Kultur - det vi alle har et forhold til. Som ledere noe vi forsøker å forme, som ansatte noe vi opplever, som gründere noe vi liker å tro at vi er unike på. Likevel ofte noe helt annet enn kjerneverdiene - gjerne trykket ut på kopper, t-skjorter og plakater som om dette er noe vi konstant trenger en påminnelse om.

Dette er historien om da Fiken ble kastet ut. Om leiekontrakten som ble sagt opp på kort varsel. Fra fine, moderne, lyse lokaler til - vel noe helt annet. Tenk sykehuskorridor fra sekstitallet - ledig i påvente av rivingstillatelse. Midt i blinken for ett gründerselskap der de ansattes trivsel og motivasjon er det viktigste vi har.

  • Flytting midt i sommerferien. Lokalene mangler kjøling. Da var det bare å håpe at det ikke ble altfor varmt i Oslo i sommer.
  • Ment som en midlertidig løsning. To uker før flytting var jeg derfor veldig glad over å kunne presentere det som skulle bli de permanente lokalene. To dager før flyttingen måtte jeg informere om at prosessen hadde skåret seg.

Hva gjør man som leder? Avbryter ferien for å lede som best det lar seg gjøre? Vil ikke det bare gjøre ting verre? Jeg lot det stå til. Jeg satt 100 mil unna og tenkte på den berømmelige hoppkanten. Det var 30 grader ute og omtrent det samme på alle kontorene. Ikke det beste utgangspunktet for et bra svev. Starten var lovende.

Det er ikke helt klart...

Jeg hadde i det minste laget en romfordeling. I Fiken har vi en Dymo-maskin. Det begynte som en spøk - ingen ansatte får låne den uten daglig leders eksplisitte samtykke. Ihvertfall ikke til tull og tøys. Magnus skulle merke alle dørene. Med Dymo-maskinen. Det ble litt tull og tøys.

Att vara king på roaden...

Svensk sitat. Andreas og Henrik bak døren ble raskt til Andy och Henke. Et par timer senere ny melding på slack.

Kontordør...

Kan ikke stoppe der. Første dag i de nye kontorene. "Vill ha dig i mörkret hos mig. Tiden den stannar när vi rör vid varann." Full guffe. Dansing nedover gangen. Det ble en greie. Helt av seg selv. Label på kontordøra ble til tema inne på kontoret ble til flere vil være med etterfulgt av vi må selvsagt lage en konkurranse.

Skjermbilde fra Fiken som viser frister for Fiken AS

Jeg kunne ha fortsatt. Om hvordan lokalene ikke har eget toalett/dusj. At vi har nøkler til et byggekontor der vi kan låne. Om hvordan også det ble en greie.

Kontordør... Kontordør...

En knapp ble til flere knapper. Flere knapper ble til ukas knapp. Joakim syntes veggene var litt triste. Og freste ut 25 meterhøye figurer med figurene våre. På plass tre dager etter at vi flyttet inn.

Figurer

Dette kan virke som morsomme, litt banale og tilfeldige historier. Samtidig blir det ikke viktigere enn dette. Ja, Fiken har fått 25.000 kunder på tre år, ja - vi går med overskudd og ja - vi er en av få tech-selskaper som har lykkes. Det skyldes ikke strategier, målkort eller kopper med påtrykte verdier. Som gründere skal vi være noe udefinerbart, noe som har mye med stolthet å gjøre, noe som vokser innenfra og ut. Det er noe du aldri kan styre, og bare av og til fasilitere. Noe som skjer om du lar mennesker være mennesker - unike og ikke "profesjonelle." Eller: Kontroll er noe man får om man tør slippe den. Sånn bygger man kultur. "Åh jag lättar jag flyger jag svävar fram - låt det aldrig ta slut."

We like to party...
Author image

Om Bendik Gill Bakken

Medgründer og daglig leder i Fiken. Liker enkle ting som entrepenørskap og regnskap.
  • Oslo
Du abonnerer nå på Regnskap – helt enkelt. Tanker og tips rundt enkelt regnskap rett i innboksen din!