Hva er Åpenhetsloven og hva kreves av deg

Åpenhetsloven skal sikre at de som jobber med produksjon av varer og tjenester har gode arbeidsforhold, og at deres grunnleggende menneskerettigheter ikke blir brutt. Loven pålegger store selskaper å offentliggjøre hvordan de håndterer disse kravene, for slik å bedre situasjonen der det trengs.

~~Innhold blir injisert her. Denne skal ikke vises.~~

Åpenhetsloven 2022

Åpenhetsloven tredde i kraft 1. juli 2022. Du finner hele teksten hos Lovdata: Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Her defineres både grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold:

Med grunnleggende menneskerettigheter menes de internasjonalt anerkjente menneskerettighetene som følger av blant annet FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter fra 1966, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter fra 1966 og ILOs kjernekonvensjoner om grunnleggende rettigheter og prinsipper i arbeidslivet.
Med anstendige arbeidsforhold menes arbeid som ivaretar grunnleggende menneskerettigheter. Dette inkluderer helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, og som gir en lønn man kan leve av.

Hvilke bedrifter gjelder Åpenhetsloven for

I lovteksten står dette om hvem Åpenhetsloven gjelder for:

«Loven gjelder for større virksomheter som er hjemmehørende i Norge, og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge. Loven gjelder også for større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge, og som er skattepliktige til Norge etter norsk intern lovgivning.»

Aksjeloven definerer store selskaper som:

Allmennaksjeselskaper
Regnskapspliktige selskaper med aksjer, andeler, grunnfondsbevis eller obligasjoner notert på børs, autorisert markedsplass eller tilsvarende regulert marked i utlandet, og
Andre regnskapspliktige dersom det er fastsatt i forskrift gitt av departementet – selskaper som ikke er små selskaper.

Små selskaper er regnskapspliktige selskaper som ikke faller inn under de tre eksemplene over her, og som på det aktuelle tidspunkt ikke overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:

70 millioner kroner i salgsinntekt
35 millioner i balansesum
Over 50 ansatte, i gjennomsnitt i løpet av regnskapsåret

Det opplyses også: Morselskaper regnes som større virksomheter hvis vilkårene er oppfylt for mor- og datterselskaper sett som en enhet.

Hva må bedriftene gjøre

Store selskaper som må forholde seg til Åpenhetsloven er pliktig til å gjennomføre det som kalles aktsomhetsvurderinger, både innad i selskapet, med hensyn til sine forretningspartnere, og i det som kalles leverandørkjeden, som defineres slik:

Med leverandørkjede menes alle leverandører og underleverandører som bidrar med varer eller tjenester til en virksomhets produksjon eller leveranse – fra råvare til ferdig produkt.
Med forretningspartner menes enhver som leverer varer eller tjenester direkte til virksomheten, men som ikke er en del av leverandørkjeden.

Aktsomhetsvurdering Åpenhetsloven

Hva som menes med aktsomhetsvurderinger er grundig beskrevet i loven. Her har vi forsøkt å forenkle punktene litt. Selskapene skal:

Inkludere krav/veiledning i bedriftens retningslinjer som motvirker brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. I loven er dette punktet formulert slik: «Forankre ansvarlighet i virksomhetens retningslinjer.»
Finne ut om driften av selskapet har ført til, eller kan føre til, brudd på grunnleggende menneskerettigheter og krav om anstendige arbeidsforhold. Dette gjelder ikke bare i selve driften av selskapet, og i produksjonen av det som lages/tilbys, men også om leverandører og/eller partnere kan knyttes til denne typen brudd.
Innføre tiltak som hindrer at brudd på punkt 2 skjer/ikke skjer igjen.
Opplyse de det gjelder/de det er relevant for, om informasjonen angående punkt 2 og 3.
Sørge for samarbeid, gjenoppretting og erstatning der dette er påkrevd.

Til slutt står det dette om aktsomhetsvurderinger:

Aktsomhetsvurderingene skal utføres regelmessig og stå i forhold til virksomhetens størrelse, virksomhetens art, konteksten virksomheten finner sted innenfor, og alvorlighetsgraden av og sannsynligheten for negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Åpenhetsloven redegjørelse

Bedriften skal publisere resultatet av aktsomhetsvurderingene i en redegjørelse på sin nettside. Dette dokumentet skal oppdateres og offentliggjøres innen 30. juni hvert år, og ellers når det er nødvendig.

