Kultur

Tre ganger ti tusen hurra!

På bildet under her har vi akkurat fått vite at kunde nummer 30 000 har registrert seg hos oss. Stor stas! Vi er selvfølgelig veldig glade, men vi kjente også på en kollektiv, skrekkblandet fryd. På forhånd hadde vi nemlig bestemt oss for å kjøpe hva-enn det er kunde nummer 30 000 selger.

En ting var vi tydelivis sikre på: Vi må ut i gangen!

Skulle vi kjøpe skoing av Fikens ikke-eksisterende hester? Skulle en skuespiller sette opp Vente på Godot inne i safen? Eller hadde vi gått på en sprek smell: Yoga-timer på toppen av styrketreningen vi allerede svetter oss gjennom to ganger i uken?

Alle har en stemme

Kunde nummer 30 000 registrerte seg hos oss en tirsdag i slutten av mars, og etter en kjapp titt i systemet, viste det seg å være Fredrikke Larssen – sanglærer. Det var moro i cirka sju sekunder – så ble det veldig stille, mens alle tenkte for seg selv:

  • Herregud! Skal kollegane mine høre meg synge?! (Nesten alle syntes det fremstod som ubehagelig)
  • Skal Fikens følgere høre oss synge? (Majoriteten så temmelig mørkt på dette)

Men først: Ville sanglæreren gi oss timer? Det måtte vi selvfølgelig finne ut av før vi kunne begynne å gru-glede oss til å la stemmebåndene våre vibrere i 30 000-takt. Bendik, som seg hør og bør, tok ansvar: Han fant Fredrikkes telefonnummer, satte seg ved langbordet og ringte henne opp.

Fedrikke var i ferd med å sende ut sin første faktura fra Fiken da Bendik ringte.

Happy Together

Etter å ha presentert seg selv og Fiken, og fortalt Fredrikke at hun var vår kunde nummer 30 000, spurte Bendik: «Ja, så hva arbeider du med, egentlig?» Han visste jo dette, men et sted må man begynne. Etter å ha fått det forventede svaret, sa han: «Flott! Da vil Fiken gjerne kjøpe sangtimer av deg! Lar det seg gjøre? Tar du turen fra Tønsberg?» Det ble latter fra begge sider, og de ble enige om å avtale detaljene nærmere via e-post. Men sangtimer skulle vi da absolutt få!

Forrige uke var Fredrikke her, og vi forsøkte å gi henne ren musikk for pengene. Først fikk alle individuelle sangtimer, så fremførte vi «Happy Together» (av The Turtles). Korfremføringen, som den individuelle undervisningen, var i høyeste grad preget av latter og god energi (selv om Fredrikke gjentatte ganger etterlyste mer energi!). Jeg skal ikke uttale meg om hvor pedagogisk det var å utnevne tre av oss til solister, men disse tre har ikke snakket om annet siden.

Nå lurer du kanskje på hvordan det høres ut når Fiken stemmer i, men det må du i så fall bruke fantasien for å finne ut av. Hvorfor? Fordi noen forretningshemmeligheter rett og slett er for gode til å deles.

Stillbilde av stor kunst (video kun til privat bruk).

Antagelser er ikke sannheter

Det helt klart mest interessante ved denne sangdagen vår, var at før den individuelle undervisningen gikk vi alle rundt med en følelse av å være krøtter på vei til slakteriet: med våre sure toner som fellende bevis, var det ingen tvil om hvilken dom som ventet oss. Men hva skjedde? Jo, etterhvert som vi ble ferdige – én etter én –  gikk vi opp og ned gangen, glisende, som om alle akkurat hadde fått en telefon fra Hamar. «Herregud, så gøy!» var alle enige om. Og inne på Slack fikk de som ikke var på kontoret denne dagen klar beskjed: «Dere skulle vært her! Dere gikk glipp av noe fantastisk!»

Rune Peter gjorde en svært god figur, som det heter.

Og hvis jeg skal vri dette over på regnskap i to sekunder – og det skal jeg selvfølgelig – så minner dette litt om tilbakemeldingene vi får fra mange av kundene våre. De er sikre på at regnskap er traurig, tidkrevende og komplisert, så prøver de Fiken, og skriver denne typen anmeldelser:

Sangen om Fiken og kundene

Jeg tror vi trygt kan konkludere med at både Fredrikke og Fiken hadde en utmerket Happy Together-dag på jobb denne fredagen. For oss var det en glede fra begynnelse til slutt: ikke bare fikk vi møte og omgåes én av våre kunder – som samlet Fiken-tropp kom vi også styrket ut av denne stjernekampen. Det er tross alt bare blant venner man tar sjansen på å drite seg så kraftig ut som man kan gjøre med sang – synger – har sunget.

Fredrikke viser vei: «Oppover!»

Og som dere sikkert har skjønt – vi storkoser oss med ting som dette: Vi storkoser oss når vi lurer daglig leder til å tro at det nye designet er utsatt på ubestemt tid; vi storkoser oss når vi oppretter grupper og overøser kollegaer med godteri; vi storkoser oss med aprilsnarr, og vi storkoser oss altså når vi kan komme nærmere dere.

For alt i alt er det veldig enkel matte: Grunnen til at vi får lov til å jobbe med Fiken hver dag, er nettopp dere – kundene våre. Dette arbeidet gir oss enormt mye glede, og vi prøver derfor å gi noe ekstra tilbake til dere når vi kan. Da vi nådde 20 000 LikesFacebook, kjøpte vi dette arkadespillet fra Emubee – en av våre kunder. Nå kjøpte vi sangtimer. Hva som blir neste tall, og neste kjøp eller sprell, det vil tiden vise – men noe blir det!

Yoshi's House i Fikens gang: Spill et spill og syng en sang!

Vi vant! (ifølge Aleksander)

Mens Fredrikke pakket sammen keyboardet sitt og gjorde seg klar til å dra, spurte Magnus henne: «Er dette det verste du har vært med på?» Hun lo og forklarte: «Dette er jo jobben min... Og jeg har helt klart hørt mye verre.» Til hvilket Aleksander utbrøt: «Der kom'n! Det var den jeg vente på! Har hørt verre! Seier!»

Seier eller ikke: Vi vil rette en gedigen takk til Fredrikke, som stilte opp og ga oss en opplevelse vi kommer til å snakke om i mange år fremover. Og en like stor takk til de 29 999 som kom før henne. Mange har også kommet til etter henne – noe som gjør oss glade, stolte og håpefulle. Takk.

Author image

Om Espen Stokke

Historieforteller.
Du abonnerer nå på Regnskap – helt enkelt. Tanker og tips rundt enkelt regnskap rett i innboksen din!