Få ting er vel så klisjébelagt som runde tall.
- «40 er det nye 30»
- «Det er bedre enn alternativet»
- «40-årskrisa!»
- «Heretter går det bare...»
Bendik heter jeg. Daglig leder og en av gründerne i Fiken. Og ja: Jeg fyller 40 i dag. Og nei: Jeg hadde ingen anelse om hva som ventet meg da jeg troppet opp på kontoret.

Hoppeslott. Og jeg som alltid har snakket om Fiken-borgen. Artig – veldig artig. Som seg hør og bør ble det en fin samling rundt slottet. Hopping, knipsing og spøking. Så var det tilbake til arbeidet, tenkte jeg. Vi er tross alt inne i en intensiv periode. Kanskje vårt største prosjekt i Fiken til dagens dato: Nytt design. Gjennomgang og tilpasning av alle skjermbilder i Fiken. Mange meninger. Skal testes i alle varianter av nettlesere. Avhengigheter mellom funksjoner – får ikke sluppet årsregnskap før nytt design er klart. Og vi ligger på etterskudd. Tror jeg.
Logger
meg
på
Fiken.
Skjønner
ingenting:

Det nye designet er ute. Sjekker en gang til. Sjekker to ganger. Sjekker tre ganger. Må være i testmiljøet. Nei – det er virkelig i produksjon. Sjekker fire ganger. Spør en utvikler. Latter. Latter nedover gangen. Det nye designet er ute. Dugnad. Kveldsjobbing. Alle har stått på. Fikens største prosjekt. Tror jeg er ganske hands on på det som skjer – men har ikke skjønt en dritt. Her snakker vi maaange timer. Vet egentlig ikke helt hva jeg skal si. Det går noen minutter før det synker inn. Takk. Uendelig mange takk.
Så lurer du kanskje på: Hvorfor forteller jeg egentlig denne historien? Dårlig skjult selvskryt? «Se på Fiken – noe slikt kunne bare skjedd hos oss.» Vel. Når noe sånt skjer, så begynner i hvert fall jeg å tenke. Hva sier dette egentlig om oss? Som mennesker, kolleger og ansatte? Om kultur og identitet? Her følger noen punktvise tanker om akkurat det:
- I Fiken er det viktig at ting betyr noe. Mer spesifikt: At ting betyr noe for kundene og for oss. Men om en utvikler brenner for en funksjon, så er det et sterkt nok argument i seg selv. Motivasjonen og drivkraften kommer da innenfra. Og vi liker rett og slett å gjøre andre glade. Det er en kraft det snakkes veldig lite om i jobbsfæren.
- Det nye designet er altså en jobb som har vært gjort uten at jeg har fått det med meg. Det betyr at den har vært gjort ved siden av ordinære arbeidsoppgaver. Det har vært en dugnad som absolutt alle har vært med på. Alle (utenom jeg, åpenbart) har arbeidet mot dette konkrete målet, og slik ble (og blir) helheten større enn summen av delene. Å jobbe sammen med noen der målet er større enn oss alle – ja, det er rett og slett utrolig motiverende.
- Du tenker kanskje at dette er noe som skjer fordi vi er av de start-upene som jobber fra morgen til kveld. Men det stemmer ikke. Dette er noe som har skjedd fordi vi er en av de start-upene som ikke oppfordrer, eller forventer, at de ansatte å jobbe til de blør ut av ørene.
- Å lykkes handler om å skjønne hva som er viktig. Å skjønne hva som er viktig handler om å se det store bildet, og jeg tror flere både små og store selskaper har noe å lære av å gjøre hverdagene så bra som mulig – det er som kjent de det er flest av her i livet. Da får du overskudd til unntaket som er den store festen. Eller det nye designet.
- Den største verdien i alle selskaper, er kultur. Kulturen i Fiken er summen av oss alle, og vår felles historie. Den er større enn regnskapet, måltallene og prosessene. Jeg tror også dette er noe flere burde legge vekt på: Helheten og lagspillet. Samme om de er jobbsøkere, investorer eller kunder. Og still de enkle, og ofte banale, spørsmålene, om du vil skjønne noe om et selskap. Ditt eget eller andres. Og vit at de færreste faktisk gjør det. For eksempel: Hva gjør vi, og hvorfor gjør vi det?
- Kultur er selvforsterkende og selvorganiserende. Denne historien hadde ikke blitt til uten at vi i Fiken hadde hatt noe eget og unikt (slik vi selv oppfatter det, vel og merke). Ingen 'normale' arbeidstagere jobber frivillig på kveldstid for å lage en slik gave (både hoppeslott og nytt design). Samtidig er dette en historie som vil leve i Fiken, og er med på å prege oss videre. Dette er en prosess du ikke kan styre som leder. Eller ansatt. Men du kan bli med på reisen, og du kan nyte den.
- Alt i alt er dette selvsagt min måte å si TUSEN MILLIONER TAKK på. Dette kunne ikke ha skjedd mange steder. Men det skjedde her.