I styrets årsberetning (som er et vedlegg til årsregnskap for større selskap) skal man opplyse om hvor man kan finne redegjørelsen, altså for eksempel at den finnes på nettsiden til bedriften.

Hvem kan kreve informasjon om Åpenhetsloven

Hvem som helst kan ta kontakt med en bedrift og etterspørre informasjon som viser at bedriften utfører arbeidet Åpenhetsloven krever.

Alle bedrifter har plikt til å gi de opplysningene både myndigheter og privatpersoner etterspør. Den/de som etterspør infomasjonen må etterspørre den skriftlig, men informasjonen etterspørres kan gis både skriftlig og muntlig, innen en fastsatt frist.

Det spesifiseres derimot at et krav om informasjon kan avslås hvis:

kravet ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å identifisere hva kravet gjelder
kravet er åpenbart urimelig
den etterspurte informasjonen gjelder opplysninger om noens personlige forhold
den etterspurte informasjonen gjelder opplysninger om tekniske innretninger og fremgangsmåter eller andre drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den opplysningene angår.

Dersom krav om informasjon er rimelig og gyldig, skal bedriften overlevere den etterspurte infomasjonen innen 3 uker. Hvis det er for liten tid, skal den som har etterspurt infomasjonen opplyses om dette skriftlig, og få vite når informasjonen kan ventes.

Hvem har ansvaret for Åpenhetsloven

Det er Forbrukertilsynet som har ansvaret for at Åpenhetsloven overholdes. I lovteksten står det:

«Forbrukertilsynet skal gjennom generelle opplysninger, råd og veiledninger arbeide for at reglene i loven og vedtak i medhold av loven blir fulgt.»

Forbrukertilsynet kan uføre kontroller og etterspørre informasjon både på eget initiativ og på etterspørsel fra andre. Mens det er Forbukertilsynet som har ansvar for at Åpenhetsloven følges, er det Markedsrådet som behandler eventuelle klager på det Forbrukertilsynet vedtar.

Markedsrådet er en klageinstans for vedtak som Forbrukertilsynet gjør med utgangspunkt i markedsføringsloven.

Hvordan overholde Åpenhenhetsloven

Det enkleste og viktigste bedrifter kan gjøre for å forhindre at de bryter Åpenhetsloven, er å gi ledelsen og ansatte en en grundig forståelse av lovens krav og målsetning. Dette kan for eksempel gjøres ved å holde opplæringsprogrammer, spesielt for de som jobber direkte med nevnte leverandørkjeder og forretningspartnere.

Er bedriften underlagt Åpenhetsloven, er et av kravene at man skal ha interne retningslinjer som retter seg etter Åpenhetslovens krav, inkludert rutiner for aktsomhetsvurderinger. Disse vurderingene bør kartlegge og vurdere risiko relatert til menneskerettigheter og arbeidsforhold i hele virksomhetens drift og leverandørkjede.

Effektiv rapportering og kommunikasjon er også essensielt, og bedriften bør utarbeide tydelige rapporteringslinjer for hvordan ansatte kan rapportere mulige brudd på retningslinjene. Det er også avgjørende med etablering av rutiner for kontinuerlig overvåking og revisjon, slik at bedriften kan gange opp ting som er er problematisk.

Hva skjer hvis en bedrift bryter Åpenhetsloven

Forbrukertilsynet kan vedta både forbud og påbud for å sikre Åpenhetsloven overholdes. Dersom bedriften ikke retter opp det myndighetene krever, kan bedriften få bot/bøter (upopulært kalt tvangsmulkt). Boten kan være både en engangssum eller for eksempel en dagsbot som gjentar seg til kravet om utbedring blir innfridd.

Dersom et brudd på Åpenhetsloven gjentar seg, kan den ansvarlige i bedriften få det som kalles et overtredelsesgebyr. Dette betyr at fysiske personer – i motsetning til juridiske personer – kan bli ilagt dette gebyret for forsettlige eller uaktsomme overtredelser:

«Ved fastsettelse av gebyrets størrelse skal det legges vekt på overtredelsens grovhet, omfang og virkninger.»

Åpenhetsloven engelsk

På engelsk heter Åpnehetsloven The Transparancy Act. Det kalles også The Norwegian Transparancy Act. I en uoffisiell oversettelse oversetter Lovdata hele navnet på loven som Act relating to enterprises' transparency and work on fundamental human rights and decent working conditions.