilke rutiner har du med hensyn til regnskapsføring i det daglige? Og har du noen anbefalinger á la: «Gjør dette!» og «Gjør ikke dette!»?
Jeg prøver å ta litt regnskap hver uke slik at det ikke hoper seg opp. Da er det også lettere å huske å legge inn alle små innkjøp man har gjort, som man sparer penger på. Regnskap er jo absolutt ikke min sterkeste side, så jeg er glad for å ha et program som gjør mye for meg.
Jeg bruker også Fiken sin app på mobilen til å ta bilder av kvitteringer. Den er kjekk, da mister jeg ikke kvitteringer. Hvis det er noe jeg lurer på med skatt og slikt, har jeg enten brukt Fiken sin chat (hvis det er noe i Fiken spesifikt jeg lurer på) eller tatt en telefon til skatteetaten for hjelp. Jeg har i hvert fall bare snakket med hyggelige folk hos Skatteetaten, som vet å gi info i små teskjeer til meg.
Et arbeid du er stolt av
Helt til slutt: Kan du vise oss et arbeid eller et prosjekt du er spesielt fornøyd, og fortelle litt om det?
Jeg har lyst å vise et av mine nyeste scenografi-arbeider for en danseforestilling. Forestillingen heter Fractura og ble vist i Orangerie Theater i Køln, i juli og november 2020. Scenografien består originalt av live-tegninger jeg gjorde på scenen, men på grunn av korona ble det forandring i planene, og vi lagde en ferdig innspilling av tegningene. Forestillingen er produsert av teaterkompaniet WEHR51, av Andrea Bleikamp og Rosi Ulrich.
Stykket handler om danseren på scenen, Bibiana Jiménez, og hennes livshistorie. Fractura skildrer hennes reise fra Colombia/Sør-Amerika til Tyskland/Europa. I en alder av 40 avslutter mange dansere uunngåelig karrieren sin, og Bibiana har opplevd ganske mye skader, smerter og brudd som har etterlatt arr både på utsiden og innsiden. Dels gjennom vold, selvpåført eller utøvd av andre.
Stykket er en reise gjennom de emosjonelle og fysiske skadene til en kvinne og danser, som til tross for smerter ikke kan gi opp dansen. Jeg jobbet tett med Bibiana med mine live-tegninger som understreker hennes gnistrende personlighet. Med live-tegning blir jeg koblet på bevegelsene og følelsene hennes. Jeg ser kun på henne og omgivelsene hun er en del av mens jeg tegner. Jeg tegner på kroppen hennes og alt rundt henne. Fractura er en fantastisk produksjon å være endel av. Jeg gleder meg til å reise tilbake til Køln på besøk, en gang i fremtiden.
Hvor kan de som vil vite mer om deg og ditt arbeid finne mer informasjon?
Jeg har en hjemmeside: www.katarinacaspersen.no, hvor det ligger ute ferdige arbeider pluss kontaktinfo. Og min instagram @caskas. Der legger jeg ut både prosessbilder og ferdige arbeider. Jeg blir veldig glad når folk sender meg en melding!
Skrevet av
Espen
Jobber med ordlegging i Fiken. Favoritt Seinfeld-episode: The Sniffing Accountant.